«Enhver har rett til egne meninger, men ingen har rett til egne fakta.»
Senator Daniel Patrick Moynihan
Etter en lang periode med voldelige demonstrasjoner fra Hamas’ venner, falske påstander om folkemord i Gaza som beviselig aldri har funnet sted, og en BDS-kamp mot jødene, ser det ut til at et nytt virkemiddel mot Israel nå er under utprøving: hysterisk gråt!
Debatten i Stortinget sist tirsdag om Statens Pensjonsfond Utland gikk som ventet livlig for seg. Debatten ble til en ekte BDS-fest. Aftenpostens bidrag dagen før var, ikke overraskende, en kronikk av en ukjent gruppe som kaller seg: Historikere for Palestina. Selve navnet er i seg selv tragikomisk, om man tar utgangspunkt i det dokumenterte faktum at Palestina som stat aldri har eksistert; og at araberne selv heller aldri har vært villige til å etablere en slik tross gjentatte forsøk fra Israels side.
Med denne anti-historiske ballasten fikk vi se to politikere som deltok i debatten gråte. Den ene var MDGs stortingsrepresentant Sigrid Heiberg som «spontant» brast i gråt under sin tale, der hun koblet européernes Holocaust på jødene med dagens israelske forsvarskrig mot Hamas i det hun delte en tekst palestinaaktivisten og legen Hanne Edøy Lossius har skrevet:
«Om 50 år skal våre barn kjøre i hvite busser for at dette aldri skal skje igjen.»
Vi norske jøder husker Edøy Lossius’ smakløse kommentar i et Facebookinnlegg på nettsiden til Det Mosaiske Trossamfund av 17.12.2023 med svar fra en av oss. Hvis dette er datagrunnlaget MDG-representanten bygger sin virkelighetsforståelse på, er MDG virkelig ille ute.
Den andre gråtende politikeren var SVs Marian Hussein, iført arabiaskjerfet (i Norge kalt palestinaskjerf) som hun nektet å ta seg av under talen til tross for høflig henvendelse fra stortingspresidenten. Hun også gav tårene fritt løp over det hun mener jødene gjør i Gaza. Vi har selvsagt ingen motforestillinger mot hennes og andres omsorg for de sivile i Gaza, tvert om. Det vi savner er at hun og andre stiller krav til Hamas som kan bidra til å stoppe krigen øyeblikkelig.
Det er ingen motsetning mellom å vise omsorg for de sivile i Gaza og samtidig kritisere eksempelvis Somalias brutale regime eller Hamas’ terrorisme, og samtidig innse at jødene har rett å forsvare seg mot islamistenes uttalte mål å utrydde alle verdens jøder. Men dette ser vi lite til i dagens Norge. Panisk redsel for å forsvare Israel er dessverre blitt noe vi må regne med i det offentlige ordskiftet.
Det kan virke som jo mer press og mer vold islamistene utsetter Europa for, jo mer er Europa tilbøyelig til å imøtekomme deres krav. Vi så islamistene og deres venstreradikale venner som prøvde å komme seg i nærheten av vår statsminister, buet ham ut under Første maitalen, okkuperte inngangspartiet i finansdepartementet og demonstrerte rabiat i Oslogatene. Alt dette har våre politikere vist all mulig forståelse for. Skrik mot jødene under demonstrasjoner i Oslo ble møtt med fortielse, ikke handling.
Denne ukens blodige kamper i Frankrike, iscenesatt av islamistene, burde ha vekket våre politikere til forebyggende handling istedenfor anklager mot Israel fordi de forsvarer seg mot tilsvarende terrorisme. Feiringen etter Paris Saint-Germains (PSG) fotballseier over Inter Milan sist lørdag ble avsluttet med vold, plyndring og angrep på politi som støtte sammen med ungdommer. To unge personer døde, omlag 200 biler ble satt i brann og politiet sto tafatte tilbake. Totalt arresterte politiet 563 personer natt til lørdag mens flere tusen unge menn herjet i Paris’ gater. I flere timer hadde disse voldelige gruppene kontroll over de områdene de herjet i. Alt dette vekket liten interesse hos våre statsstøttede medier.
