Kampen om statsbudsjettet for 2026 ligger bak oss. Glemt var foreløpig kampen om gratis tannhelse for befolkningen i et land med en av verdens beste tannhelsetilstander. Budsjettet sikrer at AS Norge atter havner på samme sted som i årene før. Mens landet er lammet av en politikk som dreper ethvert kreativitetsfrø, og et økende antall rømmer til Sveits og andre land, sitter Norges befolkning tilbake med høyere skatter og avgifter. Dette til tross for statens ufattelige rikdom i oljefondet: om lag 21000 milliarder kroner.
Vi står tilbake med de samme ulike, tunge «NAV-systemene»: for mediene, for landbruket, for ymse kunstnere, ymse organisasjoner, FN, for en krig i Ukraina og mer. Vi må heller ikke glemme støtten til landet som aldri har eksistert: Palestina. Og der vet vi hvor humanitærhjelpen havner – gang på gang.
Like alvorlig er budsjettets utenrikspolitiske innhold. Av de 17 punktene i dokumentet, omhandler hele fem hvordan lille Norge skal bruke makten den ikke har til å skade staten Israel. En kan spørre hva hensikten er med å bruke 5 av 17 punkter i et statsbudsjett på en Israel-fiendtlig utenrikspolitikk. En politikk som hverken har noe i et statsbudsjett å gjøre eller overhode er gjennomførbar.
Hamas’ ønskeliste i Norges statsbudsjett
I budsjettavtalen for 2026 mellom Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiet omhandler følgende punkter staten Israel, alle i samsvar med terroristenes ønsker:
13. Stortinget ber regjeringen sikre at Norges Bank gjennomgår hvordan Norges Bank skal følge opp Finansdepartementets og Stortingets krav om at det i påvente av nytt rammeverk skal være styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig. Regjeringen skal følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina.
14. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med land i regionen, å arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbygging av Gaza. Som sentral bidragsyter har Norge interesse av å bidra til en avklaring på erstatningsansvar.
15. Stortinget ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre overgrep fra og straffeforfølge overtredelser begått av voldelige bosettere, i relevante internasjonale fora.
16. Stortinget ber regjeringen innføre et forbud i lov mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.
17. Stortinget ber regjeringen fremme en resolusjon i FNs generalforsamling som understreker Israels ansvar for å etterleve Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse av 22. oktober 2025.
Virkelige folkemord, som i Sudan, nevnes ikke! Hverken Somalia, Pakistan, Tyrkia, Iran, Afghanistan eller andre muslimske regimer, der det foregår reelle og alvorlige menneskerettighetsbrudd, nevnes med ett eneste ord i Gahr Støres visjon om et statsbudsjett som skal sikre Norge en bedre fremtid.
Interessant nok er heller ikke Hamas’ brutalitet nevnt. Her fremsettes ingen krav om at regjeringen skal ta opp Hamas’ folkerettslige ansvar for overtredelser begått av Hamas’ terrorister, hverken mot jøder eller arabiske innbyggere i Gaza. Kun påstander om «voldelige bosettere», nok en av de mange overdrivelser Israels fiender har diktet opp og som nå til og med har blitt en del av Norges statsbudsjett. Å påstå at det er voldelige bosettere som problemet i Israel, blir like latterlig som å påstå at nordmenn flest er massemordere som Anders Behring Breivik.
Boikott skal tydeligvis kun rettes mot det jødiske landet Israel, ingen annen nasjon. Ikke en gang mot Russland, som Norge er med på å finansiere en krig mot. Punkt 13 er ikke bare Israel-fiendtlig, men også skadelig for Norge og Oljefondet, som blir frarøvet den enorme veksten som kommer fra gründernasjonen Israels imponerende innovative teknologi.
Sist men ikke minst skal Regjeringen fremme en resolusjon i høyborgen for antisemittisme, FN, for å støtte Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse i deres kamp mot staten Israel. Denne ensidige kampen mot staten Israel, som nå til og med havner i statsbudsjettet, er antagelig noe som klart viser at stigmatiseringen av jødene fremdeles finnes, og antisemittismen ligger snublende nær. FN skal nå altså anbefales å fatte en ikke-bindende resolusjon om å realisere en ikke-bindende anbefaling. Glimrende!
