Det er fortsatt mange nordmenn som er klar over at det jødiske folk har en mer enn 3000 år gammel historisk tilknytning til Landet Israel, Jerusalem og Tempelhøyden. Men om det skulle være opp til organisasjonen Amnesty International, vil det bli stadig færre. I Amnestys kampanjeplaner for året 2019 retter organisasjonen sitt søkelys på jødene. Her oppfordrer organisasjonen ikke bare til boikott av jødisk nærvær i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem, men tar skrittet fullt ut og fornekter at det finnes en jødisk forbindelse til disse historiske landskapene.
I en omfattende rapport fremstilles turismen til Israel som et skalkeskjul for å legitimere «Israels ulovlige bosettinger i de okkuperte palestinske territoriene.» Blant annet anklager Amnesty Israel for å skape en industri av «bosettingsturisme» som skal hjelpe til med å legitimere, opprettholde og utvide jødiske samfunn utenfor våpenhvilelinjen fra 1949.
Amnesty påstår også at Israels interesse for jødisk arkeologi har som formål «å gjøre forbindelsen mellom den moderne staten Israel og dens jødiske historie eksplisitt,» mens «omskrivning av historie har som virkning å minimere det palestinske folks egen historiske tilknytning til regionen.» Amnesty International kan ikke se for seg at jøder kan ha religiøs eller historisk interesse av å se og oppleve de arkeologiske restene av bibelske steder.
Av Amnestys rapport fremgår det blant annet at de tre mest sentrale historiske steder som ble besøkt av turister i 2017, alle ligger i Gamlebyen i Jerusalem, noe som ifølge NGO Monitor tyder på at Amnesty mener dette er et alvorlig problem under «okkupasjonen». Hvis man leser fotnote 48 i Amnestys rapport, oppdager man at disse tre mest besøkte stedene i Gamlebyen er Vestmuren, Det jødiske kvarter og Den hellige gravkirken. Som NGO Monitor påpeker, betyr inkluderingen av en historisk kirke på listen, at Amnesty International også arbeider for å utslette den kristne tilknytning til Det hellige land.
Men Amnesty er ikke alene om å bruke mye penger på å demonisere og undergrave den jødiske statens legitimitet og internasjonale omdømme. Vi har mange ganger beskrevet den såkalte «fredsindustrien» som med titusener av internasjonalt ansatte som lønnes av milliardbeløp fra norske og andre statsbudsjetter, arbeider utrettelig for å skade og boikotte den jødiske staten. Fra norsk side skjer det på tross av at Regjeringen, som denne «industriens» største sponsor, har vedtatt ikke å støtte organisasjoner som driver med boikott eller på annen måte fremmer mellomfolkelig konflikt, hat og avsky.
For ikke lenge siden hadde Stortinget besøk av en av Israels fremste eksperter på utbredelsen av arabisk antisemittisme som, foruten å være et endemisk fenomen i alle arabiske lands medier, gjennom 25 år har vært et fast innslag i programvirksomheten på fjernsynskanalene til de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene. Gjennom hele «fredsprosessen» har de palestinske selvstyremyndighetene, finansiert bl.a. fra Norge, arbeidet aktivt gjennom sine medier og skoleverket for å sabotere fredsprosjektet med antisemittisk propaganda og terroraksjoner. Både i Norge og Sverige fikk han forsikringer om at spørsmålet om støtte til slik virksomhet fra vår side ville bli tatt opp med de ansvarlige myndighetene (dvs. Utenriksdepartementet) med sikte på å få brakt denne finansieringen til opphør.
Bortsett fra at Regjeringen i Statsbudsjettet høytidelig har erklært at norsk finansiering av organisasjoner som fremmer boikott av Israel ikke kommer på tale, har vi ikke registrert noen praktisk virkning av denne nye politikken fra Regjeringens side. Den norske finansieringen av de mest ytterliggående boikottaktivistene ligger i år på om lag det samme nivå som i fjor.
Den organisasjonen innenfor de palestinske selvstyremyndighetene som, under ledelse av Mahmoud Abbas, representerer det klareste kravet om boikott av Israel er Fatah som tidligere ble ledet av Yasser Arafat. En talsperson for Fatah, Sjeik Osama Al-Tibi, uttrykte seg nylig blant annet slik om det folket han ifølge den norsk-inspirerte fredsprosessen skal leve side om side med i fred og sikkerhet: «Jødene viderefører ondskap gjennom sine gener. Menneskeheten vil aldri bli i stand til å leve sammen med dem. … tell dem opp og drep dem en etter en. …»
Det er dette det israelske samfunnet daglig opplever fra sine palestinske naboer. Norske politikere som fremdeles ønsker å støtte en fredsprosess i området bør være klar over at det nå er mer enn et kvart århundre siden de palestinske selvstyremyndighetene gjennom direkte forhandlinger ga uttrykk for en genuin fredsvilje. Men det varte ikke. Ved fortsatt å bruke hundretalls millioner på å støtte et regime som ikke lenger bryr seg om å legge skjul på sine onde hensikter, gjør Norge seg medansvarlig og delaktig i terror mot den jødiske staten.
Vi forstår at det kan virke vanskelig å komme seg ut av den fella myndighetene gikk i da de på 1990-tallet lot seg lede til å ta finansielt ansvar for oppbyggingen av en samfunnsbærende offentlig forvaltning i de selvstyrte områdene. Men man kan ikke lure alle hele tiden, heller ikke seg selv. Det er nå tid for å evaluere prosjektet og, i likhet med USA, ta konsekvensen av gamle feilvurderinger. PLO-regimet koster ikke bare penger, – det koster menneskeliv. Det bør Regjeringen ta inn over seg selv om Amnesty International ikke synes å gjøre det.
