Denne uken går Israel inn i en ny fase i kampen mot Hamas-terroristene, som gjemmer seg i Gaza bys tettest befolkede områder. Hamas’ falske påstander om vilje til våpenhvile er noe hverken Israel eller USA tar på alvor. Vi kan regne med at flere uskyldige sivile så vel som de få levende gislene som er igjen, som Hamas bruker som levende skjold, vil bli rammet og dermed flere anklager mot staten Israel og mer støtte til Hamas.
Vi skulle tro – etter så mange avslørte falske påstander om Israel når det gjelder krigen i Gaza, og som gang på gang har vist seg å være falske – at verdensopinionen omsider ville snu, men slik er det ikke. Nylig så vi hvordan organisasjonen IAGS, som visstnok hadde spesialkompetanse på folkemord, tar imot hvem som helst som medlem mot bare 30 dollar og hvordan påstått drepte barn allikevel lever i beste velgående. Til tross for at de falske anklagene ble avslørt, er det stadig noen som leter etter måter å anklage Israel på for det Hamas selv bedriver.
De norske medienes selektive formidling
Hvor selektive våre medier er med hensyn på hva de velger å formidle, kan møtet som denne uken fant sted mellom Irans utenriksminister og eksiltoppene i terroristorganisasjonen Hamas på Ritz-Carlton Hotel i Doha under ledelse av Qatar, vitne om. Irans utenriksminister Seyed Abbas Araghchi møtte blant andre Khalil al-Hayya, Gazas Hamas-leder, Taher al-Nunu, tidligere rådgiver for Ismail Haniyeh, og Suhail al-Hindi, som fungerte som høytstående tjenestemann i UNRWA. Ifølge rapporter møtte Irans utenriksminister også EUs Kaja Kallas – kjent for sin fiendtlig holdning overfor Israel. Møtet levner ingen tvil om fortsatt strategisk koordinering av ondskapens akse mot Israel.
Møtet som minnet om tilsvarende møter disse terrorstatene og Hamas hadde i forkant av oktobermassakren, ble så å si ignorert av våre statsfinansierte medier. Her i Norge har vi primært vært opptatt av valginnspurten, som vi jøder har kjent på kroppen og som vi ser frem at snart er over. Både media og politikere konkurrerer seg imellom om hvem som er best på å anklage Israel. Politikere som våger å stikke hodet frem og forsvare Israel, må nå leve med politibeskyttelse, slik lederen for KrF gjør.
Hvor desperat eksempelvis Aftenposten er, kan en del av de siste innleggene som de formidlet til dem som fortsatt leser denne avisen, antyde. Nå er det journalistenes fantasi som er viktigste kilde i noen av innleggene. Aftenpostens desperasjon er også godt illustrert ved den romslige plassen avisen gav til Norges første dømte terrorist, Lars Gule, og hans falske og irrasjonelle påstander om Israel.
Det koster penger å drive propaganda. Også når hensikten er å lede folks oppmerksomhet bort fra kostnadene ved de prioriteringene dagens regime gjør. Det er ikke bare den betydelige støtten til mediehusene, som flere har fått svekket tillit til, men også de enorme mengdene av penger man sender til det antisemittiske FN og til ulike såkalte humanitære organisasjoner og fredsindustrien, i en tid hvor land som England og Frankrike er i fare for økonomisk kollaps. Norges og andre europeiske lands boikott av Israel må anses som bevisst selvskading i lys av den stadig økende økonomiske krisen noen land er på vei mot, mens Israel går i motsatt retning – tross krig på flere fronter.
Israel har fortsatt flere mektige fiender
Grusomhetene begått av Hamas den 7. oktober 2023 og den enorme støtten morderne fortsatt får fra flere hold, viser atter en gang at Israel må primært stole på seg selv om de skal overleve.
Det er ikke tvil om at president Trumps valg om å stå sammen med jødene har en enorm betydning for Israels sikkerhet. Bombardering av atomanleggene til terrorregimet Iran har ikke bare svekket Iran, men også gitt et klart signal til andre terrorregimer i området, som Tyrkia. Men så lenge diktatoren Erdoğan er ved makten, er det fare for en regional krig fra den kanten som Israel må være forberedt på.
