Israels spesialrapport til FN om tortur av gislene i Gaza, 23.12.2024

Oversatt for SMA av Lars-Toralf Utnes Storstrand

 

ref:1221037901122

Genève, 23. desember 2024

Til: Til: Alice J. Edwards, spesialrapportør for tortur og andre grusomme, umenneskelige eller nedverdigende behandlinger og straffeutmålinger

Emne: Staten Israels henvendelse til spesialrapportør for tortur og andre grusomme, umenneskelige eller nedverdigende behandlinger og straffeutmålinger Rapport om gisseltaking som tortur: juridiske rammer, støtte til ofre og familier, og styrking av global respons

Vi oversender herved flere helserelaterte data fra staten Israels helsedepartementet i forbindelse med ovennevnte oppfording til kommentarer og innspill.

Aspekter ved forsømmelse, mishandling, tortur og ydmykelse av hjemvendte gisler og hvilke følger dette har fått for deres fysiske og psykiske helse

Fysisk og seksuell vold mot menn, kvinner og barn

Kvinner, menn og barn som har vendt hjem fra fangenskap forteller at de måtte utholde alvorlige psykisk og seksuelt misbruk, som juling, isolering, mangel på mat og vann, brennemerking, lugging og seksuelle overgrep. I tillegg rapporterte noen av dem at fangevokterne forgrep seg seksuelt på dem eller tvang dem til å kle seg nakne.  Når det gjelder eksempler på tilfeller av fysisk og seksuell mishandling, se vedlegg I nedenfor.

Tortur ved tilbakehold av medisinsk behandling eller forårsake forsettlig smerte under behandling

1. Gislene ble nektet medisinsk behandling for akutte skader som ble påført dem den 7. oktober og i tiden etterpå, i tillegg til ubehandlede kroniske lidelser. Brudd, granatsplinter og brannskader ble behandlet utilstrekkelig, noe som førte til komplikasjoner som krevde flere operasjoner, og som kunne ha vært forhindret med riktig behandling. Ved ankomsten til Israel fikk de hjemvendte gislene intensiv behandling. Ved ankomst til Israel fikk de hjemvendte gislene intensiv behandling.
2. Fangevokterne torturerte dessuten de skadde ved å utføre smertefulle inngrep uten bedøvelse.
3. Mange av gislene led av kroniske lidelser (f.eks. hjertesvikt, diabetes, hypotyreose). Disse ble ikke behandlet, noe som førte til alvorlige kortsiktige medisinske forverringer, hvorav følgende kan nevnes: lavt blodtrykk, bradykardi og hypotermi. Ved et tilfelle døde et gissel grunnet ubehandlede medisinske komplikasjoner. Flere eldre kvinner trengte akutt livreddende behandling på grunn av ubehandlet høyt blodtrykk og hypotyreose.

Utsultning, dårlig ernæring og fangenskap under problematiske sanitære forhold

4. Omtrent halvparten av de hjemvendte gislene beskrev at de bevisst ble utsultet under fangenskapet. De fikk dårlig kost, noe som ofte førte til sultproblemer som forverret seg over tid.  I tillegg til utilstrekkelig ernæring ble de holdt i mørke rom, noe som økte risikoen for D-vitaminmangel.  Underernæringen resulterte i et gjennomsnittlig vekttap på 8-15 kg (10- 17 % av kroppsvekten), mens barna i gjennomsnitt tapte 10 %, og i et ekstremt tilfelle mistet en pike 18 % av sin totale kroppsvekt.
5. Dårlig ernæring kan føre til sarkopeni, dvs. forsinket heling av sår og brudd, og dessuten svekket immunforsvar. Underernæring har enn videre negativ innvirkning på de  kognitive funksjonene og den mentale helsen, og for barn kan det hindre utvikling og vekst.
6. Fangevokterne forsøkte å sminke på utseendet og vekten til noen av gislene før disse ble løslatt. Før de ble sendt tilbake til Israel fikk for mye mat, og risikerte derfor å utvikle refeeding- syndromer og elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hypomagnesemi og hypofosfatemi. Dette gjelder særlig eldre gisler. I tilfeller med kompleks medisinsk bakgrunn kan disse elektrolyttforstyrrelsene være livstruende. I tillegg ble gislene nektet viktige medisiner og behandling for skadene, noe som førte til risiko for utbredte stoffskifteforstyrrelser.
7. Den dårlige mat og vann-kvaliteten, kombinert med uhygieniske forhold, førte til økt sykelighet blant gislene. Mange led av diaré, magesmerter og til tider forstoppelse.  Gislene hadde begrenset tilgang til dusj og kom tilbake med hudinfeksjoner, blant annet dermatitt.
8. Det ble påvist infeksjoner i sykehuskulturer (Clostridium, Salmonella, Vibrio, Shigella, Giardia, E. coli). Enkelte ble diagnostisert med Q-feber, mens to av de hjemvendte gislene led av akutt Q-feber.  Flere av de eldre kvinnene utviklet, på grunn av alderen, dype venetromboser, eksisterende medisinske tilstander uten medisinering og manglende mobilitet under fangenskapet.

