Jødehatet er et faktum i Norge så vel som i Europa. Det har vært påvist gjennom flere undersøkelser. Det som ennå mangler og som vi neppe vil få, er en grundig vitenskapelig undersøkelse og analyse av hva det er som skaper og vedlikeholder antisemittismen i vårt samfunn i dag. Da er det ikke tilstrekkelig å vise til historiske årsaker og nedarvede fordommer. For selv om det i enkelte teologiske miljøer kan påvises århundregamle antisemittiske tradisjoner, ville disse holdningene knapt ha vært registrerbare ute blant folk om de ikke hadde vært holdt ved like, fornyet og propagert av samfunnets eliter og mediene.
Innvandrermiljøer påpekes ofte som arnested for antisemittiske holdninger. Det er et faktum at mesteparten av trakassering av jødiske barn i norske skoler utføres av muslimske barn. Det er også et faktum at en muslim er dømt for terror ved å ha skutt mot en synagoge i Oslo. Det er et faktum at muslimer har brakt med seg til landet islamsk jødehat tuftet på profeten Muhammads lære. At dette jødehat er høyst levende hos norske muslimer så vi i januar 2009 da muslimer marsjerte i gatene sammen med statsråd Kristin Halvorsen og ropte: «Allah hu akbar!» (Allah er størst!), «Itbah el jahud» (drep jødene) og «Khaybar Khaybar ya yahud …» som viser til Muhammads massakre på jødene i landsbyen Khaybar og lover samme behandling. Det kom ingen innsigelser fra statsråden. NRK fremstilte hendelsen som et fredelig og verdig fakkeltog uten kamprop og faner, noe som var en åpenbar løgn.
Dette skjedde mens det enda var mange overlevende fra myndighetenes norske jødeutryddelse blant oss. Den kjente samfunnsdebattanten Mona Levin var 3 år gammel da hun ble båret over svenskegrensen i en ryggsekk av grenselos Iver Skogstad. I dag er hun diagnostisert av en norsk lege, Per Fugelli, som en hysteriker som skaper fiendebilder når hun advarer mot det dokumenterte jødehatet. Sagt på en annen måte: Doktor Fugelli går langt i å anklage jøden Levin for medskyldighet i oppblomstringen av jødehatet i Norge og et mulig nytt Holocaust. Det han forlanger er at vi ikke skal snakke om dette problemet fordi kilden til det er å finne blant hans muslimske venner og deres norske forsvarere, han selv inkludert.
Doktor Fugelli reiser anklage mot alle som våger å kritisere islamister for deres bestialske handlinger. Fugellis vidundermedisin er å la adrenalinfylte muslimer fortsette å slå om seg og la jødehatet blomstre upåtalt. Det er en del av det norske problemet at folk som doktor Fugelli med deres diagnoser og vrangforestillinger har ubegrenset spalteplass til rådighet i medier som Aftenposten hvor redaksjonen fremstiller denne agitasjonen som ”solid bakgrunn for egne meninger.”
La oss slå fast at jødehatet i et samfunn aldri har sitt opphav blant grasrota. Gjennom historien har folket gang på gang vist en imponerende immunitet mot jødehatet. Jødehatet dryppes alltid ned på folket fra samfunnets øverste elite og ledelse og det formidles til folket gjennom statsfinansierte medier. Det er politikere, medier og politisk prostituerte ”samfunnsdebattanter” som doktor Fugelli som er ansvarlige for utbredelsen av dagens jødehat. Gjennom snart et halvt århundre år har mediene formidlet «folkeopplysning» som sier at den jødiske staten Israel, og dermed jødene selv, er det største hinder for fred i verden.
Sist sommer opplevde vi det sensasjonelle i at Kringkastingsrådet ga NRKs ledelse unison kritikk for ubalansert omtale av Israel. Kringkastingssjefen innrømmet at det er områder NRK kan forbedre seg på, men etter å ha fulgt med gjennom det halve året som er gått, må vi konstatere at redaktør Eriksen har gått til den motsatte ytterlighet: NRKs uforholdsmessig omfattende dekning av Israel er blitt alvorlig ekspandert og forverret. Vi snakker ikke lenger om profesjonell journalistikk fra NRKs side, men om aktiv påvirkning av folkeopinionen slik vi ser det i samfunn vi vanligvis ikke sammenliknes med.
Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen har valgt å føre en hemningsløs hetskampanje mot den jødiske staten, noe som udiskutabelt er blitt en sikker kilde til et voksende jødehat i Norge. Blant FNs 193 medlemsland er det bare jødenes hjemland, Israel, som får slik behandling av NRK-redaktør Eriksen. Det kvalifiserer i seg selv som bevis på aktiv redaksjonell antisemittisme.
I lang tid har statskanalen praktisert å gi mikrofonen til inviterte kritikere som mot betaling er villige til å fremføre hva som helst av infame og giftige anklager mot jødenes hjemland. Det siste eksempel fra denne hatkampanjen finner vi i programmet Urix som ble sendt 9. mars. Her hadde man ikke bare invitert betalte løgnere for å tilsvine Israels omdømme, men her hadde NRK selv, med støtte fra ”Fritt Ord” og organisasjonen Norwac (Gilbert og Fosse), produsert en ”film” om palestinernes skjebne etter Israels gjenopprettelse. Produktet var så fullpakket med ondsinnete og nedlatende løgner og desinformasjon at noen knapt har tid til å gjendrive alt sammen. Ambassadør Schutz og Conrad Myrland fra Miff forsøkte å protestere på noen av løgnene, men ble i stor grad overkjørt av NRKs antisemittiske falanks.
Alt i alt kan vi oppsummere programmet Urix som et mesterverk i agitatorisk manipulering av folkeopinionen. Det lar seg ikke bortforklare at denne hemningsløse oppvisningen fra NRK-ledelsens side i hvordan mediemakt kan brukes i jødehatets tjeneste, må ha vært vellykket etter NRKs oppfatning. Programmet avslørte at NRK har et klart mål om å skape en opinion i Norge mot jødene og deres hjemland. NRKs redaksjonelle ledelse vet at Israel ikke lenger bryr seg om hva norske medier mener om landet selv om løgnene er aldri så groteske. Derfor hersker det ingen tvil om at NRKs formål med disse programmene er å ramme norske jøder ved å skape en atmosfære som gjør det vanskelig for jøder å bosette seg i Norge. Det er muslimer man heller vil ha. De skaper saker som medier og advokater tjener gode penger på.
At NRK på en så arrogant måte neglisjerer Kringkastingsrådets klare fordømmelse av statskanalens ensidige propaganda fra august 2014, og av dens manglende evne å skille mellom fakta og løse påstander, vitner om at NRKs ledelse anser seg som hevet over den kritikken som reises, også fra dens eget tilsynsorgan. Det finnes derfor ingen grunn til å forvente en slik ”forbedring” av journalistikken på dette området som kringkastingssjefen bebudet. Det norske jødehatets megafon, NRK, som finansieres av lisenspenger og Statsbudsjettet, er blitt så egenmektig at ikke engang Stortinget vil våge å rydde opp. Derfor er den statsfinansierte antisemittismen i Norge et problem de gjenværende norske jødene vil måtte leve med så lenge de blir i landet. De aller fleste gjør det klokelig i full anonymitet.
