Terrorangrepet Påskedag på Sri Lanka rettet verdens oppmerksomhet mot en utvikling vi har sett flere steder, men som mediene har vært tilbakeholdne med å omtale. Årets offensiv fra islamske jihadisters side er i særlig grad rettet mot kristne lokalsamfunn i mange land. I Europa angripes geistlige, og kirker skjendes i et foruroligende antall. Det rapporteres om gjennomsnittlig to angrep på kirker daglig, og bare i 2018 ble det utført mer enn 1000 angrep på kirker og kristne symboler bare i Frankrike.
Lederen for ISIL, Abu Bakr al-Baghdadi, oppfordrer nå sine tilhengere til aktivt å rette angrep mot de han kaller «korsfarere,» noe som allerede har ført til angrep både i det afrikanske landet Burkina Faso og på Sri Lanka. Selv om han har mistet sitt kalifat i Irak og Syria, må vi regne med at han og hans tusener av tilhengere vil fortsette sine terrorangrep mot land over hele verden, og han har særlig gitt kristne mål prioritet i sin krig mot Vesten. Det er ingen grunn til å tro at Norge vil være unntatt fra denne kampanjen.
I Frankrike ble oppblussingen av ISILs jihad mot de kristne for alvor synlig for tre år siden da en 86 år gammel katolsk prest ble drept foran alteret mens han holdt messe. Vi må regne med, slik utviklingen nå mer og mer blir synlig i land som Frankrike og Tyskland, at den kraftige økningen av terror mot kristenheten er en hevnaksjon mot Vestens bidrag til å nedkjempe den islamske staten og dens «kalifat.»
Taktikken med å angripe enkeltstående myke og uforberedte terrormål, er noe vi kjenner igjen fra mange års islamsk terror mot det israelske sivilsamfunnet og jødiske religiøse institusjoner. Israelerne har gjennom lang tid utviklet forsvarsmetoder mot denne form for terror. Ofte ser vi at Israel kritiseres for sitt forsvar som har vist seg å være effektivt. Vi som kjenner til hva islamsk terror går ut på (og selvmordsbomberne på Sri Lanka er ikke blant de verste eksemplene) har vanskelig for å forstå hvorfor hensynet til menneskerettighetene til disse brutale og nådeløse terroristene skal veie så mye tyngre enn hensynet til deres ofres sikkerhet, at samfunnets myke mål i praksis legges åpne for terror. Det er viktig at PST gjør en forebyggende innsats, men kan vi stole på at den er mer effektiv i Norge enn i andre europeiske land? Vi er ikke overbevist om det.
Et paradoks i kampen mot islamsk terrorvirksomhet er de norske myndighetenes dokumenterte medvirkning til å holde terrorister i virksomhet gjennom «humanitær bistand» som i stor grad går til å lønne fengslede palestinske terrorister. Lønnen sies endog å stå i forhold til terrorens alvorlighetsgrad. De palestinske selvstyremyndighetene legger ikke skjul på sin begeistring for terroristenes resultater, og når israelske myndigheter setter i verk mottiltak mot denne absurde finansieringen, reagerer norske myndigheter med kritikk. Burde man ikke heller gå litt stillere i dørene og prøve å forstå at sikring mot terror kan bestå av mye mer enn betongsperrer i gatene.
Regjeringen har laget en egen veileder med advarsler til veldedige organisasjoner om å være på vakt mot mulig terrorfinansiering. Men hva med dens egen innsamling av milliardbeløp til støtte for PLOs mislykkede tostatsløsning? Er det ikke på tide at Utenriksdepartementet leser den veilederen som ble utgitt av Justisdepartementet og tar til seg de betimelige advarslene? Det kunne jo bli et første skritt i retning effektiv forebyggelse av terror både i Midtøsten og her hjemme.
En nyhet som burde få norske myndigheter til å sette et spørsmålstegn ved sin egen politikk på dette området, var meldingen om at kristne som bor i de palestinske selvstyrte områdene nå med bruk av makt avkreves såkalt jizya-skatt som koranen setter som vilkår for at muslimer skal «beskytte» jøder og kristne som bor i muslimske områder. Realiteten er at muslimer gjennom historien har utnyttet jøder og kristne nærmest som husdyr ved å presse penger av dem mot «beskyttelse.» Vi så den samme utviklingen under den såkalte islamske staten hvor sharia ble håndhevet konsekvent.
I landsbyen Jifnah, ikke langt fra landsbyen Ram hvor det norske representasjonskontoret til PLO holder til, gikk folk fra PLO-organisasjonen Fatah for noen dager siden til voldelig angrep på landsbyens kristne med krav om at de skulle betale jizya-skatt i bytte mot «beskyttelse,» slik koranen foreskriver. Tilfellet føyer seg inn i det mønsteret vi ser i mange land at muslimene radikaliseres i pakt med oppfordringene fra ISILs leder om å rette sin jihad mot de kristne.
I forbindelse med at utenriksminister Eriksen Søreide nylig ledet enda et møte i den internasjonale giverlandskomitéen for de palestinske selvstyremyndighetene, uttalte hun om president Trumps fredsplan bl.a. at «vi har vært opptatt av at vi uansett vil vurdere veldig grundig det som kommer på bordet.» Et av fredstiltakene Trump allerede har iverksatt er å kutte de bevilgningene til PLO-regimet som bidrar til å holde konflikten med Israel ved like. Vi oppfordrer utenriksministeren til å vurdere veldig grundig å gjøre det samme. Det ville være et viktig bidrag til å bekjempe islamsk terror både mot jøder og kristne.