Psykisk mishandling av gislene

9. Bortføring av barn, kvinner, menn og eldre fra sine hjem er en traumatisk hendelse, som ofte skjer etter drap på familiemedlemmer eller nære venner. I enkelte tilfeller ble barn bortført uten sine foreldre, eller etter at foreldrene var blitt myrdet. Terroristene forårsaket omfattende ødeleggelser. Gislene ble vitne til at hjemmene deres ble brent, til voldtekter og plyndringer som fant sted i lokalsamfunnene.  Fangene ble fraktet til Gaza i åpne biler, ofte side om side med likene av de drepte. De ble banket opp, ydmyket og utsatt for verbal, fysisk og seksuell vold under reisen. De måtte utholde juling, ydmykelse og verbal, fysisk og seksuell vold under oppholdet.
10. Fangenskapet var designet for å torturere gislene psykisk, bryte ned deres moral og gjøre dem lettere å kontrollere. Tiden i fangenskap var preget av intense traumer: adskillelse fra familien, immobilisering, vilkårlige og hyppige forflytninger og utsettelse for ytterligere vold.  Enkelte av fangene ble vitner til drap på andre fanger, noe som ytterligere forsterket følelsen av hjelpeløshet og håpløshet.
11. Under fangenskapet ble de ofte utsatt for isolasjon, dårlige sanitærforhold, alvorlig medisinske forsømmelser, søvnmangel, sult, seksuelle overgrep, vold, trusler og hjernevasking gjennom medier som skulle knekke dem og gjøre dem underdanige.
12. Medisinske og psykososiale team som behandlet de hjemvendte gislene, rapporterer om alvorlige følger for helse og velvære. Mange opplevde kraftige humørsvingninger, og noen viste tegn på hypomani ved hjemkomsten, etterfulgt av ekstrem depresjon bare noen timer senere.  Selv de som virket sterke i utgangspunktet, hadde problemer med å tilpasse seg virkeligheten, og noen av dem opplevde dissosiative episoder.
13. Enkelte av de hjemvendte gislene hadde paranoide angstanfall, og fryktet represalier mot sine kjære som fortsatt var i fangenskap dersom de fortalte om sine opplevelser. Manglende evne å dele traumene med terapeutiske faktorer, gjorde det vanskeligere å bearbeide traumene.
14. De hjemvendte gislene har opplevd «overlevelsesskyld», og føler seg ansvarlige å ha blitt reddet mens deres kjære fortsatt befinner seg i Gaza. Skyldfølelsen forsinker deres tilbakevending til rutine og rehabilitering. Noen ønsker å vende tilbake til fangenskapet for å hjelpe dem som fortsatt er der, men føler at de ikke er «rehabilitert» så lenge deres kjære fortsatt er der.  Bekymringen for de gjenværende er uutholdelig for dem og deres familier.
15. Mange av de hjemvendte gislene opplever frykt, rastløshet, følelsesmessig løsrivelse og forvirring. Noen var redde for å forlate rommene sine, selv i sykehusets beskyttede områder.  De slet med å gi slipp på atferd fra fangenskapet, som å knapt spise og forsømme hygienen.  Andre hamstret mat i frykt for at de ikke skulle ha nok til neste dag, til tross for at de visste at dette var irrasjonelt.
16. De hjemvendte gislene rapporterte dessuten om alvorlige mareritt og søvnmangel, og forsøkte å unngå å gjenta marerittene. Noen opplevde derealisering, og slet med å akseptere at tilstedeværelsen på det israelske sykehuset var virkelig, snarere enn en drøm fra fangenskapet. De unngikk alt som minnet dem om de traumatiske opplevelsene, inkludert visse typer mat.
17. De fleste gislene som kom tilbake, hadde ikke noe hjem å vende tilbake til, og da de kom til Israel, fikk de høre at familie og venner var døde, at hjemmene deres var ødelagt, og at lokalsamfunnene deres ikke lenger fantes. Mange opplevde å stå uten den støtten de en gang hadde hatt, noe som i betydelig grad har hindret dem i å komme seg og bli rehabilitert.  I tillegg kommer den vedvarende følelsen av trusler, ettersom våpenhvilen har brutt sammen, og de fortsatt opplever rakettbeskytning fra Gaza og krigen på nordfronten.
18. Medisinske og psykososiale team mener at de returnerte gislene vil kreve betydelige ressurser og skreddersydd behandling for å lykkes med rehabilitering og reintegrering. Det er klart at så lenge de som fortsatt er i fangenskap ikke blir løslatt, vil rehabiliteringen og integreringen av de returnerte gislene ikke gå optimalt, om overhodet.

