Shabbat shalom alle sammen.
Den 8. mai feiret Norge frigjøringen fra nazi-okkupasjonen som varte i 5 år. Dagen ble i år også tilegnet minnet om de norske soldatene som har deltatt i krigen mot den islamske terror som også kan ramme oss her til landet.
Samme dag feiret jødene Jerusalems frigjøring. Store deler av byen var i 1948 blitt okkupert av den jordanske armeen og etnisk renset for jøder som hadde bodd der siden kong Davids dager. Det var han som gjorde Jerusalem til jødenes hovedstad da han for litt over 3100 år siden flyttet dit fra Hebron som tidligere hadde vært hovedstaden til jødene. Da jordanerne okkuperte deler av byen i 1948, sørget de for å tømme den for jødisk urbefolkning som ble tvangsforflyttet og deportert i strid med gjeldende folkerett. Jordanerne ødela historiske synagoger og minnesmerker og flyttet inn i tusener av jødiske hjem som mange av dem ennå okkuperer. En rasistisk lov som forbyr jøder å bo i kongedømmet Jordan ble vedtatt, og den er gyldig den dag i dag uten norske innsigelser. Utenriksdepartementets opptatthet av disse hendelsene går i dag først og fremst ut på å få lagt skylden for de arabiske forbrytelsene på de jødiske ofrene.
Denne formen for åpenlys rasistisk diskriminering som ikke forekommer noe annet sted i verden og som ikke rettes mot noe annet folk enn det jødiske, er ikke bare akseptert av det norske Utenriksdepartementet som et legitimt uttrykk for arabisk nasjonalisme, men dette står også helt sentralt i norske politikeres og mediers forståelse av hva som bør være gjeldende folkerett i behandlingen av jøder i det palestinske området. Derfor er det ikke lenger noen som offisielt reagerer på at for eksempel norske akademikere, organisasjoner som LO, NRK og NTB fremstiller Jerusalem som ulovlig okkupert av Israel, som om det skulle være jødene som begikk overgrep da de frigjorde sin okkuperte by.
Det er underlig at det i stor grad er aviser som Dagen og Vårt Land som ukritisk videreformidler denne diskriminerende propagandaen som jevnlig sendes ut fra NTB. Den politiske speilvendingen vi er vitne til i Midtøsten er et faresignal om noe som vil kunne ramme oss også her hjemme om ikke kunnskapen om det som skjedde styrkes. Vi tror Norge er dårlig forberedt på hva som kan skje når historien slettes fra minnet. I Utenriksdepartementet ser vi symptomene allerede.
Vi ønsker dere en god helg!
Fra SMA-redaksjonen
**********
Kongelige korsfarere
I fjor var det mange som fikk frokostkaffen i vrangstrupen da det kongelige hoff meddelte folket at islamisten og antisemitten Trond Ali Linstad var blitt tildelt kongens fortjenestemedalje. I år ble forskrekkelsen avløst av lattersalver da to marxist-leninistiske revolusjonsforkjempere, Erik Torgeir Fosse og Mads Gilbert, var blitt utnevnt til kommandører av den kristne føydale ridderordenen Sankt Olav.
Da Fosse og Gilbert innledet sine revolusjonære løpebaner, var det ”sjølproletarisering” – den omvendte klassereisen – som var ”in” hos det akademiske småborgerskapet her til lands, med høyprofilerte og teatralske arbeidskonflikter blant Jøtul-arbeidere, Linjegods, heismontører og Oslo sporveier. Det var den gang da det ennå var litt futt i revolusjonen.
På veien mot sitt nye klassestandpunkt mottok Gilbert og Fosse for noen år siden også Fritt Ord-prisen for sin verbale innsats i krigen mot Israel, og ble i den anledning gratulert av selveste Siv Jensen, en anerkjennelse som må ha varmet de revolusjonære hjerter og helt sikkert var med på å bane veien inn i den kongelige varmen for de to barrikadestormerne.
Som de historiske materialistene Gilbert og Fosse vet bedre enn de fleste, kan veien være kort fra slottet til skafottet. Derfor er det all grunn til å gjøre som Siv Jensen, – å gratulere de to med avproletariseringen mens det ennå er tid. Det er ikke mange revolusjonære ungkommunister, kanskje utenom baronesse Ashton i EU-kommisjonen, som har greid å bevege historiens uunngåelige dialektikk i revers slik som dem. For de fleste av deres kolleger som fulgte i Lenins fotspor endte ferden på historiens skraphaug, og det ganske så fortjent.
For oss andre er undringen tilbake. Det er ikke så veldig mange offentlige personer i Norge som i skrift og tale har bidratt mer aktivt til at 38 % av vår befolkning har blitt innpodet med antisemittiske holdninger, slik Holocaust-senterets rapport om jødehatet i Norge viste. Vi holder Trond Ali Lindstad for å være en ubehjelpelig amatør i så henseende. Å opphøye Gilbert og Fosse til den kongelige ridderstand, mens Lindstad kastes på dør, virker selvmotsigende og urettvist. Det er noe i saken som setter spørsmål ved systemet.
For jødene i Norge er utdelingen av føydale ordenstitler til marxistene Gilbert og Fosse, eller Lindstad for den saks skyld, egentlig en likegyldighet som ikke angår oss. Vi har for lengst kunnet observere at det offisielle Norge ikke lenger befinner seg i den herværende virkelighet, men har valgt å betrakte verden på hodet under ivaretakelsen av sine egne kommersielle interesser i den arabiske verden.
Hvis noe bekymrer oss, så er det først og fremst opplevelsene til jødiske skolebarn i Norge. De problemene med mobbing av jødiske skolebarn som ble offentliggjort av NRK for flere år siden og undersøkt av Oslo kommune i 2011, er ikke blitt mindre siden den gang. Frimodigheten blant skolelærere blir stadig større når de bygger sin undervisning om forhold i Midtøsten på egne personlige politiske meninger og vrangforestillinger de har snappet opp fra mediene. Det politiske trykket er blitt et voksende problem for jødiske barn i Norge.
Norges og Vestens krav til Israel om å ta enda større risiko for å få til fred med sine truende og krigerske naboer er i realiteten et krav om at det jødiske folk bør begå selvmord. Det man krever i realpolitisk forstand er intet mindre enn at jødene skal legge til rette for et selvpåført Holocaust. Men ville Vestens medskyldighet bli borte om så skjedde?
Dette skjer samtidig med at Midtøsten er i ferd med å renses for de siste kristne urbefolkningene. Vi har ingen grunn til å tro at Israels arabiske naboer vil gi en fred til jødene som de ikke er villige til å gi sine egne brødre.
Mens politikere og medier strever med å bortforklare at den vestlig støttede og al-Qaida-ledete opposisjonen i Syria bruker kjemisk våpen mot egen sivilbefolkning, fortsetter tusenvis av mennesker å bli myrdet og lemlestet uten at dette synes å angå Hamas-legene Gilbert eller Fosse. Deres korsfarergjerning er rettet mot jødene.
