I nyhetene fra Gaza leser vi at ledelsen i Hamas krever at Israel skal forsyne dem med pustemaskiner til hjelp i kampen mot raskt spredende korona-smitte. Hamas vil sette makt bak kravet og advarer om at dersom Israel ikke sender flere respiratorer til Gaza, vil Hamas bruke makt: «Dersom det ikke sendes respiratorer til Gaza, vil vi ta dem med makt fra Israel og stanse pusten på 6 millioner israelere,» sa Hamas-lederen Yahya Sinwar til Hebrew Media.
Slike uttalelser viser at også barske terrorister kan gripes av angst og desperasjon når pesten står for døren. Man kan ha medfølelse med den tettpakkede befolkningen på et sted som Gaza, men vi bør ikke helt glemme at de er i en situasjon som de av politiske grunner har satt seg selv i. I 13 år har Hamas holdt en lokalbefolkning på nærmere 2 millioner mennesker som gisler og levende skjold i sin groteske krig mot den jødiske staten Israel. Med tusentalls barnesoldater plassert i skuddlinjen har Hamas helt til de siste dagene avfyrt høyeksplosive raketter mot sivile israelske boligområder i nærheten. Nå forlanger de medisinsk bistand fra ofrene for rakettangrepene sine for å redde seg selv fra pesten de har brakt med seg til området. Interessant nok er dette stikk i strid med påstand fra deres berømte imam om at viruset er en «»Allahs soldat» som rammet USA, Israel, Iran, Italia og Kina hardt, mens palestinerne og Gazanerne ikke ble berørt.»»
Men absurditeten stanser ikke der. Disse menneskene har internasjonal støtte. I Norge finnes den til og med på Stortinget. Forleden kunne vi lese følgende fra en norsk politiker som for tiden ligger godt an på meningsmålingene: «Israel har de siste 13 årene holdt Gaza i økonomisk kvelertak, angrepet flere sykehus og hindret innførsel av viktig medisinsk utstyr. Dette er uakseptabelt under enhver omstendighet, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes og legger til: Men å opprettholde kvelertaket på Gazas helsevesen under coronaepidemien er en helt grotesk forbrytelse. Vårt krav til Solberg-regjeringa er enkelt: gi klar beskjed til Israel om å fjerne alle restriksjoner som rammer Gazas helsevesen og hindrer innførsel av medisinsk materiell.»
Israelere er vel vant med å få skylden for andres forbrytelser. For jødene har det vært slik i århundrer, og vi kan ikke tenke oss at noen i Israel hever øyenbrynene over hva en stalinist er i stand til å fortelle sine venner i Norge. Men hvordan blir slike utsagn oppfattet på norsk side? Utbruddet ble nevnt i et par marginale medier og kom neppe frem til adressaten. Det siste var kanskje heller ikke formålet. Antisemittiske utbrudd har som regel vært ment som en markering til trøst for ens nærmeste allierte. Vi finner dem i små forhutlede grupperinger på den «høyreekstreme» siden (som PST for øvrig nå reiser en advarende pekefinger mot).
Dersom norske marxist-leninister virkelig hadde omsorg for de korona-syke i Gaza, skulle de ha foreslått for sine venner der heller å bruke de mange milliardene de i dag investerer i raketter, bomber, våpen, ammunisjon og terrortuneller, på medisinsk utstyr til sykehusene sine, inkludert nye pustemaskiner. Det er regnet ut at dersom de palestinske selvstyremyndighetene hadde prioritert folkehelsen i stedet for å lønne terrorister, ville de hver måned hatt råd til å kjøpe 387.143 testsett for korona-virus eller 465 respiratorer.
Men terrorister prioriterer ikke folkehelsen. De prioriterer terror. Det gjør også deres norske støttespillere som er fullt klar over hva de pengene går til som Utenriksdepartementet to ganger i året hjelper til med å samle inn. Det er ikke lenger mulig å late som om dette er penger som skal «bidra til en framforhandlet tostatsløsning mellom Israel og Palestina,» som det het i en pressemelding fra UD i februar.
Norge er nå på vei inn i en økonomisk tilstand hvor vi ikke lenger vil ha råd til å se mellom fingrene på det absurde sløseriet med milliardbeløp til et for lengst mislykket fredsprosjekt som har pågått de siste 25 år. Nå er tiden kommet til å ta et oppgjør med gamle feilvurderinger og få i stand utenrikspolitisk realitetsorientering også i Norge. Det står om landet fremtidige internasjonale anseelse og folkets materielle velferd. Det bør også telle med at vi i fremtiden skal ha et respektfullt forhold til staten Israel som i likhet med Norge er bundet av FN-paktens formål om å verne om landets territoriale integritet og politiske uavhengighet.
