Som opptakt til årets giverlandsmøte for de palestinske selvstyremyndighetene fikk vi også denne gangen oppleve et velregissert bakteppe fra NRK hvor Sidsel Wold gjentok den årvisse fortellingen om jødiske bosettere som brenner ned oliventrærne for de palestinske araberne. Temaet ble etter møtet brakt på banen igjen i NRK-nyhetene hvor den palestinske statsminister Shtayyeh takket norske skattebetalere og oppfordret Norge om å anerkjenne staten Palestina. Han kan komme til å få sitt ønske oppfylt om ikke lenge.
Det har lenge vært kjent at den økonomiske situasjonen i de selvstyrte områdene er kritisk. Det har mye å gjøre med et lokalt vanstyre hvor midlene sløses bort i korrupsjon og terrorisme. Et av temaene under møtet var problemet med avlønning av terrorister hvor lønnsnivået bestemmes av hvor mange israelere som hver enkelt har drept. Fra israelsk side lovet man å slutte med å kalle systemet «Pay for slay» (betaling for drap). Begrunnelsen var at det internasjonale samfunn ville foretrekke å kalle det et sosialt velferdssystem basert på finansielt behov, noe Biden-administrasjonen skal ha fått Mahmoud Abbas til å gå med på.
Slik arbeider «det internasjonale samfunn» for å male om fasaden til PLO-regimet slik at det skal bli lettere for våre politikere å få aksept for nye milliardbevilgninger til en av verdens mest korrupte terroristorganisasjoner. Det som kalles «fakta på bakken,» viser oss imidlertid en helt annen virkelighet. Samtidig som diplomatene ledet av Norges nye utenriksminister satt i Rådhuset i Oslo og ble enige om å forsterke den finansielle og politiske støtten til de palestinske myndighetene, skjedde det dramatiske ting i de selvstyrte områdene.
Et voksende anarki med tendenser til ren borgerkrig har vært dagens orden i de selvstyrte områdene i lang tid. Årsaken er at rivaliserende klaner har gått i strupen på hverandre i lokale oppgjør om makt og innflytelse i sine revirer som de ikke vil dele med selvstyremyndighetene. Flere universiteter har måttet stenge, og klanledere har endog anmodet Jordan om å gripe inn militært for å få kontroll over atferden til de palestinske sikkerhetsstyrkene som kontrolleres av Fatah og PLO og som nyter svært lav anseelse i befolkningen.
Det er ikke vanskelig å forstå at israelerne mot denne bakgrunnen ønsker en forsterket innsats utenfra for å dempe ned det interne konfliktnivået i de selvstyrte områdene. Et eksempel på hva Israel sliter med er at de i årevis har levert strøm og energi til de palestinske områdene uten å få den betalingen som var avtalt. Etterslepet i ubetalte strømregninger beløper seg nå til 1.1 milliarder kroner, noe de israelske e-verkene ikke kan fortsette å ha som utestående fordringer. Israelerne håper derfor at økt vestlig støtte skal bidra til å avhjelpe situasjonen også for dem.
Vestlig støtte til de palestinske selvstyremyndighetene har blitt redusert med 85 prosent de senere år, hovedsakelig på grunn av at åpenbart vanstyre og korrupsjon har vært til hinder for de ideelle målsettingene om å bygge opp et bærekraftig regime som kunne forvalte en palestinsk statsdannelse. At noe slikt er mulig, er det snart bare i Norge man finner folk som tror på.
Mens utenriksministeren holder taler om tostatsløsningens nødvendighet og muligheter for «to folk som skal leve sammen i fred og sikkerhet,» møter vi en helt annen virkelighet i selvstyremyndighetenes egen forvaltning som er ment å skulle sette disse idealene ut i livet. I en rapport som ble overlevert til Stortinget samtidig med at Regjeringen fremla sine løfter om økt støtte, dokumenterer den israelske organisasjonen Palestinian Media Watch hvordan barna i hele det selvstyrte området systematisk læres opp til å mene at den palestinske «absolutte retten» til å ødelegge Israel skaper en «rett» til å bruke vold som betegnes som «… retten til å føre væpnet kamp for å ta tilbake det stjålne hjemlandet.» «Frigjøringen av Palestina vil bare bli oppnådd gjennom væpnet kamp.» «Denne retten gjør også israelske sivile til legitime mål.»
I tillegg til å skade omdømmet til Israel og anklage landet for nazi-liknende grusomheter, demoniserer de palestinske selvstyremyndighetene og deres hovedorganisasjon, Fatah, israelere som individer og kaller dem onde, rasistiske og blodtørstige mordere gjennom utsagn som «den gigantiske israelske drapsmaskinen,» «sionistiske gjenger» og «blodet til Gazas barn slukket ikke tørsten til det israelske monsteret.» Ingenting av dette kom møtedeltakerne i Oslo for øret.
Det er dette som gir et realistisk og nært bilde av den daglige virkeligheten som omgir de palestinske araberne og deres oppvoksende slekt. Det er dette deres statsminister takket norske skattebetalere for å finansiere. Det bildet utenriksministeren og NRK fremstiller er et falskneri laget for å få Norge og andre land til å fortsette å finansiere et dysfunksjonelt og korrupt regime som holder folket nede med våpenmakt, trusler og terror.
Etter at israelerne lærte å forsvare seg mot terror, er det i dag de palestinske araberne som er hovedofferet for sine egne lederes politikk. Vi tror sjansen for at norske politikere innrømmer hvilke tragiske tabber de har vært med på å støtte i mange år, dessverre er langt mindre enn sjansen for at de om ikke lenge anerkjenner «staten Palestina» som en fredselskende stat som er villig til og i stand til å oppfylle FN-paktens forpliktelser, slik den pakten krever.
