Vi leser at statsminister Solberg har vært på valgkampturné i Afrika, hvor hun fikk spørsmål fra TV2 om hva Norge har i FNs sikkerhetsråd å gjøre? Til dette svarte statsministeren bl.a.: «Det er en forpliktelse for land som står for at verden må styres med lov og orden – også internasjonalt, å sikre at ikke den som har mest makt og sterkest økonomi og militærmakt er den som bestemmer, da er det også en forpliktelse å sitte i sikkerhetsrådet. …»
Hun forklarer ikke hva det er som gjør at Norge er bedre i stand til å skape internasjonal lov og orden enn f. eks. Canada og Irland, men det går frem av sammenhengen at hun tror at det er i Sikkerhetsrådet det internasjonale regelverket skapes. Det er det slett ikke.
Vi har i flere år påpekt en svært uheldig misforståelse som har gjort seg gjeldende i Regjeringen om at alle resolusjoner som blir vedtatt i Sikkerhetsrådet er bindende for medlemslandene. Dette har i flere år stått å lese på Utenriksdepartementets hjemmeside, hvor det inntil ganske nylig sto: «Av FN-pakten følger også at FNs Sikkerhetsråds resolusjoner er bindende for samtlige av FNs medlemsstater.»
Det har aldri stått noe i FN-pakten som kan oppfattes så bokstavelig som dette. Men den særskilte interessen som det norske diplomatiet og medlemmer av Regjeringen har latt komme til syne når det gjelder resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, har tydelig nok vist at denne misforståelsen har vært oppfattet som et dogme i Utenriksdepartementet.
Sikkerhetsrådets hovedansvar er å bidra til å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet. Av FN-pakten kan man derfor utlede at resolusjoner som fattes for dette formål, og spesielt i medhold av Paktens Kapittel VII om tiltak mot trusler mot freden, fredsbrudd og angrepshandlinger, er folkerettslig bindende for FNs medlemsland. Det er under utøvelsen av dette ansvar at Sikkerhetsrådet handler på medlemstatenes vegne og det er i denne sammenheng FN-pakten krever at medlemmer påtar seg å godta og sette i verk Sikkerhetsrådets vedtak, ikke i en hvilken som helst annen sammenheng som drøftes i Sikkerhetsrådet.
Det er imidlertid ikke spesielt utbredt at Sikkerhetsrådet fatter slike resolusjoner. Det har vært en del av dem i tilknytning til konflikter i Afrika, Golf-krigene og det tidligere Jugoslavia. Det vedtas atskillig oftere resolusjoner i medhold av Kapittel VI i FN-pakten som gjelder fredelig bileggelse av tvister. Slike resolusjoner regnes ikke som folkerettslig bindende, men må oppfattes som sterke tilrådinger fra et flertall i Sikkerhetsrådet, – og ikke noe mer enn det.
Ingen av de utallige resolusjonene som gjennom tidene har rettet grove anklager mot den jødiske staten Israel har hatt bindende virkning for noen. Det hadde heller ikke Resolusjon 242 som i mer enn et halvt århundre har bedt partene i den arabisk-israelske konflikten om å løse konflikten gjennom forhandlinger om «sikre og anerkjente grenser» og en «rettferdig løsning på flyktningeproblemet.» Sikre og anerkjente grenser er i mellomtiden skapt mellom Israel og Egypt og mellom Israel og Jordan. Araberstatene har ellers aldri vært villige til å forhandle om en rettferdig løsning på flyktningeproblemet og nevner ikke at dette problemet i stor grad ble skapt ved at de drev sine jødiske befolkninger på flukt.
Helt nylig har imidlertid Utenriksdepartementet etter gjentagne påpekninger fra oss og andre, våknet til det faktum at deres omtale av Sikkerhetsrådet på egen nettside har vært overdrevent imøtekommende. De har derfor nå endret formuleringen til: «Av FN-pakten følger også at FNs sikkerhetsråd kan fatte vedtak som er bindende for samtlige av FNs medlemsstater.» Det er ganske riktig, men det er sjeldent at Sikkerhetsrådet fatter slike vedtak.
Så dersom det er dette statsministeren hadde i tankene i Etiopia da hun presenterte sitt ønske om «lov og orden» ved å «sikre små lands interesser, slik som Norge som trenger et sterkt internasjonalt regelverk,» er det så godt som utelukket at hun vil oppleve å få være med på noe slikt i sin eventuelle tid i Sikkerhetsrådet. Folkerettens «internasjonale regelverk» skapes ikke i FNs Sikkerhetsråd. Spørsmålet fra TV2 om hva Norge har i Sikkerhetsrådet å gjøre, har hun derfor ikke svart på.