Gunstige terapeutiske modeller for hjemvendte gisler – innsikt fra feltet

19. De medisinske og psykososiale behandlingene av de hjemvendte gislene har foregått i to faser: en innledende intensiv fase på sykehusenes egne avdelinger for mottak av hjemvendte gisler, etterfulgt av videre behandling i lokalsamfunnet. På sykehusene fikk de hjemvendte gislene og familiene deres personlig tilpasset medisinsk og psykologisk støtte for å dekke umiddelbare behov.
20. Langsiktige studier av israelske krigsfanger i Egypt og Syria over 35 år har vist at den vanligste lidelsen er forsinket stresslidelse (PTSD)(1). Dette understreker behovet for langvarig oppfølging, selv mange år etter løslatelse. Forskning og klinisk erfaring tyder på at mennesker har en medfødt evne til å komme seg og en motstandskraft til å takle traumer. Behandlingen gis av både medisinske og psykiske helseteam, med forståelse for at hver enkelt fange gjennomgår en unik prosess som påvirkes av ulike faktorer: omstendighetene rundt bortføringen, forholdene i fangenskapet, tilstedeværelse eller tap av familie, sivilstatus, personlighetstrekk og fysiske aspekter.
21. Ledende israelske medisinske sentre overvåker systematisk ulike variabler, inkludert PTSD-symptomer. Rehabiliteringsprosessen er ikke-lineær, med svingninger mellom forverring og bedring.  Faktorer som sikkerhetssituasjonen, andres pågående fangenskap, medieeksponering og familiedynamikk påvirker alle den hjemvendte gisseltakerens rehabilitering.  Enkelte hendelser knyttet til disse faktorene kan utløse minner fra fangenskapet.
22. Noen av de hjemvendte gislene viser betydelig motstandskraft, og overvinner de diagnostiske kriteriene for PTSD. Det er imidlertid avgjørende å ta tak i andre psykiske problemer som depresjon, sorg og tapsfølelser.
23. Følgene av fangenskap kan ikke måles utelukkende ved hjelp av PTSD-kriteria, ettersom det er en mer kompleks lidelse som kan innebære tap av tillit, skader på relasjoner, selvskading og mer.
24. For eksempler på tilfeller hos hjemvendte gisler som har fått behandling innenfor rammen av kommunehelsetjenester, og som opplevd en betydelig forbedring av helse og velvære, se vedlegg I nedenfor.

 

¹Delayed-Onset PTSD er en variant av PTSD der symptomene oppstår seks måneder eller mer etter den traumatiske hendelsen.  Selv om symptomene er identiske med symptomene ved PTSD, dukker de opp betydelig senere og kan til og med dukke opp mange år etter traumet, noen ganger utløst av en spesifikk hendelse eller en viktig begivenhet i livet.  Dette fenomenet er særlig vanlig blant militært personell og krigsveteraner.  Forsinkelsen i symptomdebuten kan skyldes flere faktorer, blant annet sterke psykologiske forsvarsmekanismer som svekkes over tid, endringer i livssituasjonen som reduserer evnen til å mestre, forsinket eksponering for traumerelaterte triggere, eller en reduksjon i forpliktelser og roller som tidligere bidro til å avlede fra traumet.  Det er viktig å merke seg at diagnostisering og behandling av forsinket PTSD ligner på PTSD, men det er spesielt viktig å forstå forholdet mellom den opprinnelige traumatiske hendelsen og den forsinkede symptomdebuten.

 

Vedlegg I

** Barnas alder og kjønn er ikke oppgitt for å beskytte deres identitet**

1. To av barna som ble holdt sammen under fangenskapet, rapporterte at de ble holdt bundet og slått under hele fangenskapet. Det ble funnet tegn på at de hadde vært bundet, og det ble funnet merker som samstemmer med traumene.
2. I tillegg hadde to små barn brannmerker på underekstremitetene. Det ene barnet oppga at brannsårene var et resultat av en bevisst brennemerking med en varm gjenstand.  Både barnet og de voksne som var sammen med ham i fangenskap, beskrev som en bevisst brennemerking, ikke uhell.  Det ble beskrevet som en ekstremt traumatisk opplevelse.

Tilfeller av fysisk og seksuell vold mot kvinner og menn

1. Et av de hjemvendte gislene beskrev at hun ble utsatt for seksuelt overgrep under trussel med pistol av en Hamas-terrorist. Ved flere anledninger tvang fangevokterne kvinner i alle aldre til å kle av seg mens andre, inkludert fangevokterne, så på.  Noen kvinner rapporterte at de ble utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg rapporterte noen kvinner at de ble bundet til senger mens fangevokterne stod og stirret på dem.
2. En kvinne, som ble skadet under angrepet, ble holdt isolert i 30 dager, bundet og ute av stand til å bevege seg. Hun hadde ingen kontakt med omverdenen, fikk utilstrekkelig med mat og vann, og fikk ikke behandling for skadene.  Andre kvinner rapporterte også om sult og mishandling fra fangevokternes side
3. Men som ble utsatt for grov fysisk mishandling, inkludert kontinuerlig utsulting, juling, brannsår med galvanisert jern (brennemerking), lugging, innesperring i lukkede rom med begrenset mengde mat og vann, isolasjon med hender og føtter bundet, og nektet tilgang til toalettet, noe som tvang dem til å gjøre sitt fornødne på seg selv.

 

Klikk på lenken:

Staten Israels spesialrapportør til FN om tortur av gislene i Gaza-subjects_oct-7th_hostages-health-122024-en