Den israelske soldaten Elor Azariya fikk tirsdag straffeutmålingen etter at han for en tid siden ble kjent skyldig i å ha skutt og drept en palestinsk-arabisk terrorist som lå på bakken. Skytingen fant sted 24. mars 2016. Han ble i dag idømt 18 måneders fengsel. Handlingen hadde en strafferamme på 20 år, men ingen trodde han ville få så streng dom.
Hendelsen avstedkom i sin tid en rekke følelsesladde reaksjoner, selvsagt fra de etablerte mediene som normalt finner noe negativt i nyhetene fra Israel uansett, men også enkelte profilerte Israel-venner var tidlig ute med fordømmelse.
HVER DAG I LIVSFARE
Israel er nokså splittet i synet på dommen. De som har problemer med å forstå dette, har neppe satt seg særlig godt inn i den høyst spesielle situasjonen Israel er i, som et lite land som siden den spede starten i 1948 har vært ustanselig truet av alle sine naboer, og har overlevd gjentatte angrep, både kriger, terroraksjoner og rakettangrep. Svært mange har mistet noen av sine kjære. Det er knapt en familie som ikke på en eller annen måte er berørt. I tillegg opplever israelerne at verden i økende grad fordømmer dem uansett hva de gjør.
Soldatene som til enhver tid er i tjeneste, går hver dag til arbeidet med livet som innsats. De vet aldri om de overlever dagen. Slik er det bare. Og dette må tas med i beregningen når man vurderer en slik sak. Ovennevnte Israel-venn uttrykte «avsky» samme dag som skytingen ble kjent, og det var også før detaljene rundt saken ble kjent. Vi mener slike reaksjoner vitner om liten forståelse for situasjonen, og lite empati for den livsfare enhver israelsk soldat står i hver dag.
VIL ETTERGI STRAFF
Av samme grunn er også reaksjonene blant ledende politikere i Israel høyst varierte.
Utdanningsminister Naftali Bennet sier at «sikkerhetssituasjonen for innbyggerne i Israel krever at Elor Azariya ettergis straffen nå. Elor ble sendt for å beskytte borgerne i Israel midt under en bølge av knivangrep av palestinere hvor mennesker ble drept. Hele etterforskningen har vært farget fra begynnelsen. Selv om Azariya gjorde en feil, så burde han ikke vært satt i fengsel. Vi kommer alle til å betale for dette.»
Transportminister Yisrael Katz vil tilgi: «Retten har sagt sitt – den juridiske prosess er ferdig. Nå er tiden for å ettergi ham straffen, så Elor kan dra hjem.»
Kultur- og sportsminister Miri Regev (Likud) likedan: «Dette er en trist dag. En streng dom. Elor burde ikke sittet en dag lenger inne enn han allerede har gjort. Dette er dessverre en forlengelse av den «kenguru-retten» vi har lidd under tidligere.» (Domstol som setter rettsfølelse og anerkjente rettsprinsipper til side).
«Som jeg sa før dommen, mens IDF-offiserene vitnet: denne hendelsen skulle ikke ha blitt bragt inn for retten som en kriminal-prosedyre. Han skulle ha fått disiplinærstraff innenfor sin egen enhet. Ettersom vi har kommet til denne vanskelige dagen, vil jeg be stabssjefen om å anbefale å ettergi Elor Azariya,» sa han.
Også minister og reservegeneral Yoav Galant sendte en anmodning om ettergivelse til forsvarsminister Liberman og stabssjef Eizenkot etter dommen.
«På samme måte som vi sender tilbake sårede soldater og de som har blitt tatt til fange, så burde vi også etterstrebe å restituere dem som har gjort feil, selv om feilene er alvorlige og dramatiske. Azariyas handlinger var gale i utgangspunktet. Offiserene i IDF bør lære soldatene om hendelsen, og peke på de alvorlige implikasjonene slikt medfører. Til tross for dette må vi huske at en soldat som gjør feil, er vår soldat.»
MANGE REDDE FOR BLODANKLAGE
Mange politikere uttalte seg imidlertid også støttende til dommen. En av dem, Elazar Stern (Yesh Atid), ba resten bare droppe hele debatten. Han sa at «om noen tror dommen har innvirkning på hvordan soldater i kamp handler, har de liten greie på hva en kampsituasjon innebærer. Så bare slutt å diskutere saken.»
Tidligere forsvarsminister Moshe Ya’alon forsøker nå å renvaske seg for anklagene han har fått fordi man mener han har vært med på å forhåndsdømme Azariya. Sjefsdommer i saken, Maya Heller sa at «å dømme tiltaltes handlinger som ting som kan skade IDF’s verdier endog før etterforskningen har konkludert, kunne ha skadet.»
«Forsvarsministeren og andre begynte å komme med kommentarer mens etterforskningen akkurat hadde begynt. Når det gjelder saker som etterforskes, er det best å vente til bildet blir klarere.»
Ya’alon insisterte imidlertid på at det var helt klart da den militære etterforskningen nærmet seg slutten, at man her sto overfor «en eksepsjonell situasjon.» Han mener det var det klokeste å gjøre den gangen, for at ikke palestiner-araberne skulle kunne komme med sine vanlige blodanklager, og  beskylde Israel for «utenomrettslige henrettelser.»
SLEKTEN IKKE FORNØYD MED DOMMEN
Det er imidlertid liten grunn til å tro at disse vil la noen anledning gå fra seg til nettopp dette. Ynet skriver at terroristens familie «sørger over dommen» og kaller den «en smekk på hånden» og «en farse av en dom.»
Faren til den drepte araberen, som hadde blitt uskadeliggjort etter et angrep med kniv, sammenligner uten å blunke likt og ulikt: «Hvis du arresterer noen for å kaste en stein, får han to år. Her myrder en soldat noen og får halvannet år.» Han la til at «min sønn er ikke et dyr. Jeg er ikke fornøyd med dommen.»
KANSKJE VENSTRESIDEN VILLE VÆRT MER TERRORISTVENNLIG?
Interessant nok, forteller en onkel av den drepte terroristen indirekte hvorfor muslimer ofte stemmer sosialistisk: «Hvorfor ble ikke befalet som hadde ansvaret, også dømt? Retten heller mot ytre høyre og ikke mot samvittigheten.»
HJEMLIGE UNNLATELSESSYNDER
NRK siterer den marginale, venstreorienterte avisen Ha’aretz på at «soldaten drepte uten grunn». I rekken av konsekvente fortielser, fortier NRK også denne gangen at den drepte «skadete palestineren» faktisk var en terrorist tatt på fersk gjerning i forsøk på å drepe israelere. Har dette ingen relevans for leserne?
IsraelNational News.com
NRK
Ynet
Ynet