«Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde løvhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette. Og der var en overmåte stor glede.» Nehemias’ bok 8:17.
Våpenhvilen mellom terrororganisasjonen Hamas og Israel som USAs president Trump klarte å tvinge på begge partene, med tung støtte fra ulike aktører i Midtøsten, setter både FN og Norge med sin mange-årige feilslåtte Midtøsten-politikk i skammekroken. I hele prosessen nevner ingen hverken FN eller selvsagt ikke lille Norge som i alle år har bidratt med en flom av penger til feil formål.
Det var derfor både vemodig og pinlig å se hvor fort Espen Barth Eide som er en av Norges mest Trump-fiendtlige, har snudd kappen etter vinden for å berømme Trump. Gratulerer! Dette hjelper allikevel svært lite for Norge som er fullstendig ignorert. Like pinlig var det derfor å lese Barth Eides lite troverdige forventninger og hans erklæring om at Norge er på tilbudssiden. Noen må hjelpe ham til å få kontakt med virkeligheten. Trump trenger hverken lille Norge eller FN for å bestemme hvor skapet skal stå.
Etter omlag 50 år med Norges såkalte «fredsarbeid» som har kostet skattebetalerne milliarder av skattekroner, kan både Espen Barth Eide og Jonas Gahr Store lene seg tilbake og vise til null reell innflytelse. Hvor mye av pengene som gikk til FNs antisemittiske propaganda, til Hamas’ bygging av terror-tuneller eller til drap av uskyldige jøder, får vi kanskje aldri vite.
Det vi sitter igjen med er en politikk som tok hensyn til terroristene på bekostning av Israels rett til å eksistere. At denne politikken kom helt ut av kontroll vitner det faktum at selv kongen fikk ikke lov av utenriksminister Espen Barth Eide og Jonas Gahr Store til å kondolere jødene for den mest bestialske pogrom på jøder siden Holocaust. Så mye hensyn viste disse to til Hamas som åpent takket Norge for støtten.
Det vi trenger nå er en granskingskommisjon som skal se på hva denne feilslåtte Midtøstenpolitikken har kostet Norge av penger, omdømme og av effekten av at en hel generasjon nå har vokst opp med en politisk korrekt propaganda som gjør at mange ikke er i stand til å skille mellom riktig og galt. Like viktig er det å granske politikkens rolle i den økte antisemittismen som vi norske jøder prøver å overleve under.
Trumps fredspolitikk virker
USAs president har klart å presse Hamas til å frigi de 20 gjenlevende gislene og de 28 som de myrdet mens de var i fangenskap. Israel venter gislene hjem kommende mandag. Prisen Israel må betale er ufattelig høy: totalt kommer 250 farlige mordere med jødisk blod på hendene og 1700 terrorister som ble fanget rett etter oktobermassakren, til å bli løslatt, og foreløpig vet vi ikke om de får bo på Gaza eller om de må ut av Israel.
Det kan tenkes at noen av disse morderne med deres familier kommer til å havne i Europa, til og med i Norge som har vært Hamas’ mest trofaste støttespiller i en årrekke. Vi kan regne med at en del av terroristene vil finne sine fristeder også i terrorstaten Qatar eller hos diktatoren Erdoğan. Om de havner i Oslo som fredsaktivister eller andre steder, forblir deres mål å drepe jøder der de finnes og kjempe mot staten Israels eksistens. Og de vil ikke ha økonomiske problemer, for vi kan regne med at de vil få ettersendt PAs terroristlønn, «Pay for Slay».
Gislene kommer hjem, men krigen mot islamistene vil fortsette. Illusjonene om at forhandlinger og dialog med islamister fører frem, lever fortsatt hos de ytterste venstreradikale, da denne form for morderisk fred appellerer til dem på samme måten som Stalins og Pol Pots «fred» appellerte til dem i sin tid.
Trump har vist verden at «fred» eller nærmere bestemt en våpenhvile med mordere oppnås kun med makt, ikke dialog. Bare tiden vil bringe full klarhet i hvordan han klarte å tvinge terrorstatene Qatar og Tyrkia i kne og dermed også Hamas.
I Israel er avtalen mottatt med blandede følelser. Alle er glade for at gislene blir befridd. Men de frykter at det kun er et tidsspørsmål før Hamas-islamistene tar nye gisler og deres mordspiral begynner en ny runde. Det er bare en måte å vinne kampen mot islamistene på, og det er å knuse dem. Hizballah ligger i dag med brukket rygg, men Hamas er ikke helt der ennå. De har fremdeles 50-60% av sine terrortuneller under kontroll. Det vil ta IDF enda noe tid å ødelegge alle.
