I en EU-undersøkelse som ble publisert tirsdag i forbindelse med minnedagen for Holocaust, ble det registrert en kraftig økning i bekymring for antisemittisme, sammen med oppfatningen at hendelser i Midtøsten former holdningen til jøder.
- De fleste europeere (69%) sier at konfliktene i Midtøsten, altså Israels gjøren og laden, påvirker deres syn på jøder. I en lignende undersøkelse fra 2018 indikerte 54% at de så en kopling til konflikten i Midtøsten i folks holdninger.
- Et økende flertall av europeere (55% sammenlignet med 50% i 2018) anser antisemittisme som et problem.
- 47% av europeere (36% i 2018) mener at antisemittisme har økt i landet deres de siste fem årene.
- 62% av europeiske borgere (51% i 2018) mener at fiendtlige holdninger i det offentlige rom er et problem i landet deres.
- 61% sier at antisemittisk graffiti eller hærverk og antisemittisme på nett (50% i 2018) er et problem i landet deres.
- 48% av europeere (43% i 2018) mener at Holocaust blir tilstrekkelig undervist i skolen.
- Et økende antall europeere (66% sammenlignet med 61% i 2018) er klar over lover som behandler antisemittisk vold eller jødehat som forbrytelser. Men fortsatt er det kun 52% (42% i 2018) som kjenner til lover som kriminaliserer Holocaust-fornektelse.
- Oppfatningen at økende antisemittisme har økt i de siste årene, er mindre i land som Bulgaria 10%, (2% i 2018), Estland 12% (7% i 2018) og Tsjekkia 12% (13% i 2018).
Figurer: Skjermdump fra Rapporten, https://tinyurl.com/59k3wb9d
Bekymring over antisemittisme varierer mye i de ulike europeiske landene. Land i østblokken skiller seg fra land i vestblokken, der en lavere andel av befolkningen mener at det forekommer økt antisemittisme.
Land med høy muslimsk innvandring skiller seg kraftig fra land med lav muslimsk innvandring. I Frankrike, Italia, Sverige, Nederland og Tyskland var andelen som mente at antisemittisme var et problem, mellom 71% og 74%, altså 7 av 10!!
I land med lav muslimsk innvandring er tallene dramatisk lavere. I Estland sa kun 9% (6% i 2018) av respondentene at antisemittisme var et problem i deres land. I Finland var det 16% (17% i 2018!) og i Latvia var det 19% (14% i 2018). Fortsatt mye lavere enn i land som har en stor andel muslimske innvandrere.
Tall fra Spania og Irland var overraskende lave – tatt i betraktning at disse landene for tiden ledes av muligens Europas mest anti-israelske regjeringer. Kun 33% (22% i 2018) i Spania og 41% (21% i 2018) i Irland mente at antisemittisme var et problem.
Det er påfallende at majoriteten av europeere, spesielt de som bor i Vest-Europa, mener at konflikter i Midtøsten, altså Israels overlevelseskamp, påvirker deres syn på jøder. Underforstått: De legger skylden på Israel for sitt jødehat. Tilsynelatende er man bare opptatt av hva Israel gjør og hvordan dette påvirker opinionen, mens det er helt taust om hva Hamas gjør!
Fiendtlighet på offentlige steder
Figurer: Skjermdump fra Rapporten, https://tinyurl.com/59k3wb9d
I oktober 2024 publiserte Europakommisjonen sin framdriftsrapport om den aller første EU-strategien, vedtatt i oktober 2021, for bekjempelse av antisemittisme og fremme av jødisk livskvalitet. Den beskriver en rekke tiltak for å forebygge alle former for antisemittisme, sikre og fremme jødisk liv i Europa, og arbeide for at det skal bli flere Holocaust-minnesmerker. Senest ble opprettelsen av et europeisk nettverk av Holocaust-minnesmerker (ESHEM) lansert med det mål for øye å skape synergier mellom mer enn 44 000 minnesmerker over hele Europa.
Den 20. januar 2026 presenterte også Kommisjonen sin nye EU-strategi mot rasisme 2026–2030. Målet er å bekjempe alle former for rasisme, inkludert antisemittisme.
Kommisjonen vil blant annet gi over 28 millioner euro i EU-finansiering som en del av programmet for «borgere, likhet, rettigheter og verdier» (CERV) for å støtte prosjekter om europeisk erindring i 2026–2027. Prosjekter som styrker påminnelse, utdanning og forskning om Holocaust, eller som bekjemper fornektelse og forvrengning av Holocaust, vil bli prioritert.
En ny UNESCO-undersøkelse av 2 000 lærere i 23 europeiske land avslører alarmerende nivåer av antisemittisme i skolene, inkludert Holocaust-fornektelse, nazisymboler og til og med fysiske angrep på elever.
Det er problematisk at nettopp israelsfiendtlige organer som UNESCO og EU skal drive med undersøkelser om antisemittisme. Hvor troverdige kan deres rapporter være når de samtidig arbeider aktivt for å undergrave Israels rett til eksistens og sikkerhet?
Magnus Brunner, kommissær for innenrikssaker og migrasjon, utalte seg slik om EU-rapporten:
«Den jødiske kultur er tett sammenvevd med Europas historie. Vi må beskytte og verne den nå og i fremtiden. Minnene sørger for at vi ikke glemmer den historiske sannheten. Vi må huske den – sammen.»
Det vi mangler er rapporter om antisemittismens hovedkilder og veien videre til å håndtere dem. FN, UNESCO og EU må først undersøke sine egne bidrag til dagens jødehat og terror mot jøder og Israel.
