I flere år har mediene vært opptatt av påstander om fremmed innblanding i politiske valg. Særlig har teorien om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget fått en oppmerksomhet som i seg selv har hatt karakter av medienes innblanding i demokratiske prosesser.
Denne sommeren har vi med en viss forbauselse kunnet observere norske mediers, især fjernsynsmedienes sterke medvirkning til et uvanlig resultatet vi fikk i kommunevalget. Det må være legitimt å reise spørsmålet om medienes opptatthet av sine egne hjertesaker og favorittkandidater kan ha hatt akkurat den virkningen på det norske valgresultatet som de selv påstår at russiske innlegg på Facebook o.l. kan ha hatt på det amerikanske. Har de lært av russerne?
Den 17. september er det valg også i Israel, og ikke uventet har norske medier kastet seg utpå med friske valgkampinnlegg. Dette er et fenomen vi har observert så lenge vi kan huske, og det spesielle ved den norske deltakelsen i denne valgkampen er at det gjelder Israel. Vi har aldri sett liknende engasjement i forhold til valgene i f.eks. Tadsjikistan, Jordan, Paraguay eller Laos. Det er noe spesielt ved Israel som får norske redaksjoner til å investere ressurser og spalteplass som om det er verdenshistorien som står på valg.
I Dagsrevyen 11. september brukte NRKs Anders Tvegård og Kristin Solberg mye tid på å påvirke norsk opinions forståelse av hva de mener skjer i Israel i forbindelse med valget. Det vil ikke ha noe å si for valgutfallet. Hensikten med NRKs negative omtale av Israel er en annen: Norsk opinion skal bringes til å mene det samme om den jødiske staten som man gjør i NRKs redaksjonslokaler. NRK brukte hele 5 minutter på dette anti-israelske innslaget, mens markeringen av 18-årsdagen for det islamske terrorangrepet mot USA bare fikk noen få sekunder.
NRKs angrep på Israel skjer ved å gjenta i det uendelige de tendensiøse fremstillingene, konspirasjonsteoriene, usannhetene og spekulasjonene om staten Israel som israelerne har fått høre fra arabere og europeiske antisemitter så lenge staten har eksistert. Innslagene danderes ofte med sinte arabere som ikke er vanskelige å mobilisere for formålet. Ingen får anledning til å ta til motmæle.
Budskapet fra NRK er denne gangen at Jordandalen «som israelerne vil ta til seg om Netanyahu får fornyet tillit, kalles palestinernes matfat,» og det israelske nærværet på Vestbredden er en okkupasjon i strid med folkeretten. Ingenting av dette er sant. Israels internasjonalt anerkjente statsgrense mot Jordan ble fastlagt i en freds- og grenseavtale med Jordan i 1994 og definerer grensen mellom de to land som identisk med østgrensen for Mandatet for Palestina. Nå er grensen slik den var i 1948, før Jordan gikk til uprovosert angrep mot Israel, okkuperte Judea, Samaria og Øst-Jerusalem og renset området for jødiske innbyggere som hadde bodd der i årtusener, alt sammen i strid med folkeretten.
Vi forstår ikke hvorfor NRK så halsstarrig vil opprettholde den gamle uretten som ble begått mot det jødiske folk av deres naboer i 1948. Hvorfor skal ikke jøder få tilbake det som beviselig ulovlig ble tatt fra dem? Hva er det som har overlevd i NRK? Hva er det som får NRK til å mene at folkeretten krever at denne delen av Landet Israel må være judenrein? Det skulle vel ikke være jødehat? Det finnes jo ingen folkerettslig gyldig traktat som krever noe slikt?
Judea og Samaria ligger i dag innenfor Israels internasjonalt anerkjente statsgrense, og det er opp til israelerne å bestemme hvilken lovgivning de vil anvende i området. Når Israel har ventet med å legge hele dette området inn under israelsk sivil lovgivning (som vil kalles å «annektere» området), har det vært for å holde muligheten åpen for å etablere et ønsket lokalt indre selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen, og eventuelt for å kunne gjennomføre en tostatsløsning om det skulle vise seg å være grunnlag for det.
Det indre selvstyret ble opprettet gjennom Oslo-avtalene og de senere forhandlingene om en eventuell tostatsløsning ble avsluttet av palestinerne selv. Derfor er tiden inne til å følge opp freds- og grenseavtalen med Jordan med formelt og permanent å legge de øvrige delene (Område C) av Judea og Samaria under israelsk lovgivning og formell suverenitet. Det er dette saken dreier seg om, og ikke å «ta matfatet fra palestinerne,» slik NRK propagerer.
I tillegg til fordømmelser fra FN, EU og Den arabiske liga, forteller NRK at en formalisering av israelsk suverenitet over Jordandalen og andre deler av Judea og Samaria vil være det samme som å erklære fredsprosessen død. Hvilken fredsprosess er det NRK snakker om? Den som begynte med Oslo-avtalene for om lag 25 år siden har jo vært erklært død av palestinerne selv i mange år. Palestinernes president, Mahmoud Abbas, gjorde det offisielt i sin tale til FNs Hovedforsamling i 2015, men realiteten i dette var det kjent for israelerne allerede på 1990-tallet.
Der er ingen fredsprosess som kan dø, og der har aldri vært noen reelle forhandlinger om en «tostatsløsning.» Selv den fredsplanen president Trump har tilbudt palestinerne vil være ugjennomførlig under det nåværende PLO-regimet. Årsaken er at PLO ikke vil ha hverken fred eller en tostatsløsning. De mener seg, i likhet med Hamas, å være religiøst forpliktet til å avskaffe den jødiske staten Israel og bringe hele landet tilbake under islamsk styre, slik koranen krever.
Oslo-avtalene handler ikke om en tostatsløsning, men om et begrenset indre selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningsgruppen som bor i Judea, Samaria og Gaza. Dette begrensede indre selvstyret fungerer fortsatt i de områdene hvor det er avtalt, selv om konflikten mellom PLO og Hamas har skapt en særordning på Gazastripen. Derfor består Oslo-avtalene helt uavhengig av det mislykkede initiativet til en tostatsløsning.
NRKs propagandasendinger har ingenting hverken med Netanyahus valgkamp eller palestinsk fredsprosess å gjøre. NRK fant her nok en anledning til å tale nedsettende og usaklig om den jødiske staten uten at den annen part fikk anledning til å imøtegå usannhetene. At man lot Israels tidligere FN-ambassadør si noen ord om landets forsvarsbehov, skapte ingen journalistisk balanse i NRKs lange og dramatiserte oppslag. NRK krever av Israel noe som ikke kreves av noen annen demokratisk stat. NRKs behandling av Israel kommer derfor inn under den internasjonale definisjonen på en antisemittisk handling. Innslaget dreiet seg ikke om Israel. Det dreiet seg om NRK.
