Den israelske hær, IDF, har åpnet et sykehus på Golan, og har så langt behandlet 700 syriske ofre for borgerkrigen – av egen fri vilje, og israelerne betaler selv behandlingen.
En CNN-reportasje viser hvordan alvorlig skadde syrere får svært god behandling på sykehuset, og den jødiske omsorgen for medmennesker blir godt synlig, selv for de som ikke vil se den.
Michael J. Totten skriver om fenomenet, via document.no:
Det må være litt av en opplevelse å arbeide der og å bli behandlet der. Jeg vet ikke om noen annen nasjon på denne jord som har blitt løyet på så mye som Israel i de fleste arabiske land. Den misoppfatning man har om den jødiske staten i Midtøsten er hinsides enhver beskrivelse. De hater et Israel som ikke eksisterer. Det har aldri eksistert, og kommer aldri til å eksistere. Jeg kan ikke tenke meg hvor sjokkerende det må være å bli skutt av sine egne myndigheter og så bli tatt hånd om av myndighetene hos fienden.
Legene på sykehuset har ikke sett slike alvorlige skader siden de siste store krigene. Så selv om de har trening og lærer hvordan de skal behandle dette, er det hele sjokkerende og surrealistisk.
Det er svære hodeskader, skader i maveregionen, og amputasjoner og andre svært alvorlige skader. Noen er så alvorlige at de ikke kan behandles på stedet. I slike tilfeller sendes pasientene sørover i Israel.
Itay Zoarets, en av legene, forteller at pasientene har forskrudde ideer om Israel.
«Forrige uke, før de kom hit, trodde de at vi var den store Satan. De så etter om vi hadde hale mellom beina,» sa han.
Sykehuset var en hemmelighet da det først ble satt opp. De som ble innkalt ante ikke hva de gikk til. «Hæren kalte, – så vi kom. De satte bare opp et medisinsk team, de sa ikke hva det dreide seg om,» forklarte han.
En av sykepleierne, Shirin Parizadeh, forteller mer om mistenksomheten pasientene hadde. Men som hun sier: «det var noe vi kom over, sammen.»
Pasientene har også sitt å berette. En av opprørene mot Assad uttrykker seg slik:
«Bashar [Assad] brydde seg ikke om oss. Her, i Israel, tar man vare på oss. Bashar bryr seg ikke, men Israel gjør det. Bashar skyter granater mot oss, han bryr seg ikke om oss i det hele tatt.»
En annen, Latif, forteller videre: «De fortalte oss om sionist-fienden, sionist-undertrykkeren. Men da vi så sionistene oppdaget vi at de ikke i det hele tatt var slik de fortalte oss. De er mennesker som oss, de er humane, og mye mer enn det.
Ahmed, en av pasientene som ble behandlet på sykehuset, sier at han nå, etter oppstanden mot Assad, «skjønte hvem som er fiende og hvem som er venn.» Etter hvert som krigen utviklet seg, begynte mange syrere å tvile på det de hadde hørt og lært om sine naboer. «Regimet overbeviste oss om at alle rundt oss var fiender.»
«Å etablere humanitær hjelp av denne type for en befolkning utenfra ens eget land er alltid vanskelig, det er et dilemma,» sier en av lederne på sykehuset. «Men i dette tilfellet er det en riktig beslutning.» Han bekrefter at de fleste pasientene har alvorlige skader. En av pasientene var 83 år, eller er det alle aldre ned til små barn. Disse blir beskrevet som «sterke og kommunikative» av en annen medarbeider. Han forteller hvordan alle, både pasienter og ansatte, måtte løpe i dekning en gang en granat fra krigsområdene nærmet seg. Det er ikke rare dekningen de kan tilby, men alle delte skjebne. «En utrolig situasjon,» sier han.