Men Israel og resten av verden har en annen fiende og det er Qatar. USA forstår at diktatoren Erdoğan må holdes under tett oppsyn. Verre er det når det gjelder det spesielle forholdet mellom Trump og Qatar. Der har Israel og resten av verden et alvorlig problem. For en dag blir det nødvendig at Israel likviderer Hamas-lederne som bor i Tyrkia og i Qatar og erklærer Qatar for den terrorstaten den er. Vi kan dessverre ikke forvente at FN vil kritisere terrorstater som Tyrkia og Qatar.
Ine Eriksen Søreides positive inntrykk av Det muslimske brorskapet
Israel har hittil vært forsiktig med å anklage Qatar for terror. Dette til tross for at Qatar er det landet i verden som støtter terrorbevegelsen Det Muslimske Brorskap, som her i Norge Høyres Ine Eriksen Søreide roste med store ord i sin tid.
Det var i det NRK-sendte programmet Debatten den 3. mars 2011, at Ine Eriksen Søreide, i egenskap av utenrikspolitisk talskvinne for Høyre, ga følgende karakteristikk av Brorskapet:
«Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen. I noen langt sterkere enn i andre land. Men det er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til. Det er en viktig bevegelse. Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen videre. Så, skal man forstå og snakke med og ha innflytelse i regionen, så er det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.» (Applaus fra salen.)
Det bemerkelsesverdige ved denne hyllesten er kanskje utelatelsen av det mest velkjente ved Brorskapet, nemlig dets ideologiske programerklæring: «Allah er vårt mål. Profeten er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.» Da hun tiltrådte som utenriksminister i 2017, fjernet NRK avslørende, men forståelig nok dette innslaget fra det tilgjengelige programarkivet på internett.
Israels problematiske forhold til Qatar
Qatar er den dominerende makten bak den globale antisemittiske kampanjen mot Israel, så vel som støtten til det muslimske brorskaps ideologi i både USA, Europa og verden forøvrig. Selv om Hamas mottar mye hjelp til trening og kjøp av våpen fra Iran, kommer også mye penger fra Qatar.
I Qatars rolle som mekler mellom Hamas og Israel har hovedanliggendet alltid vært å oppnå maksimale betingelser for Hamas ved løslatelse av noen få israelske gisler mot horder av Hamas-terrorister med mye blod på hendene. Mens den qatarske regjeringen megler mellom Israel og Hamas for å få gislene tilbake, oppmuntrer Qatars mediehus Hamas til nettopp å ta flere gisler og oppmuntrer Hamas med at: «Den sionistiske enheten kommer uunngåelig til å forsvinne.»
Nå som Israel med USAs hjelp har tatt kontroll over humanitærhjelpen i Gaza, som FN har sikret Hamas kontroll over siden 2007, har ikke Hamas vist seg i stand til å eksistere uavhengig av aktiv støtte fra Qatar. Derfor vil eliminering av Hamas som en viktig makt i Gaza nødvendigvis være avhengig av at også Qatars støtte til terroren avsluttes. Etter oktobermassakren innser Israel at de ikke kan fortsette å kjempe mot Hamas samtidig som den bruker terrorstaten Qatar som megler. Til og med den franske regjeringen har denne uken oppløst et radikalt islamistisk imamsenter med bånd til Det muslimske brorskap og støtte fra Qatar.
Det er tydelig at Hamas ikke vil gå med på å legge ned våpnene og gi fra seg de siste kortene de har på hånden. Netanyahu står for tiden overfor en vanskelig oppgave med å få Trump til å akseptere at hans pengesterke venner i Qatar ikke bare er farlige for Israel, men også farlige for USA og for hele den demokratiske delen av verden.
Klarer Netanyahu å overbevise Trump om faren ved å skåne terrorstaten Qatar for dets ansvar for den globale terroren, kan vi se for oss en bedre fremtid for både Israel, Europas kamp mot lokale islamister og USAs kamp mot islamister som med Qatars ubegrensede pengestøtte har infisert så vel akademia som gatene med voldelig antisemittisme og farlig islamisme. Hvor infisert Norge er av Det muslimske brorskap, er det bare tiden som vil vise.
