Shabbat shalom alle sammen.
Propagandaen mot Israel er nå så til de grader inngrodd at den til og med er blitt obligatorisk skolepensum og eksamensoppgave i Norge. Vi registrerer med bestyrtelse at Utdanningsminister Røe Isaksen har gitt et svar på klagen over årets eksamensoppgave i norsk, fremmet som et skriftlig spørsmål fra Krf, hvor han i realiteten forsvarer Utdanningsdirektoratets bruk av antisemittisk propaganda fra Mats Gilbert som eksamensoppgave. Det holder ikke å si at kritikken er noe man ”vil ta med i arbeidet videre.” Dette overgrepet har skjedd før uten at noe ble rettet på.
Vi opplever svaret fra statsråden som et nytt overgrep, i og med at det forsvarer bruk av unøyaktig og usann propaganda mot jødene, og dermed bidrar til å legitimere og fremme utbredelsen av antisemittismen i Norge. Den eneste konklusjon burde nå være at utdanningsminister Røe Isaksen tar sin hatt og går. Han kan ikke lenger ha anstendige menneskers tillit. Denne saken er ikke noe man bare ”tar til etterretning.” Vi krever ansvarlighet og reagerer sterkt på at statsråden på denne måten dekker over antisemittisk oppvigleri. Med slik lemfeldig behandling er vi sikre på at dette problemet dukker opp igjen, slik det har gjort før.
Denne uken ønsket det ”verdenssamfunnet” den nye koalisjonen mellom Hamas og Fatah velkommen som ”regjering” for PLO. Det er makabert å tenke på hvor mye ressurser og prestisje Vesten investerer i organisasjoner som aldri har brakt verden annet enn død og terror, mens de samtidig aldri lar en anledning gå fra seg til å kritisere det jødiske hjemlandet Israel.
Det er noe underlig over den fasinasjonen for dødelige makter vi opplever. Nå står norske venstreradikalere på ende fordi PST av sikkerhetsgrunner har besluttet å nekte opphold for tre iranske studenter som vil studere teknologi ved NTNU i Trondheim. Som ventet ble disse tre studentene støttet av tallrike venstreekstreme både ved NTNU, i mediene og ved andre politisk etablerte akademia.
PSTs vurdering av disse studentene er i tråd med FNs vedtak om sanksjoner mot Iran, noe som imidlertid ikke har betydning for NTNUs rektor Gunnar Bovim som mener å vite bedre enn både PST og FN. Rektor Bovim oppfatter det ikke som tankevekkende at et totalitært regime som, i likhet med Nord-Korea og Pakistan, velger å bruke gigantiske pengesummer på utvikling av et atomprosjekt mens folk flest lever i dyp fattigdom og ufrihet, plukker ut studenter som får reise utenlands for å tilegne seg teknologiske ferdigheter. Han ville antakelig ikke ha våknet om de hadde kommet fra Nord-Korea.
Så lenge FN sanksjonene ikke er opphevet, er det ingen grunn til å bruke norske skattepenger for å utdanne iranske teknologer hvis kunnskaper med stor sannsynlighet vil bli misbrukt av et brutalt og krigførende skrekkregime som hittil ikke har vist noen som helst respekt, hverken for menneskerettigheter eller inngåtte internasjonale forpliktelser.
Vi foreslår at NTNU heller satser på israelske doktorgradstudenter som år etter år har vist at de driver med forskning som kommer hele verdenssamfunnet til gode. Denne gangen vil vi nevne to forskningsresultater fra Israel som kan forbedre verden. Et israelsk firma er i ferd med å utvikle insulin i tablettform, noe som kan gjøre livet til mange millioner diabetespasienter mye enklere. Nå har endog et amerikansk-israelsk team klart å løse problemet med celler som ikke produserer insulin. Dette betyr at det bare er et tidsspørsmål før det kommer en løsning der cellene til diabetikere selv kan produsere insulin. Et annet spennende eksempel kommer fra det israelske selskapet EventusDX som har utviklet dagens beste metode til å diagnostisere brystkreft i tidlig stadium ved å ta en enkel blodprøve. Tidlig diagnostisering av brystkreft kan sikre at minst 90 % av kvinnene overlever sykdommen.
Vi anbefaler NTNU ved rektor Bovim å revurdere sin internasjonale forskningspolitikk, og avslutte støtten til presteregimet i Teheran.
Vi ønsker dere alle en god helg!
Fra oss i SMA-redaksjonen.
*****
Hamas og Norge
Den 2. juni tiltrådte palestinernes samlingsregjering som er en koalisjon mellom organisasjonene Hamas og Fatah. Tiden vil vise hvor lenge de rivaliserende terroristorganisasjonene holder sammen denne gangen.
Både i USA og i Norge ble dette mottatt som en positiv nyhet. Vår utenriksminister vil gjerne samarbeide med en palestinsk samlingsregjering som slutter opp om inngåtte avtaler, ikkevold og anerkjenner staten Israel, vel å merke dersom Hamas ikke deltar, sier utenriksminister Børge Brende. Det høres ut som en politisk helgardering, men realiteten er at Norge for lengst har akseptert Hamas som forhandlingspartner. Det skjedde allerede under utenriksminister Jonas Gahr Støre selv om han forsøkte å lyve seg bort fra forholdet da han ble knepet av TV2. I dag er kortene delt ut på ny, og utenriksminister Brende har ikke annet valg enn å akseptere tilstanden på tross av sitt formelle forbehold, ikke minst fordi både USA og EU er fornøyd med denne koalisjonen og har valgt å overse deltakelsen fra Hamas. Det må også Brende gjøre om han fortsatt skal kunne være leder for giverlandsgruppa som har til oppgave å samle inn penger til Hamas/Fatah-regjeringens budsjett.
