I nyhetene leser vi at skolebøker som utgis av FN-organisasjonen UNRWA for undervisning av palestinsk-arabiske barn, fremdeles oppfordrer dem til å gjøre det til en hobby å drepe israelere. Dette har pågått i mange år og har til og med vært påtalt i Stortinget da nåværende utenriksminister stilte følgende spørsmål til sin forgjenger: «Når ble utenriksministeren kjent med innholdet i det nye pensumet, og hva har en fra norsk side foretatt seg overfor palestinske utdanningsmyndigheter for å bidra til at skolepensumet har en fredsbyggende effekt?»
Det ble ingen forbedring. Norske myndigheter fraskriver seg medansvar samtidig som de har som en viktig utenrikspolitisk oppgave å holde FN og de palestinske selvstyremyndighetene godt forsynt med bistandsmidler som blant annet brukes til å holde jødehatet levende blant nye generasjoner. Vi kunne sende spørsmålet fra daværende stortingsrepresentant i retur og spørre henne om hun ikke i mellomtiden er gjort kjent med at innholdet i de palestinske barnas pensum er verre i dag enn det var da hun først ble kjent med problemet. Nå er budskapet blant annet at «palestinske barn ofrer sitt blod for å frigjøre Jerusalem.» Skolebøkene som FN produserer hyller fremdeles jihad, voldelighet og død i kampen mot Israel og landers jødiske innbyggere.
Den israelske organisasjonen Impact-se som undersøker skolemateriell over hele verden og avslører antisemittisk innhold, konstaterte i fjor at materiell produsert av UNRWA for bruk i de selvstyrte områdene, men som ikke er tatt med i deres offisielle oversikt, systematisk lærer barna å innta hatefulle holdninger til israelerne, noe som igjen skaper grunnlag for positiv holdning til terrorisme.
Denne rapporten som også norske myndigheter ble gjort kjent med for halvannet år siden, viser med stor tydelighet at den vestlig finansierte terror-opplæringen av palestinske barn i regi av en FN-organisasjon, ikke bare har fortsatt tross innsigelser fra politisk hold både i Norge og EU-parlamentet, men at problemet er blitt verre med tiden.
Et norsk svar på denne situasjonen fikk vi høre i Sikkerhetsrådet i FN for noen dager siden da det fra vår FN-delegasjon ble opplyst at «UNRWA spiller en nøkkelrolle ved å sikre at behovene og rettighetene til palestinske flyktninger blir dekket. … For vår del har Norge utbetalt vårt årlige bidrag på 28 millioner dollar til UNRWA som en del av en ny 4-årsavtale på 111 millioner dollar til UNRWA. Dette er en betydelig økning fra tidligere år. … »
Det er mange grunner til å beklage situasjonen til de såkalte «palestinske flyktningene.» De få som er igjen av dem har sammen med sine etterkommere vært holdt fanget som politiske gisler i flyktningeleirer i snart 75 år av arabiske nabostater som har nektet dem gjenbosetting i arabiske land hvor mange av dem opprinnelig kom fra som arbeidsinnvandrere til det osmansk- og britiskstyrte området. I leirene brukes de som et politisk pressmiddel mot Israel som selv greide å assimilere et like stort antall jødiske flyktninger fra arabiske land. Israel tar fremdeles årlig imot tusener av jødiske flyktninger fra hele verden.
UNRWA representerer derfor ikke bare en umenneskelig behandling av millioner av etterkommere etter de opprinnelige arabiske flyktningene, men er også et fiendtlig tiltak med det formål å ødelegge den jødiske staten Israel. Det er dette vi betaler milliarder for å holde ved like, og det er dette våre politiske myndigheter skryter av at de er med på i FN.
Vi noterer oss med glede at det i noen europeiske land og i EU nå blir stadig flere politikere som reagerer på den ensidige og urettferdige kritikken som rettes mot Israel fra så mange hold. Nylig sto to nederlandske medlemmer av Europaparlamentet frem med kraftig kritikk av Kommisjonens fiendtlige behandling av Israel som uten reservasjon har stilt opp med tilbud om energileveranser til EU. I likhet med Norge bruker EU ugyldige argumenter fra folkeretten for å kritisere Israel, mens de ikke bruker de samme argumentene overfor andre stater som de regner som «okkupasjonsmakter.» Dette hykleriet må ta slutt, mener de nederlandske representantene.
I Norge har vi ennå til gode å oppleve folkevalgte som tør gå i rette med utenriksledelsens grunnløse kritikk av Israel. Flere ganger årlig har vi opplevd at utenriksministre i Stortinget fremsetter usaklige og feilaktige påstander og anklager om «okkupasjon av palestinske områder» og «folkerettsstridige bosettinger» som utgjør «et hinder for fred.» Vi har savnet norske politikere som tør ta et oppgjør med denne antisemittiske kulten som har slått rot i utenriksforvaltningen og enkelte norske partier og organisasjoner.
Vi frykter at den situasjonen vi nå opplever med åpenlyst politisk vanstyre både i Norge og i EU, vil kunne friste myndigheter til å forsøke å avlede oppmerksomhet fra egne feil og mangler ved å reise nye anklager mot Israel. Dette har vært en av drivkreftene bak antisemittismen gjennom århundrer. Det får da kanskje være en trøst at det i EU nå i hvert fall finnes to folkevalgte representanter med sterk nok ryggrad til å stå imot ledelsens trusler.
