Shabbat shalom alle sammen,
Denne uken feiret jødene verden over Hanukka. En åttearmet hanukka-lysestake brukes av jødene verden over som symbol på kampen mellom de mørke kreftene og de gode som formidler et håp om mer lys og glede i vår felles verden. Samme positive budskap finner vi i de kristne adventslys som tennes hver søndag frem til Jul.
Det er dessverre bare å konstatere at vi fortsatt har mørke krefter blant oss. Både i Budapest og i USA ble hanukka-lysestaker vandalisert, og jødene fikk ny beskjed om at de ikke er ønsket.
Slike hendelser er resultat av langvarig agitasjon og demonisering av jødene og deres hjemland Israel. Desember måned har i mange år blitt misbrukt av både kirker og medier til å rakke ned på jødene, og vi kan forvente flere slike hendelser i tiden foran oss.
I Norge er det stadig NTB som leder den anti-jødiske stafetten, og der lar de ikke en mulighet gå fra seg til å fremstille jøder i et umenneskelig lys. Det siste propaganda-utspillet derfra gjelder Israels statsminister Benjamin Netanyahus besøk i Vatikanet.
Fremstillingen av forsoningsbesøkene mellom staten Israel og Vatikanet ble snudd på hodet av gymnaslærer Pedersens elever i NTB. Istedenfor å formidle den historiske hendelse at jøder og kristne tenner lys sammen, et lys som i begge religionene symboliserer håp og glede, ble Netanyahu på en ondskapsfull måte koblet til Lucifer og Dommedag.
Som skikk og bruk har utviklet seg i norsk presse er den infame overskriften som NTB valgte for sin forfalskede fremstilling av saken, “Netanyahu med dommedagsprofeti før pavemøte,” og NTBs falske beskrivelse av møtet, selvsagt blitt kopiert av mange aviser og formidlet til folket helt ukritisk. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er at aviser som anser seg selv for å være kristne, som Vårt Land og Dagen, også ukritisk formidler denne antisemittisk vinklede propagandaen.
Ofrene for NTBs langvarige antisemittiske løgnpropaganda er først og fremt norske jøder som blant annet av slike grunner tvinges til å kamuflere sin jødiske tilhørighet og lever anonymt. Redaktørene i avisene Vårt Land og Dagen er fullt oppmerksomme på hva de gjør i denne sammenheng. Når har disse redaktørene tenkt å ta lærdom av det som skjer og slutte med å formidle propaganda ukritisk fra NTB? Er det jødisk blod de forlanger?
Vi ønsker imidlertid alle dere andre en fredelig adventstid med mye lys, fritt for NTB-mørke.
God helg!
Fra oss i SMA-redaksjonen
*******
Hizbollah og Israel
Natt til onsdag ble Hassan Laqees, en av lederne for terrororganisasjonen Hizbollah, drept utenfor sitt hjem i Beirut. Hizbollah anklaget umiddelbart Israel for gjerningen. Israel benekter å ha noe med drapet å gjøre, men det store spørsmålet man er opptatt av i Israel nå, er om Hizbollah kommer til å angripe Nord-Israel for å styrke samholdet innad.
Den israelske bekymringen i sakens anledning har sin bakgrunn i at kanskje nettopp fordi Hizbollah er meget svekket for tiden etter en mislykket innsats i Syria, og er svært upopulære både i Libanon og i den arabiske verden, har de behov for å markere en «seier.» Den vanlige metoden er da å fyre av noen raketter mot Israel eller å utføre en terroraksjon inne i Israel. Israel som har både Iran, Syria, Gaza og Egypt å holde øye med, trenger ikke en ny front i krigen, men forsvarer seg om man blir tvunget til det.
Hizbollah er dypt involvert i krigen i Syria. Med sine 15.000 terrorister i Syria kjemper Hizbollah sammen med Assads arme mot sunni-muslimske terrorister og opprørere. De daglige begravelsene av døde terrorister, fraktet fra Syria til Libanon, vitner om at Hizbollah har kjørt seg fast i krigen. Frykten for millioner av sunni-muslimske flyktninger fra Syria til Libanon er også en realitet som kan koste Hizbollah dyrt. Dette er en utvikling som kan undergrave den politiske og militære balansen i Libanon og ødelegge Hizbollahs mål om politisk og militær kontroll over landet.
Hizbollah er på mange måter en unik terrororganisasjon. I motsetning til PLO, Hamas og Det Muslimske Brorskap som både er anerkjente og støttet av Vesten og den islamske verden, har Hizbollah hovedsakelig bare Iran og Assad-regimet i Syria å stole på. Det var Iran som sto bak opprettelsen av Hizbollah i 1982 for å skape en sammenhengende sjiamuslimsk korridor i området. Israel ble utropt til hovedfiende, først og fremst for å tilsløre de store indre motsetningene blant de muslimske grupperingene.
De arabiske sunnimuslimenes redsel for Hizbollah gjorde det umulig for organisasjonen å bli tatt inn i varmen av Vesten. At Hizbollah er i stand til å lønne 15.000 terrorister som deltar i krigen i Syria vitner om en betydelig iransk innsats. En tilsvarende støtte til de opposisjonsgruppene fra Saudi Arabia og andre arabiske land vitner om at krigen hovedsakelig foregår mellom den sjia- og den sunnimuslimske verden, men med stedfortredere på begge sider. Både Saudi Arabia og Qatar frykter at krigen i Syria skal spre seg til deres territorier. Iran på sin side har ikke oppgitt drømmen om å utbre sin egen versjon av islam i regionen, og vet at sunnimuslimske regimer vil velge å støtte den israelske side om en kjernefysisk konfrontasjon blir til en realitet.
Det Israel er mest spent på nå er om Iran kan bli dratt mer direkte inn i krigen i Syria. Det er tenkelig dersom stedfortrederen, Hizbollah, trues av utslettelse. Israel, som selvsagt er på vakt overfor utviklingen, har imidlertid en fordel av at fiendtlige land og terrororganisasjoner gjensidig svekker hverandre i Syria, slik de har gjort det over hele den arabiske verden de siste årene.
I motsetning til Israel fortsetter Vesten sin gamle tradisjon med å fornekte virkeligheten, og velger å stole på Irans autografer på et stykke papir. Det papiret er like lite verd som papiret med Hitlers underskrift som den britiske statsminister Chamberlain viftet med til det britiske folk.
Dette er noe av det alvoret som norske medier med NTB i ledelsen prøver å hindre det norske folk i å vite. I stedet for å foreta en realistisk beskrivelse av opptakten til en regional krig i Midtøsten, velger man å forsyne norske aviser med rent idiotiske fortellinger om Israels statsminister som ikke kan ha annen hensikt enn å forsterke en voksende antisemittisme i landet. Forstå det den som kan.