September-oktober er en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashana (nyttår), Yom Kippur (forsoningsdagen), Sukkot (løvhyttefesten), Shmini Atzeret (folkemøtet på den åttende dagen) og Simchat Torah (Torah’ens gledesfest). Denne hellige perioden representerer forskjellige sykluser i menneskenes liv og deres forhold til medmennesker, naturen og Gud. Det er i denne tid, ifølge jødedommen, at menneskets skjebne blir formet.
Onsdag kveld 1. oktober innledes helligdagen Yom Kippur som varer i 25 timer. Yom Kippur er den helligste dagen i året – dagen da vi står nærmest Gud og det innerste av våre egne sjeler. Dette er forsoningsdagen:
«For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder,
så I blir rene for Herren for alle eders synder.» (3.Mosebok 16:30)
Yom Kippur er fastsatt i Toraen (3. Mosebok 23:26-28 og 16:30). På denne dagen ble Det aller helligste i Tempelet åpnet, og ypperstepresten, Kohen Gadol, gikk inn etter 7 dagers forberedelse. I bønnebøkene bruker vi i dag den samme bønnen som han leste da han kom ut fra Det aller helligste. Vi har også̊ en spesiell bønn, kalt Neila (avslutning), som ble lest når dørene i Tempelet ble stengt ved solnedgang.
Etter Tempelets ødeleggelse ble Yom Kippur flyttet til synagogen. Vidui, bekjennelsen som ypperstepresten leste i Tempelet, blir nå lest av alle i synagogen. Før vi jøder kan glede oss over det nye året, er vi pålagt å bruke de første ti dagene til å gjøre opp et moralsk regnskap og foreta en moralsk rensing. Ni dager har Gud avsatt til menneskene for at de skal tilgi synder seg imellom og én dag for å få tilgivelse for synder mot Gud, dagen er Yom Kippur. På denne dagen gir Gud menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir innskrevet i «Livets bok» for det kommende året.
Ingen annen nasjon har moralsk forsoning som tema for sin helligste dag. Vi jøder som er etterkommere av våre forfedre som var slaver i 431 år i Egypt, har ikke lov til å lukke øynene for dagens slaveri, andre grusomheter og folkemord som foregår i vårt nærområde mens verden tier om det. Ingen snakker lenger om folkemordet i Sudan, mot kurderne og de øvrige urbefolkningene i Midtøsten. Ingen våger å snakke om millioner av fremmedarbeidere under slaveforhold i terrorstaten Qatar og andre land. Stormaktene prøver forgjeves å lede vår oppmerksomhet bort fra denne virkeligheten ved å peke på jødene og Israel.
Siden 1200-tallet står Yom Kippur også for minnet om forfølgelsen av jødene, og dagen fikk fra da av et enda mer alvorlig preg. Dagen er spesielt relevant i våre dager: Det foregår en tsunami av jødehat etter oktobermassakren som Hamas utførte på uskyldige jøder. Vi kan ikke tillate oss å sove.
På denne Yom Kippur må vi be for Israel og jødene som er under konstant trussel om utryddelse enten de bor i Israel eller i andre deler av verden.
Vi må be for minoritetene i Midtøsten og for våre kristne brødre, som blir forfulgt og myrdet uten at det skaper noen overskrifter.
Vi må be for fremmedarbeiderne i terrorstaten Qatar, for befolkningen i Sudan som drepes og sultes år inn og år ut uten at noen bryr seg nevneverdig.
Vi må ta med i vår bønn våre brødre i Gaza og andre steder i den islamske verden; de er utsatt for en grusom voldsspiral.
La oss praktisere vår egen Yom Kippur som et verktøy til å øke medmenneskeligheten i verden.
La oss sammen be om at alle mennesker må få høre lyden av shofaren fra gudstjenesten og skjønne at de ikke er alene.
Måtte Israels Gud, kjærlighetens, barmhjertighetens og forsoningens Gud være med dagens ofre for verdens ondskap og beskytte dem.
All velsignelse til alle sammen.
