En 20 år gammel israelsk soldat ble i dag stukket ned og drept på en bensinstasjon nord for Jerusalem, og en kvinnelig soldat i tjueårene fikk behandling for skader fra det samme angrepet. Den arabiske terroristen ble skutt og drept.
Tidligere på dagen var det et angrep på et utendørsmarked. To arabiske jenter på 14 og 16 gikk løs på forbipasserende med sakser. En arabisk mann på 70 år ble skadet. De to jentene ble skutt. En av dem ble drept, den andre er kritisk skadd.
I nærheten av Homesh ble en person påkjørt, og bilføreren stakk av, noe som utløste en jakt på terroristen. Biler er ofte brukt som våpen mot jøder. En ung mann på 18 ble lettere skadd i angrepet.
Enda et angrep mot israelske soldater i nærheten av Nablus ble avverget, og terroristen ble skutt.
Lederen for de palestinske selvstyremyndighetene, president Mahmoud Abbas, mannen som verden forlanger Israel skal få til en fredsavtale med, har vanskelig for å fordømme angrepene. Han er mer opptatt av terroristene, og ber det internasjonale samfunnet sørge for beskyttelse for palestinerne, en parallell til enkeltes reaksjoner her i Europa når europeere lider og sørger noe vanvittig under islamsk terror. Man fremstiller muslimene som ofre. Alle skjønner at dette er å stille saken på hodet.
Like fullt kaller Abbas drapene på terroristene for «utenomrettslige henrettelser» – noe som bringer tanken hen på vår nå avgåtte statsminister Kjell Magne Bondevik da Israel henrettet sjeik Ahmed Yassin, Hamas’ åndelige far og grunnlegger. Han brukte også disse ordene. Vi mener at krig er krig. Når terrorister går til angrep på sivile og andre i en mer eller mindre samordnet aksjon, oppildnet som de er av sine åndelige veiledere i moskéene rundt om, er det en krig. I krig er målet å stanse volden og redde liv.
I mellomtiden strever Europa med nøyaktig det samme problemet. I motsetning til Israel, har man her vært usedvanlig naiv og godtroende. Frankrike har innført en foreløpig tre måneder lang unntakstilstand, og Belgia sliter med frykt og redsel etter flere døgn i uvisshet. En redsel som er i ferd med å gripe om seg, uansett hva politikerne sier. En Erna Solberg inngir ingen trygghet ved å hevde at «livet må gå som før» eller at vi skal ikke bli redde, for «da har fienden vunnet.»
Selvfølgelig blir man redd. Derfor er det viktig å være beredt. Man kan aldri gardere seg hundre prosent, men man kan se hva som skjer, og ta lærdom av det. Men å lukke øynene for problemet, kalle det noe annet enn hva det er, eller bortforklare det, late som om det ikke finnes, er ingen god løsning. Islamsk jihad er en realitet.
Jerusalem Post