Det er derfor allerede nå på si plass å minne om at det ikke finnes fnugg av forskjell på det Hamas Brende for noen måneder siden ikke ville ha dialog med, og det Hamas han nå er nødt til å forsyne med penger. Hamas, i likhet med koalisjonspartneren, Fatah, og resten av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, er opprettet med ett eneste formål for øye, nemlig å utslette Israel. Det er dette formålet Norges regjering, sammen med EU og USA, har sagt seg villige til å støtte gjennomføringen av. De vil ikke lykkes i dette, men vil komme til å kompromittere seg selv ganske kraftig før denne ”fredsprosessen” igjen ender i blodbad, slik det bestandig har skjedd når islamske terroristorganisasjoner skal gå sammen om å dele et bytte. Det er derfor kanskje en god grunn til at den internasjonale hyllesten til ”den palestinske samlingsregjeringen” kom i god tid før den hadde rukket å sette politikken ut i livet.
Man må være både naiv og blind for å kunne tro at en koalisjon mellom den militært og ideologisk sterke organisasjonen Hamas, som har de fleste Palestina-arabere bak seg, og de øvrige svake gruppene i PLO, inkludert Fatah, ikke vil være fullstendig dominert av Hamas. Like absurd ville det være å tro at Hamas skal gå bort fra sitt hovedformål som er å utslette Israel. Det ville være det samme som å innrømme at Hamas ikke lenger er nødvendig. Det er det motsatte som er i ferd med å skje på Vestbredden. Abbas er klar over at det er Hamas som har det politiske overtaket i befolkningen. Hans valg er derfor å ”samarbeide” på premissene til Hamas eller forsvinne.
Den «teknokratiske» regjeringen som Mahmood Abbas opprettet 2. juni inkluderer bare de personer fra PLO som Hamas var villig til å gå god for. Ledelsen i Hamas erklærte samtidig at Hamas sine vedtekter fra 18. august 1988 som forplikter Hamas til å utslette Israel ikke er et forhandlingstema. Så sent som i den 22. mars 2014 erklærte Hamas lederen Ismail Haniyeh foran et hav av mennesker i Gaza at målet er å utrydde Israel. Den enorme begeistringen blant titusener av mennesker som hyllet ham, var som et ekko fra 1930-årene og viste mer enn tydelig at det ikke er fred vi står foran.
Den nye statsministeren i samlingsregjeringen er lederen for universitetet i A-Najah, professor Rami Hamdallah. Han er den eneste «moderate» som er igjen i det palestinske maktsystemet. Alle de tidligere regjeringsmedlemmene for øvrig ble fjernet for å få plass til Hamas sine utpekte. Et annet viktig faktum er at PLO og Hamas er blitt enige om å beholde hver sine militære styrker. Dette betyr at Hamas vil fortsette med å beskyte Israels sivilbefolkning med raketter fra Gaza, men israelske forsvarstiltak vil bli fremstilt som angrep på ”Palestina,” og sannsynligvis fordømt av Vesten.
Mens PLO aksepterer at makten i Gaza forblir hos Hamas, har Hamas derimot fått til en lempning av restriksjonene mot organisasjonen på Vestbredden. Hamas benyttet anledningen til å vise frem denne delen av avtalen den 30. april i en enorm demonstrasjon under begravelsen av levningene etter to Hamas-medlemmer, brødrene Adel og Imad Awadallah, som ble drept av IDF under en aksjon i 1998.
Det vi nå ser utvikle seg på Vestbredden er en ren kapitulasjon fra PLOs side. Mahmoud Abbas innser at han og hans grupperinger ikke lenger har nødvendig støtte hos flertallet i befolkningen. Påvirket av den allmenne stemningen i den arabiske verden foretrekker også palestinerne nå et islamistisk preget styre som man tror vil kunne demme opp for den tiltakende korrupsjonen og maktmisbruket hos deres gamle ledere. Det er mulig at de vil kunne få litt mindre korrupsjon, men terror og krig vil de helt sikkert få mer av, der som i den øvrige araberverdenen.
Israel sitter dermed igjen med Hamas i Gaza og Hamas på Vestbredden som i likhet med sin moderorganisasjon, Det muslimske brorskap, kan gratulere seg selv med rundhåndet politisk og økonomisk støtte fra Vesten. En forskjell mellom Vestbredden og Egypt er imidlertid at på Vestbredden finnes det ingen sterk militærmakt som kan holde islamistene i sjakk. Den oppgaven vil Israel måtte ta seg av, og hva vil USA, EU og Norge si til det? Vår beste gjetning er at Israel igjen og igjen vil bli fordømt av ”det internasjonale samfunn” og FN når landet utøver selvforsvar i overensstemmelse med FN-paktens Artikkel 51 mot angrep fra Hamas.
Det var riktig av Israels statsminister Benjamin Netanyahu å gjøre det klart at han aldri vil kunne forhandle med en palestinsk regjering som er støttet av en terroristorganisasjon som har Israels ødeleggelse som mål.
USAs og EUs beslutning om å støtte denne terrorregjeringen er beklagelig, men det overrasker oss ikke, ettersom den føyer seg nærmest naturlig inn i en feilslått vestlig Midtøsten-politikk.
For vestmaktene er det nå mest om å gjøre å få ledet oppmerksomheten bort fra deres egen medvirkning til skandalen og å få lagt skylden på Israel, slik gammel tradisjon krever.
