Mens mediene etter den siste terroren i Paris og København kappes om å fremstille islam som så fredelig som de kan, opplever jødene tidene som skremmende. Jødiske foreldre er livredde.
Dette er i seg selv et sjokkerende faktum hvis man tenker på det. Mennesker drepes for noe de ER, ikke for noe de mener, ytrer, verken politisk eller religiøst. Er man jødisk, kan man ikke velge dette bort. Like fullt omfattes man av dette irrasjonelle hatet. Det skulle jo få godtfolk ut av stolen. Ministre og politi skulle mobilisere, var det riktig fatt med dem. Men det er det ikke. Man bagatelliserer og smiler, drodler og unnskylder. Erna Solberg er statsminister og skulle hatt vår respekt. Like fullt må vi ta avstand fra en så historieløs og misvisende uttalelse som den hun kom med i 2011, nemlig at «muslimer hetses som jødene på 30-tallet«.
Det er kort og godt ikke sant. Det er ikke det minste av sannhet i det, verken i bokstav eller ånd.
Jødehatet er sterkt til stede. Blant den muslimske delen befolkningen i særdeleshet, men også blant vanlige, etnisk norske. Og svenske og danske. Det er på tide med et realt oppgjør blant mediene, politikerne og en mengde andre, ikke bare med det de sier og offentliggjør, men med det de tenker og mener.
Sist ut var Sveriges Radios Lena Groll, som presterte å spørre den israelske ambassadøren i landet, i et radioprogram om antisemittisme, om jødene selv har et ansvar for den voksende antisemittismen. Ambassadøren avviser spørsmålet fullstendig, men sier også at han er vant til slike spørsmål.