Det ble heller ikke formidlet noe om bakgrunnen for islamistenes vold. Qatar kjøpte nemlig Saint-Germains (PSG) fotballag allerede i 2011. Med tiden ble fotballgrupper infiltrert av Det Muslimske Brorskap som radikaliserer unge muslimer via klubbene. Det var Le Figaro som publiserte rapporten om hvordan Det Muslimske Brorskap tok over PSG. Rapporten fra Frankrikes «Det franske nasjonale forsvars- og sikkerhetsråd» (Conseil national de la défense et de la sécurité nationale, CNSD) fra 2024 omtaler måten det skjer på, i ulike statlige institusjoner, idrettsgrupper og andre sammenhenger for å fremme ekstrem islam og kjempe mot liberale verdier. Strategien er å utnytte samfunnets demokratiske systemer for derved å presse en islamistisk ideologi på ungdommer som deretter kan rekrutteres til militser i Frankrikes hjerte. Volden og plyndringen disse gruppene utførte i Paris’ lørdag kveld skaper assosiasjoner til det Israel kontinuerlig blir utsatt for.
I Sverige ble rapportens innhold tatt på alvor. Det samme kan vi ikke si om Norge, der man ikke evner å kritisere Qatar som finansierer både Det Muslimske Brorskap og Hamas. Stikk imot all konsekvens og logikk er man derimot i Europa og i FN nærmest sykelig opptatt av å fordømme Israels kamp for å få tilbake gislene og knekke Hamas. Mediene forsetter å spre Hamas’ løgner selv om det stadig blir ettertrykkelig bevist at det nettopp dreier seg om løgner og desinformasjon. I følge NRK, var det Israel som startet krigen, ikke Hamas, og at det er 54000 sivile arabere som er blitt drept i krigen, men ingen er nevnt som Hamasterrorister. Skal man følge NRKs logikk må man anklage franskmennene for den volden de nevnte terrorgruppene nylig utførte mot dem.
Det samme kan vi si om Aftenposten som nå synes å være opptatt av å hvitvaske Hamas. Redaksjonen hadde ingen problemer å gi romslig plass til en kronikk med usanne påstander fra tidligere redaktør for Radikal Front som også var aktiv i både Rødt og Palestinakomiteen, Erik Skare.
Behovet for å demonisere Israel er vanskelig å forstå. At også sivile blir skadet og drept under krigen mot Hamas i Gaza er noe ingen benekter og alle beklager. Men å late som at det bare er sivile som blir drept er uredelig. Denne krigen kunne ha stoppet allerede den 8. oktober 2023 om Hamas hadde akseptert Israels krav om å sette gislene fri og legge ned sine våpen. Så hvorfor legger ikke våre politikere, mediene, de to gråtekonene og historieklubben press på Hamas?
Vi som virkelig bryr oss om de sivile i Gaza og ikke misbruker dem til å demonisere Israel, må legge press på våre politikere til å erkjenne virkeligheten slik den faktisk er. Vi skal selvsagt hjelpe sivile i Gaza, men også i Sudan, Kurdistan, Syria, Somalia og mange andre steder der det drepes tusenvis av uskyldige, men dessverre langt unna Europas og FNs tunnelsyn.
Kravene om boikott av Israel er plagsomme nok og skaper flere antisemittiske bølger, men de påvirker Israels økonomi forsvinnende lite. Tross krigen på flere fronter har Israel en robust økonomi. Bare den israelske våpeneksporten nådde i 2024 rekordhøye 14,7 milliarder dollar, til tross for regionale konflikter. Dette er en økning for fjerde år på rad. Israel Advanced Technology Industries Association (IATI) og Israel Innovation Authority har i samarbeid med PwC Israel nylig publisert en rapport som viser at investeringen i Israelsk forskning i 2024 var på om lag 2,7 milliarder dollar, en økning på 25 % sammenlignet med året i forveien.
Hva BDS-politikere eller Aftenpostens historieløse historikere måtte mene, betyr forsvinnende lite for Israel. Ingen kan få dem bort fra å forsvare sitt land og sine innbyggere tross all verdens motstand. Verre er det for oss norske jøder som må leve med dette daglig.