BBC hadde en reportasje om syriske pasienter som ble behandlet i Israel, allerede før dette militære sykehuset ble opprettet, i november 2013. Der forteller direktøren ved Sieff Hospital i Tzfat, en liten by nordøst for Genesaret: «det har utviklet seg noen skjønne forhold her mellom de ansatte og menneskene vi behandler. De aller fleste uttrykker sin takknemlighet og at de ønsker det var fred mellom de to landene.»
Direktøren sier han ikke forventer at pasientene skal bli Israel-elskere eller ambassadører for det som gjøres, men han håper de vil reflektere litt over hva de opplever mens de er inne til behandling, og at de vil tenke annerledes neste gang det syriske regimet forteller dem at israelere og syrere er fiender.
BBC skriver at de fleste pasientene neppe vil fortelle noen hva de har vært igjennom. De er for redde ved tanken på hva som kan skje med dem når de er tilbake i Syria dersom det kommer ut at de har vært i Israel.
En israelsk araber som er ansatt på sykehuset for å hjelpe pasienter til rette, og hjelpe dem over sjokket det er å oppdage at de behandles på et israelsk sykehus, forteller at det oppleves som hardt at det er slik. «Når en pasient er hardt skadd, og du blir kjent med vedkommende, og det går fremover og pasienten blir frisk, så er det hardt at han sier vi ikke kan ha noen kontakt når han er tilbake i Syria, fordi våre byer er «fiendebyer.»»
Pasientene forteller fryktelige ting. De fleste er fra slagmarken; et kjøretøy fullt av folk blir truffet av en rakett eller granat, eller noen var bare på supermarkedet, og så smalt det bare.
En av dem, en ung gutt på bare 16 år, kan ikke snakke. Hele kjeven hans er sprengt vekk. Derfor vet ikke de ansatte hva som skjedde med ham. Men i en rekke operasjoner håper de å kunne rekonstruere en ny kjeve til ham av en bit av leggbeinet, mykt vev, og en metallplate de importerer fra USA.
IDF holder en lav profil om denne humane gesten, – en sjeldenhet i regionen, som Financial Times uttrykker det. Dørene er åpne for journalister, men de militære gir ikke så mye opplysninger.
Syria er offisielt enda i krig med Israel, og selv om Israel har erklært seg nøytral i konflikten mellom Assad og diverse fraksjoner opprørere, har Israel flere ganger bombet mål i Syria under konflikten. En nær rådgiver for Assad anklager Israel for å behandle «sårede væpnede bander.»
En talsmann for IDF sier om dette: «Vi har et ansvar for å prøve å hjelpe og gi humanitær bistand når folk kommer til grensen vår. Dersom det er umiddelbare medisinske behov, behandler vi dem og sender dem tilbake. Hvis det er mer alvorlig, tar vi dem inn til sykehus inne i landet.»
I spesielle tilfeller, som gutten med den ødelagte kjeven, må pasienten være i Israel i lengre tid for å få spesialbehandling. Når han så må tilbake, blir han utstyrt med utskrivingspapirer på arabisk, og der finnes ingen henvisninger til Israel, slik at han ikke får problemer når han er tilbake i Syria.
De utenlandske artiklene har titler du neppe vil se på NRK. Vi husker Sidsel Wold nylig, som selv på Holocaustdagen valgte å kritisere Israel. Her går det i helt andre termer:
BBC News – Ofrene for Syrias krig får omsorg i Israel
Financial Times – Israel behandler Syrias krigsofre i all stillhet
France 24 – Tar vare på sine fiender: Syrere behandles i israelske sykehus
Al-monitor – Skadde syrere behandlet i Israel
Al Jazeera (fremstår som mer saklig enn NRK) – Israel behandler sårede syrere i all stillhet
International Business Times – «Sionist-imperialistene» redder liv: Israels leger behandler hundrevis av Syrias krigsskadde
Epoch Times – Syriske pasienter, israelske sykehus: bryter muren av fordommer
Det israelske forsvaret har laget en fersk rapport om syriske pasienter som behandles i Israel. Den kan du se her…
Times of Israel / Associated Press
Document.no
BBC News Middle East
Financial Times