Denne uken ble den internasjonale konferansen for bekjempelse av antisemittisme arrangert i Jerusalem (26-27. mars 2025) med det mål for øye å adressere tsunamien av jødehat som jødene i Vesten opplevde etter oktobermassakren i 2023.  Det ble også utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av antisemittisme i 2025.

Det foreligger omfattende dokumentasjon på økt antall antisemittiske hendelser både i Europa, USA, Australia, New Zealand og deler av Sør-Amerika.  Ti av de mange inviterte til konferansen bestemte seg likevel for enten å boikotte eller kun delvis delta på konferansen i protest mot at også representanter fra ulike høyrepartier i Europa ble invitert.  Etter deres resonnement skal ikke partier med påstått antisemittisk fortid få lov til å ytre seg om kampen mot antisemittisme i dag.

Kravet er selvsagt problematisk av flere grunner.  Skulle vi implementere dette kravet mot norske og vestlige partier med utgangspunkt i deres fortid og deres aktuelle politikk mot Israel, hadde nesten ingen av dem kunnet delta.  En annen side ved dette kravet er at det avslører det faktum at det fortsatt finnes jødiske ledere i Europa, om enn ikke så mange, som tross tsunamien av jødehat som de frykter så sterkt, fortsatt krever at nettopp de som er ansvarlige for den nåværende bølgen av antisemittisme skal hedres med invitasjon.

Israels minister for diasporaen og ansvarlig for bekjempelse av antisemittisme, Amichai Chikli, er arrangør for konferansen i år.  Han lot seg ikke presse og svarte på dette kravet i et intervju:

«Jeg avviser påstanden om at høyreorienterte partier er hovedtrusselen mot jødisk liv i Europa.  Trusselen er en annen: radikal islam.  Tilhengere av politisk korrekthet har vanskeligheter med å erkjenne dette og står fast i det samme sporet som for 50 år siden.»

Minister Chiklis erklæring var selvsagt ikke ment som kritikk mot de jødiske lederne, men som en vemodig anerkjennelse av den sårbarheten vi europeiske jøder befinner oss i.  Hans anliggende var tvert om å henge bjella på den riktige katten.  Han fikk støtte fra Natan Sharansky, som også deltok i denne viktige konferansen.

Det er et faktum at mesteparten av den antisemittiske tsunamien vi har opplevd siden oktobermassakren, er utført og utføres av islamister og deres venner som misbruker det vestlige demokratiets rause grenser til åpent å støtte og hylle Hamas’ bestialske drap på uskyldige jøder.  De utøver selv vold og barbarisk atferd som meningsytring.  En del av disse islamistene er studenter og akademikere som angivelig skulle være kunnskapssøkende, men som likevel viser en atferd som vi trodde tilhørte fortiden.

Dagens virkelighet hvor vi tillater at islamistene og deres venner skriker seg hese i våre gater, har ingen «positive» sider, og påtvinger oss alle en smakebit av hva jødene i Israel og i Vesten nå utsettes for.  Tsunamien av jødehatet inneholder både voldelige demonstrasjoner, åpne opprop om å drepe jøder og eliminere staten Israel, voldtekt av jøder slik vi så det i Frankrike, og drap på jøder både i USA og Europa.  Mange er blitt berget takket være økt beredskap rundt jødiske skoler, synagoger og andre jødiske institusjoner.  Politikerne, medier, fredsindustrien, akademikere, FN og mange andre som støtter dem, kan ikke rømme fra sitt medansvar.

Etter oktobermassakren ble det dokumentert at arabiske leger i Gaza holdt jødiske gisler hjemme hos seg selv.  I Australia ble det avslørt at to sykepleiere lovet å drepe hver jøde de fikk som pasienter.  De påstod til og med at de allerede hadde drept jødiske pasienter, noe som fortsatt er under etterforskning av politiet.

Her i Norge fikk vi saken med Sam Suleiman, en sykepleier som tatoverte ordet Hamas på armen og hyllet Hamas’ drap på jøder med arbeidsplassen ved Ålesund sykehus som bakgrunn.  Vi har også legen Wasim Zahid som bruker sin status som kjendis til å kjempe mot Israel istedenfor eksempelvis å bekjempe pedofili eller forfølgelse og drap på kristne og andre ikke-muslimer i Pakistan. Wasim Zahids video som han filmet i Drammen sykehus kan oppfattes som en latterliggjøring av de jødiske gislene i Gaza.

