Israels FN-ambassadør Danny Dannon presenterte etterretningsopplysninger fra IDF i et møte med FNs Sikkerhetsråd.
Det var i et møte i forbindelse med 10-årsdagen for resolusjon 1701 som avsluttet den andre Libanon-krigen at Dannon blant annet viste et overvåkningsbilde av byen den libanesiske byen Chaqra, som demonstrasjon av hvordan Hizbollah har gjort hele Sør-Libanon om til en Hizbollah-festning.
Saken demonstrerer i all sin overtydelighet hvordan FN driver. Organisasjonen oppfyller på ingen måte sine plikter, spesielt ikke overfor Israel. En viktig del av UN Security Council Resolution (UNSCR) 1701 er nemlig United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL)s plikt til å støtte Libanons regjering i å sikre landets grenser mot nettopp slike grupper som Hizbollah (Allahs parti). På FNs egen informasjonsside for styrken skriver de at UNIFIL ble opprettet for å “assistere dens [libanesiske regjerings] effektive autoritet i området.”
Så har ikke skjedd. Ifølge Dannon har Hizbollah et større rakettlager i området enn alle NATOs medlemsland til sammen. Mens Allahs parti på slutten av den andre Libanon-krigen hadde 7000 missiler, har de nå mer enn 120.000 missiler som er rettet mot forskjellige befolkningssentra i Israel.
FN-ambassadøren presenterte et foto av Hizbollahs infrastruktur i Chaqra, og sa at denne byen har blitt et fort for Hizbollah. “En av tre bygninger i byen er blitt en festning. Her snakker vi om rakettutskytningsramper og våpenlagre.”
“Hizbollah har slett ikke blitt stanset,” fortsatte Dannon i sin orientering til Sikkkerhetsrådet. “De har valgt å plassere sine oppskytningsramper ved skoler og andre offentlige bygninger. På denne måten setter de den uskyldige sivilbefolkning i fare. Det er FNs Sikkerhetsråds ansvar å få Hizbollah ut av Sør-Libanon.”
Vi antar at norske medier ikke nevner noe om saken før Hizbollah begynner å skyte på Israel igjen. Vi antar også at skytingen da ikke blir tillagt stor vekt, men at Israels forsvar blir tillagt “aggressivitet” og at alle sivile tap på libanesisk side blir dekket med stor patos.
Vi antar også at FN, EU, USA og NATO kommer med uttalelser om at “Israel må vise tilbakeholdenhet”, og det er heller ikke urimelig å tenke at Norges utenriksminister eller statsminister henger seg på denne henstillingen.
Ynet
Saken demonstrerer i all sin overtydelighet hvordan FN driver. Organisasjonen oppfyller på ingen måte sine plikter, spesielt ikke overfor Israel. En viktig del av UN Security Council Resolution (UNSCR) 1701 er nemlig United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL)s plikt til å støtte Libanons regjering i å sikre landets grenser mot nettopp slike grupper som Hizbollah (Allahs parti). På FNs egen informasjonsside for styrken skriver de at UNIFIL ble opprettet for å “assistere dens [libanesiske regjerings] effektive autoritet i området.”
Så har ikke skjedd. Ifølge Dannon har Hizbollah et større rakettlager i området enn alle NATOs medlemsland til sammen. Mens Allahs parti på slutten av den andre Libanon-krigen hadde 7000 missiler, har de nå mer enn 120.000 missiler som er rettet mot forskjellige befolkningssentra i Israel.
FN-ambassadøren presenterte et foto av Hizbollahs infrastruktur i Chaqra, og sa at denne byen har blitt et fort for Hizbollah. “En av tre bygninger i byen er blitt en festning. Her snakker vi om rakettutskytningsramper og våpenlagre.”
“Hizbollah har slett ikke blitt stanset,” fortsatte Dannon i sin orientering til Sikkkerhetsrådet. “De har valgt å plassere sine oppskytningsramper ved skoler og andre offentlige bygninger. På denne måten setter de den uskyldige sivilbefolkning i fare. Det er FNs Sikkerhetsråds ansvar å få Hizbollah ut av Sør-Libanon.”
Vi antar at norske medier ikke nevner noe om saken før Hizbollah begynner å skyte på Israel igjen. Vi antar også at skytingen da ikke blir tillagt stor vekt, men at Israels forsvar blir tillagt “aggressivitet” og at alle sivile tap på libanesisk side blir dekket med stor patos.
Vi antar også at FN, EU, USA og NATO kommer med uttalelser om at “Israel må vise tilbakeholdenhet”, og det er heller ikke urimelig å tenke at Norges utenriksminister eller statsminister henger seg på denne henstillingen.
Ynet