Løgnen Norges 50-årige feilslåtte Midtøstenpolitikk er bygget på
Israel innser at krigen ikke er over, men Trump har skapt et håp. Store deler av Midtøsten har forstått at de ikke kan fortsette å kjempe mot Israel under påskudd av å støtte en stat som aldri i historien har eksistert. Klarer Trump å få til en Abrahamavtale mellom Israel og Saudi Arabia, er KGBs Palestinapropaganda på god vei til å ebbe ut en gang for alle.
Kampen mot islamsk terror krever ikke bare å legge ned dens viktigste verktøy, «Palestina», men også å reversere dannelsen av terrorstaten Qatar som aldri burde ha fått lov til å oppstå. Denne lille delen av Saudi Arabia står i dag som hovedansvarlig for at Det muslimske brorskap (DMB) har festet sitt grep mange steder i Vesten og Europa. Vi må tilbake til 1973 og lese «Eurabia-avtalene» som Europa undertegnet. Det var fra da av at portene for islamister ble åpnet på vidt gap og jakten på dem som prøvde å advare, ble intensivert.
Det Espen Barth Eide & co ikke helt forstår eller later som om de ikke vet om, er det faktum at KGB etablerte PLO på initiativ fra Den arabiske liga under medvirkning fra Sovjetunionen i 1964 med målet å «befri Palestina». Dette var 3 år før seksdagerskrigen i 1967. På den tiden var hverken Gaza eller Judea og Samaria deler av nyskapningen «Palestina». Disse områdene ble okkupert av Egypt og Jordan (ulovlig!) i perioden 1949-1967.
Det er denne løgnen Norges omlag 50-årige feilslåtte Midtøstenpolitikk er bygget på.
Frukten er økt antisemittisme
Den eneste resultat vi kan peke på her til lands når det gjelder Norge tragiske Midtøstenpolitikk er en skremmende økt antisemittisme. Dette kan være med å forklare hvorfor vi ikke ser noen ramaskrikreaksjoner når ulike antisemitter misbruker 7. Oktober minnedagen til å feire nettopp massakren. Minnedagen ble fratatt oss norske jøder på samme måten som krystallnatt-markeringene ble tatt fra oss i sin tid av de samme mørke kreftene.
Slik aggressiv antisemittisme gjorde at vi jøder måtte smugles til våre beskjedne arrangementer på minnedagen både i Oslo og Bergen under tungt bevæpnet beskyttelse. Mot hvem? Mot de «fredelige» islamistene og deres venstrefascistiske venner som arbeider for «fred».
Disse mørke kreftene støttes blant annet fra avisenes lederplass, slik som vi så ved kulturredaktør Karen Kristine Blågestad i Fædrelandsvennen, der hun kom med alvorlige og falske påstander om Israel nettopp på denne dagen. På mange måter frembrakte hun i mitt jødiske minne Aftenpostens redaktør Nesse som var talerør for nazistene i forkant av Holocaust.
En annen av mange som er verdt å nevne her, er nesteleder i SV, Mariam Hussein, som benyttet dagen til å anklage Israel istedenfor å ta avstand fra mord på uskyldige jøder. Hun burde heller konsentrere seg om de grufulle forbrytelsene som foregår i hennes eget hjemland Somalia. Hussein anklager jødene for forbrytelser som kun islamister er i stand til å utføre.
Vi øyner håp i horisont
Nå når Trump delvis har tvunget Hamas i kne, gjenstår det å se hva antisemittene finner av påskudd for å fortsette med deres blinde vold i våre gater.
Jeg er redd jødenes sikkerhet i Norge ikke blir tatt nok på alvor før også vi utsettes for en pogrom.
Vi må derfor takke Trump og Netanyahu for deres imponerende avtale, tross mye motstand fra alle kanter og tross den meget høye prisen Israel må betale. De har gjort Israel til tryggere havn vi Europas jøder kan flykte til.
At president Trump nå reiser til Israel for å feire befrielse av gislene fra Hamas bødlene, viser bare hvor stor venn jødene har. De omlag 2000 mordere som blir sluppet fri neste uke, vet at deres dager er talte. Israels krig mot disse bødlene som brant jødiske barn, voldtok kvinner og myrdet eldre kun fordi de er jøder er langt fra over. Enten de gjemmer seg i terrorstaten Qatar eller i Vesten vil Israel bekjempe dem når det måtte passe.
20. august 1940 refererte statsminister Winston Churchill til pilotene i Royal Air Force (RAF) som forsvarte Storbritannia mot Luftwaffe, med følgende uttalelse:
«Aldri under en menneskelig konflikt har så mange hatt så mye å takke så få for.»
Det samme sier vi jøder i dag om Trump og Netanyahu.
