Det er 80 år siden de forente nasjoner (FN) ble etablert. Etter Holocaust var målet å jobbe for verdensfred og sikkerhet, og forhindre fremtidig krig. I dag fremstår FN korrupt, og kontrollert av dunkle islamistiske regimer. Fra å bli etablert som et fredsbevarende organ er FN blitt forvandlet til terrororganisasjonenes høyre hånd. FN fremstår i dag som det mest antisemittiske organ på kloden med mål om å utrydde Israel. Opinionen blir etterhvert påvirket av falske påstander om okkupasjon av et Palestina som aldri har eksistert. Til og med etter oktobermassakren valgte FN å fortsette å støtte Hamas-bødlene. Utallige bevis på at UNRWA var en del av terrororganisasjonen Hamas har ikke hindret FNs støttespillere i å fortsette på samme kurs.
Espen Barth Eide lar ingen mulighet til å angripe Israel gå ham forbi. Siden Israel erklærte ham persona non grata kan det synes som at Israel er den eneste saken han er opptatt av. Denne uken var det nok ICJs ynkelige forsøk på å hvitvaske UNRWA fra sin tilknytning til terror som ga ham anledning til å reise bust igjen. Barth Eide vet utmerket godt at Israel ikke bryr seg om hverken hva ICJ, Norge eller han måtte mene. Så hvorfor fortsetter han med denne demoniserings-kampanjen som til syvende og sist primært er til skade for Norge?
Den antisemittismen vi opplever i Norge nå er også det europeiske jøder opplever i flere land. I hele Europa er jøder utsatt for brutal antisemittisme, til og med drap. Vi så det under Yom Kippur i England da to jøder ble myrdet ved synagogen på deres helligste dag. Vi lever under konstant angst for at noen av oss her i Norge kommer til å bli tatt av dage og vi vet allerede hvem som kommer til å stå først i fordømmelseskøen.
Dagens antisemittiske atmosfære i Europa varsler en ny inkvisisjon. Vi kjenner igjen fortellingene fra Holocaustoverlevende om at de følte at de ble en byrde for samfunnet. Jødisk identitet er på nytt blitt en risikofaktor. Igjen er det «in» med folkemordserklæringer som «From the river to the sea».
Den britiske avisen Telegraph rapporterte denne uken om nok et graverende tilfelle av antisemittisme, da en jødisk advokat ble arrestert idet han spaserte på gaten der det foregikk en såkalt pro-palestinsk demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden i London. Advokaten ble lagt i håndjern og ble avhørt i 10 timer. Han ble til slutt løslatt mot kausjon og alt dette var bare for å bære et halssmykke med Davidsstjerne! Politiets påstand var at Davidstjernen kunne «provosere» pro-palestinske demonstranter. Dette er den samme Davidstjernen som jødene ble tvunget å bære på seg under Holocaust og som nå er blitt arrestgrunnlag.
Det samme hendte denne uken med en økonomiforsker, Professor Michael Ben-Gad, i London. Han ble fysisk angrepet av en gruppe maskerte pro-palestinske aktivister i terroristenes velkjente stil midt under en forelesning. I tillegg til antisemittiske kampanjer som ble ført mot Ben-Gad over en lengre periode, kom de brasende inn i forelesningene hans, kalte ham «nazist», «krigsforbryter» og truet med å halshogge ham foran et fullt klasserom. Hans forbrytelse var at han var en jøde som tidligere på 1980- tallet bodde i Israel.
Terroristene som truet å halshogge Professor Ben-Gad er et talende eksempel på hvordan et fåtall islamister og venstrefascister kan velte et helt samfunn når det er ledet av politikere uten forstand. Det var kun to islamister som stod bak kampanjen som skulle hindre Maccabi Tel Aviv-fans i å være tilstede under kampen mot Aston Villa i Birmingham. Den britiske avisen The Jewish Chronicle avslørte disse to islamistenes identitet som mediene, politikere og politiet prøvde å skjule for allmennheten. Begge var medlemmer av byen Birminghams «sikkerhetskomité» – Wasim Zaffer og Mataz Hussein.
Her i Norge ser vi hvordan et lite antall islamister og venstrefascister stadig krever mer plass i det offentlige rom. Noen av dem er til og med finansiert av staten. Flere millioner kroner gir dem nok muskler til å anklage både Israel, norske jøder og andre for nettopp den rasismen de selv står bak. Denne uken så vi hvordan det såkalte «Antirasistisk senter» advarer mot den norske jøden Ervin Kohn og prøver å legge press på mediene for å frata ham hans ytringsrett. Hvorfor mener våre politikere at det er riktig overhode å støtte ARS med over ni millioner kroner årlig?
Toppen av hykleri ser vi i den venstreradikale sammensvergelsen mot jødenes land, Israel. Nylig avslørte Dagens Næringsliv at både SV, Rødt, LO og Palestinakomiteen sparer pensjon for ansatte i selskaper de selv vil svarteliste fra Oljefondet. De har altså ingen problemer med selv å tjene penger på investering i aksjer som de krever at staten skal svarteliste på vegne av oss andre.
Et annet eksempel som viser hvordan angrep på Israel og jødene går fritt frem i vårt samfunn, er islamisten førsteamanuensis Farhat Taj ved Universitetet i Tromsø som omsider ble anmeldt for hatefulle ytringer etter en rekke graverende utfall. Hun ble imidlertid hverken kritisert eller anmeldt for sine antisemittiske ytringer slik som at Israel må utslettes og jødene må sendes tilbake til Europa. Disse ytringer synes å være helt innenfor. Hadde hun ikke brukt samme vulgære tilnærming mot afghanere, hadde sannsynligvis denne antisemitten aldri blitt anmeldt.
Vi har aldri hørt hverken statsminister Jonas Gahr Støre eller hans utenriksminister Espen Barth Eide ta avstand fra ekstremister, tom ikke fra Palestinakomiteen som har hele Israel i logoen sin. Logoen er en åpenlys erklæring om at de i likhet med Hamas har som målsetning å utrydde Israel. Til tross for logoen har de til og med, deler av Den norske kirke bak seg. Like alvorlig er det at de har et helt og stilltiende Storting bak seg.
Vår konklusjon må derfor være at våre politikere enten de er i England eller i Norge, har samme agenda: Kampen mot Israel står øverst på listen – koste hva det koste vil. For noen er den fantasifulle KGBs skapte «Palestina» blitt viktigere enn Norge.
Det er derfor kampen mot antisemittisme ikke bare en kamp for å beskytte jødene. Den er en kamp for Norges og Europas sjel og fremtid, og alt tyder på at vi er i ferd med å tape denne kampen om vi ikke tar ansvar og handler. Vi trenger modige politikere som er sterke nok til å forholde seg til fakta, sannhet og riktig prioritering. Vi trenger en modig befolkning som er informert nok til å stå for det som er rett. Vi må stå sammen – for det gjelder ikke bare oss jøder, men hele Norge.
