To år har gått og det er fortsatt vanskelig for oss jøder å fullt ut forstå grusomhetene Hamas utsatte oss for. Nedslaktning, drap, voldtekt og hus tilgriset av blod tok oss 85 år tilbake til Holocaust da vi stod forsvarsløse i køen ved krematoriene. Vi hadde lovet oss selv at dette aldri mer skulle kunne skje. Så kom oktobermassakren og viste i alle sine grufulle detaljer at jøder lett kan drepes enda de besitter ett av verdens beste militære forsvar. Smertene kjennes som om det hendte i dag. Nå får vi et glimt av håp om at Trumps gode relasjoner til noen land i Midtøsten kan sørge for at de 48 gislene som fortsatt sitter i Hamastunnelene, blir befridd. 28 av dem er allerede myrdet av terroristene og 20 er sannsynligvis fortsatt i live, men tiden renner ut for oss alle.
Israels ministerium for diasporaen og kampen mot antisemittisme lanserte i går nettstedet «7. oktober-filer – organisert ondskap», som presenterer verden for originaldokumenter, kart og operative ordrer fra Hamas, og illustrerer hvordan en av de mest barbariske handlingene i menneskets historie ble planlagt og utført.
Forrige uke så vi hvordan en terrorist ved navn Jihad drepte jøder i Manchester under Yom Kippurbønnen utenfor synagogen. Sannsynligvis har ofrene aldri vært i Israel og har ingenting med krigen i Gaza å gjøre. Men de ble drept av en jihadist som hans foreldre (faren er lege!) hadde gitt navnet Jihad – bare fordi de var jøder. Fra barndommen av var han øremerket til å ofre sitt liv for jihad. Han er ikke alene. En del går omkring i vestlige gater med navn som Jihad (hellig islamkriger), Shahid, Shahida (martyr) og flere slike navn som fanger dem i en dødelig islamistisk ideologi. Vi kan ikke se at noen i Vesten kaller sine barn for Hitler eller Himmler, men man er allikevel så politisk korrekt at ingen våger å si at islamistiske hatprat-navn burde ha vært forbudt hos oss. Folk som er indoktrinert til blindt hat der jihad og døden er viktigere enn livet, lever i blant oss rent fysisk, men deres mentalitet tilhører steder der mørke regimer hersker.
Endelig ble omlag 500 demonstranter arrestert i London i denne uke etter at de frydet seg over at to jøder var myrdet og fire alvorlig skadd og skrek «Sieg Heil» vilt i gatene. En tilsvarende spontan reaksjon så vi i Manchester rett etter terrorhandlingen. Ser man ikke at det ikke er noen forskjell mellom Hamas’ terrorister og disse voldelige demonstrantene annet enn tilgjengeligheten på våpen? Hvor mange jøder skal de få lov å myrde her i Europa før det kan settes en stopper for den politisk korrekte galskapen?
Hvor lenge skal det ta før Vesten forstår at hordene som okkuperer gatene er en del av det islamistiske Muslimske brorskap som Qatar finansierer og fremmer? I Midtøsten vet man hvor farlig denne islamistiske ideologien er og har forbudt den. Men i Vesten er vi ennå både naive og kunnskapsløse. Som for eksempel da en tidligere norsk utenriksminister uttalte at Det Muslimske Brorskap var en OK aktør, på tross av organisasjonens skremmende formålsparagraf.
Mens israelske gisler holdes i Gaza av terrorister av det verste slag, holdes Vesten som gisler av Hamastilhengere og deres venstrefascistiske venner. Angrep på kirker og synagoger, på jøder og kristne, enten det er i Israel eller i Sudan, er en del av kampen mot vår felles sivilisasjon som de ønsker å utradere. Valget er vårt om vi skal stå mot galskapen og si nok er nok, eller om vi skal stille oss opp på veien til krematoriene sammen med jødene.
Hele verden burde ha stått solidarisk med Israel i kampen mot Hamas som hittil kun har brakt død og elendighet over både jøder og arabere. Israels stadige forsøk på å skape fred med PLO og Hamas har vært naive og kommer etter all sannsynlighet aldri til å lykkes. Klarer Trump å hjelpe Israel med å ødelegge Hamas’ militære makt blir det en ny mulighet for araberne i Gaza til å leve i fred og vennskap med jødene. Et verden uten Hezb’allah, Hamas, PLO, Det muslimske brorskap og andre terrororganisasjoner, er en verden med bedre fremtid for oss alle. Så lenge det er terrorister som bestemmer dagsorden enten det er i Midtøsten, London eller andre vestlige land må vi stå i en daglig overlevelseskamp. Vi er alle i fare for å bli kampens ofre, ikke bare jødene.
Vi må behandle hverandre først og fremst med gjensidig respekt. Det handler om medmenneskelighet, som er et fremmedord for terroristene og deres støttespillere verden over. Folket i Gaza og Israel fortjener å leve i trygghet og velstand, med håp om at barna deres skal få vokse opp med en fremtid lysere enn fortiden. Sann fred er en fred forankret i noen grunnleggende felles verdier, delt menneskelighet og troen på at alle i regionen kan leve side om side med respekt. Dette er umulig så lenge folk er kontrollert av terrororganisasjoner og verdensopinion er ledet fra antisemittismnes høyborg, FN.
Vil Vesten nå, mens verdens mektigste mann, USAs president, endelig tvinger virkeligheten på de irrasjonelle woke-miljøene, kunne innrømme nederlaget og si: beklager, vi tok feil?
Trump kjemper jo ikke bare mot Hamas, men også mot Vesten, representert ved Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Canada, Australia, EU og andre som ønsker å isolere eller ødelegge Israel. I disse landene ser vi ingen reell kamp mot antisemittismen, men snarere en skremmende og ubegripelig passivitet. Er dette fordi mennesker har vanskelig for å innse at det trengs dramatiske endringer, eller er det pga Jantelovens iboende misunnelse mot Israel og en klype jødehat?
Også jødene i Vesten har problemer med å fatte at det er blitt farlig for oss å bli her og at kanskje tiden er inne til å flykte til Israel før det er for sent. Fra 1933 til 1939 stod det FARE skrevet med store bokstaver på veggene. Allikevel var det få som valgte å berge livet, legge alt bak seg og dra. Det er menneskelig å holde fast ved det vi kjenner og er vant med. Jeg er redd at Trumps støtte til Israel og jødene kan virke som en sovepute for oss vestlige jøder. Vestens forsøk på å isolere Israel fra menneskeheten gjør Israel tryggere for oss jøder. Tryggere enn alle andre steder i verden.
Løvhyttefesten som i år begynner om kvelden 6. oktober, er symbolsk i den forstand at denne hellige dagen er den eneste hvor Bibelen befaler jødene å være glade. Det ville virkelig bli en stor glede dersom gislene ble befridd denne uken.
«Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.» 5. Mosebok 16: 14
La oss be at Trumps plan blir realisert nå, slik at familiene kan få sine kjære tilbake, de døde begraves og familiene omsider sørge over sine kjære.
Vi ønsker alle jødene en velsignet Sukkot hellig uke og vi ber om at gislene snart er hjemme hos sine kjære langt fra Hamas’ morderiske klør.
