Mediemangfoldet i Norge er blant det svakeste i Europa. De stats- og pressestøttede riksmediene dominerer og gir den norske medieverden et preg av kulturell og politisk ensretting som vi knapt har sett maken til siden Sovjetunionens dager. Vi anser stats- og pressestøtten for å være en hovedårsak til at den forholdsvis rike flora av politiske og kulturelle stemmer i form av aviser og annet mediestoff vi engang hadde i dette landet, har tørket inn og visnet hen. Vi sitter igjen med en ulveflokk som uopphørlig er på jakt etter noen, især noen som ikke sorterer blant overklassen i Arbeiderpartiet. De prisbelønner hverandre når de greier å knekke nakken på et offer.
Det har imidlertid i løpet av noen år dukket opp noen få unntak fra denne regelen, – medier som på grunnlag av en fri og uavhengig journalistikk og frivillige gaver til driften er i stand til fritt å formidle sine budskap uten byrden av politisk korrekt plikt til å føye seg inn i riksmedienes ensrettede ulveflokk. Blant dem finner vi den kristne fjernsynskanalen Visjon Norge og ukeavisen NorgeIdag. Felles for disse og andre frie stemmer i vår medieverden er at ingen av dem mottar eller er avhengige av offentlige subsidier. To av de mest utpregete kristne avisene i Norge, Korsets Seier og NorgeIdag, er begge fratatt pressestøtten på grunn av deres uavhengige redaksjonelle linje. I medienes Norge er det i dag Gleichschaltung som gjelder.
Fjernsynskanalen Visjon Norge sender kristne programmer 24 timer i døgnet med et budsjett på omkring 100 millioner kroner året. Disse midlene samles inn fra frivillige givere gjennom intens og vedvarende oppfordring til seere og andre sponsorer om å være med på å holde sendingene i gang. Annen finansieringsmulighet finnes ikke for de frie stemmene. En av regningene til myndighetene som må betales regelmessig er på 1 million kroner måneden som det koster å få lov å sende fjernsyn via satellitt.
Til sammenlikning tvangsinndriver NRK et beløp som er seksti ganger høyere til sin drift gjennom obligatoriske lisenspenger og statstilskudd. Ingen trygdede og minstepensjonister har fritt valg: For å få lov til å se Visjon Norge, må de alle pent betale mer til den venstresosialistiske statskanalen NRK enn noen få av dem gjør frivillig til Hanvolds kristne tv-kanal. Det er NRK som plyndrer trygdede og minstepensjonister, ikke Jan Hanvold. Den opplysningen burde NRK ha tatt med i programmet om de hadde vært så etisk høyverdige som de prøvde å gjøre inntrykk av.
Vi vet ikke hvilke overlegninger som er gjort innenfor NRKs vegger da man besluttet å gå til angrep på Visjon Norge, men vi kjenner virkningen av NRKs kampanje dersom den skulle lykkes. Da vil NRK gjennom sitt karaktermord på Visjon Norges leder, Jan Hanvold, ha lykkes med å utslette en av de få gjenværende frie stemmene i det norske mediekoret. At det forholder seg nettopp slik, er så innlysende at vi føler oss ganske sikre på at det var hensikten med det lenge planlagte, sterkt forhåndsannonserte og etterkommenterte programmet Brennpunkt 25. oktober.
Her utsatte NRK med til dels falskt forehavende, Hanvold for et villedende overgrep i form av kryssklipte intervjusekvenser, løsrevne reportasjer og helt vesentlige fortielser. Man forsøkte gjennom ondskapsfulle insinuasjoner å fremstille Hanvold som en bedrager som bare har til hensikt å berike seg selv. Ingen bevis ble fremlagt. Ingen ulovligheter ble påvist, og det hele endte i en overrumplende anklage som Hanvold ikke fikk anledning til å forsvare seg mot. Hans karakteristikk av programmet i Dagsrevyen samme kveld som ”en parodi” på virkeligheten må anses som diplomatisk. Det skaper imidlertid mer uhygge enn latter å se de infame og hatefulle reaksjonene som programmet skapte, ikke minst fra folk som i mediene fremstiller seg som kristne.
I stedet for å forsøke å underbygge anklagene mot Hanvold, valgte NRK å utfylle programmet ved å holde frem ”skremmebilder” av sine øvrige ”samfunnsfiender” som Sylvi Listhaug, Hege Storhaug, en bussjåfør og redaksjonen i avisen NorgeIdag, for liksom å ”dokumentere” hvor ille Visjon Norge og Jan Hanvold er. Hele denne programvirksomheten til statskanalen NRK er uverdig. Bruken av lisensbetalernes penger til dette forsøket på å ødelegge av de siste frie stemmer blant norske medier er et simpelt overgrep, ikke bare mot Visjon Norge, men også mot alle dem som ufrivillig tvinges til å finansiere denne uetiske virksomheten til NRK.
NRKs mangel på journalistisk etikk og selvkritikk var imidlertid ikke enestående for dette programmet. Dagen før fulgte rikskanalen opp en annen tradisjon ved å sende en svært ensidig presentasjon av kontroversene mellom USAs president Obama og Israels statsminister Netanyahu. Samme kveld som hetsprogrammet mot Hanvold gikk på lufta, sendte NRK-programmet Urix en helt ekstrem fremstilling av palestinske foreldres bruk av sine barn i konflikten med israelske myndigheter hvor konklusjonen som ventet var at det er Israels skyld at palestinske foreldre oppdrar sine barn til terrorister. Ingen slapp til fra den andre siden med korrigerende informasjon og saklig veiledning.
Dette er NRK i dag. NRK tar ikke hensyn til Vær varsom-plakaten i sin journalistiske virksomhet. Med pompøs selvforherligelse og arrogant nedtråkking av annerledes tenkende mennesker som ofrer seg for å bygge sin del av samfunnet, streber Marienlyst etter makt og meningsmonopol. Det bør ikke NRK oppnå. Å gi enerådende makt til en slik organisasjon er en ulykke for samfunnet.
Hele problemet går tilbake til de offentlige finansieringsformene vi i Norge har for medievirksomhet. Pressestøtten og den obligatoriske lisensfinansieringen av norske medier har skapt en situasjon hvor mediene selv har glemt sitt opprinnelige formål og nå konsentrerer seg om selvoppholdelse og egen berikelse for skattebetalernes regning. Da oppfattes frie stemmer og konkurranse som et onde man bruker mediemakten til å bekjempe. Det vi ser er Oligarkiets jernlov i fri utfoldelse. Organisasjoner av dette slaget som har makt til å utforme og manipulere folkemeningen til egen fordel er ikke forenlige med et velfungerende demokrati.