SV har slettet Israel fra sitt verdenskart
Disse fem punktene harmonerer godt med SVs alternative statsbudsjett, som sammenfattes på side 53 i dokumentet, illustrert av et kart der SV kaller hele Israel for «Palestina». Dette er partiet Jonas Gahr Støre må ha med seg for å få det utenrikspolitisk baserte budsjettet i havn. Vi har for lengst krysset linjen der Israels fiender gjemte seg bak den falske påstanden om at de ønsker fred mellom arabere og jøder i Midtøsten. Her erklærer SV i klartekst at deres mål er å utrydde staten Israel, samme formål som også er eksplisitt i Hamas‘ og Palestinakomiteens logoer.
For oss jøder er ikke den verste formen for jødehat at vi blir spyttet på eller slått ned på gaten, men at man – anført av blindt, rått og irrasjonelt hat – prøver å frata oss vår 4000 år lange sedvanerett til landet Israel og vår jødiske kulturarv. Det virker helt «stuerent» for SV å fremme et dokument med et kart som sletter hele Israel fra verdenskartet uten at noen reagerer på det. Man kan lure på om de øvrige politikerne på Stortinget sov tungt i timen eller om de egentlig er enige i partiets budskap.
Aksept for terror mot jøder?
Til og med gulvet i det nye regjeringskvartalet i Oslo skal symbolsk misbrukes i kampen mot Israel. Den arabiske kunstneren, Jumana Manna, som har hyllet oktobermassakren ved flere anledninger, ble valgt til dette oppdraget. Hun er araber, født i USA, studerte i Israel, bor i Tyskland og pendler nå fra Lier til Oslo i forbindelse med utsmykningsarbeidet hun fikk delta i.
Mange innlegg fra kunstnerens sosiale medie-konti viser hennes støtte til Hamas’ terroraksjon. Man kan lese hennes kommentar «Lenge leve motstandens kreativitet» over et bilde av Hamas-terrorister som paraglider inn i Israel 7. oktober, da Hamas myrdet omlag 1400 mennesker og kidnappet hundrevis, hvorav mange ble myrdet av terroristene under fangenskapet, spebarn inkludert. Et annet innlegg viser en lattermild emoji over et stillbilde fra en video av tenåringer som sykler inn i Israel kort tid før Hamas-angrepet. En tredje så ut til å håne musikkfestivalen Nova i nærheten av Gaza der Hamas slaktet hundrevis ungdommer.
Hva er det som gjør at slike folk appellerer til Jonas Gahr Støre og hans regjering? Tenk på oppstyret omkring et teppe som nylig ble hengt opp i Nasjonalmuseet. Sørgeteppet «Mourning carpet» ble laget av den Israelske kunstneren Noa Eshkol til minne om skolemassakren i Ma’alot i 1974. Her i Norge er det tydeligvis ikke lov å nevne terroristenes mord på 22 jødiske barn og tre voksne! Derfor gikk 100 såkalte kunstnere og andre venstreradikale hen og okkuperte rom 76 i Nasjonalmuseet i protest mot at også drap på jødiske skolebarn, utført av barbariske palestina-arabiske terrorister, får oppmerksomhet her i Norge. Hvor mange millioner koster disse «fredskunstnerne» oss skattebetalere helt uten grunn?
For kunstneren Jumana Manna, som Regjeringen valgte til oppdraget, er mord på jøder for kreativitet å regne! En artist som støtter Hamas’ terror, skal altså være med å utsmykke det samme regjeringskvartalet som ble ødelagt ved Breiviks terror. Betyr dette at en type terror skal fordømmes, mens terror mot jøder skal «hedres» og forties?
Mens Israel står i frontlinjen mot krigen fra både radikal islam og Vesten, blir nettopp Israel angrepet av våre politikere, som synes å omfavne og legitimere brutaliteten til radikal islam og dens beundrere ved symbolpolitikk. Dette har ingen nevneverdig betydning for Israel, men slår oss norske jøder gang på gang.
Quo vadis, Norge?