Jøder i Norge er nå grunnleggende skeptiske til å benytte seg av helsepersonell som bedriver Hamaspropaganda på sin fritid eller i selve sykehuslokalene.  Problemet for oss jøder er ikke bare å unngå dem vi vet hvor vi har.  Vi frykter for en del helsepersonell som vi ikke aner hvor står, for hva de kan gjøre mot oss som pasienter.

Vi har derfor kommet dit hen at norske jøder generelt føler seg utrygge når det gjelder å benytte seg av helsevesenet, slik Rolf Kirschner, overlege og tidligere leder for Det mosaiske trossamfund i Oslo, DMT, så treffende gav utrykk for i sitt intervju til Sykepleien:

«Mange av medlemmene våre frykter for hva som kan skje når de møter det norske helsevesenet.   … Vi ser det som et problem at sykepleiere og annet helsepersonell har gått i demonstrasjonstog i glassgaten inne på Rikshospitalet i Oslo, like ved venterommene.»

Lederne for Det mosaiske trossamfund (DMT) og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) har sendt et bekymringsbrev til vår helseminister der de gir utrykk for norske jøders frykt i møte med helsevesenet.  I brevet til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og helseorganisasjoner 11. mars står det at redselen blant annet er knyttet til «økende anti-israelsk mobilisering blant deler av de ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten».

Brevet er i seg selv meget viktig og kommer til å stå seg verdig i historiebøkene.  Det er et brev som dokumenterer jødenes sårbarhet og frykt for livet i et land som anser seg som et trygt land for alle.

Det er prisverdig at vår helseminister tar avstand fra rasisme, og at han er for dialog.  Men ordene harmonerer ikke helt med handlingene fra regjeringen som han er en del av.  Stortinget ved sin feilslåtte Midtøstenpoltikk, sitt fiendskap til staten Israel og sin skremmende store finansielle støtte til terror og til fredsindustriens kamp mot jødene under falskt dekke av humanitær hjelp, finansiering av medias propaganda i Norge og mye mer, kan ikke uten videre komme med noen løsning på jødenes frykt for helsevesenet.

Norge har også profilert seg som en viktig bidragsgiver til antisemittismens høyborg, FN, og som en av de viktigste vestlige støttespillerne for både PLO og Hamas som har som erklært religiøst og politisk mål å utrydde verdens jøder.  Oktobermassakren er bare en del av deres jihad.

Vi kan gjerne klage på NRKs ondsinnede og mangeårige falske propaganda mot Israel.  Men vi må også være ærlige og innse at NRK og de statlige norske mediene leverer det de får betalt for av politikerne.  Og det gjør ingen forskjell på oppdragene og resultatene om det er Høyre eller AP som sitter med regjeringsmakten.

Man kan ikke lenger legge skylden på noen få nynazister som marsjerer i Askims gater en gang i blant.  Problemet ligger først og fremst i Stortinget, som er medansvarlig for denne skremmende utviklingen, som har bidratt til at jødehatet er blitt så å si stuerent i vårt samfunn, vold og truende oppførsel er blitt akseptert som meningsytring, og til at gamle og syke jøder ikke uten videre våger å benytte seg av helsevesenet.

Vi må derfor konkludere med at det kun kan finnes én utgang på denne vedvarende anti-israelske og anti-jødiske kampanjen i dens ytterste konsekvens.  Som det har vært siden europeerne for første gang forsøkte å utrydde jødene (massakrene under opprøret i årene 70 – 135 e.Kr. da to tredjedeler av jødene ble drept i det første Holocaust), er målet fortsatt å gjøre ende på dette folket.  Det vi ser av uttalt jødehat i dag kan ikke ha noen annen konsekvens så lenge det ikke blant våre myndigheter finnes ansvarlige ledere som forstår det og setter foten ned for denne dødbringende virksomheten.

Debatten om den stadig økende antisemittismen kommer ikke å ta slutt før våre politikere fra høyre- og venstresiden innser at avstandstagen til antisemittisme begynner først og fremst med å rydde opp i egne utsagn og handlinger.  For å få til endringer på dette området kreves det modige politikere som er villige til å stå for sannheten.