Hamas’ krig mot Israel med missiler og raketter i den sørlige delen av landet «feirer» i dag sitt 11. år. Det har i alt i denne tiden blitt avfyrt utrolige 12.500 raketter. Mer enn 40 mennesker har blitt drept, tusener har blitt skadet, og skader på eiendom og utstyr og andre tap som følge av angrepene, er helt umulig å måle.
Mediene her hjemme interesserer seg lite for disse angrepene, eller som israelerne kaller den, «Oslo-krigen.» Derimot vet vi godt hvordan main stream media reagerer dersom jødenes stat skulle finne på å forsvare seg. Det medfører svære protester i årevis fra mennesker som mener seg meningsberettiget, også stemmer som sier de er Israels venner. Jfr. den unisone fordømmelsen da operasjon Cast Lead ble iverksatt i rundt årsskiftet 2008-2009, og de manglende dementi fra samme medier da Israel i tiden etterpå dokumenterte at de slett ikke med vitende og vilje angrep barn og sykehus, men tvert imot med stor presisjon satt ut av spill flere Hamas-terrorister enn Hamas ønsket å vedkjenne seg. Til tross for at Hamas har erkjent at svært mange av dem som ble drept i denne krigen, var stridende for Hamas, kalles krigen urettmessig en massakre.
Som argument mot Israels rett til selvforsvar det relativt lave antallet drepte inne i Israel i forhold til drepte på Gaza. At enhver stat som sliter med terrorisme, sliter med det samme problem, nemlig hvordan man skal forsvare seg mot en fiende som ikke anerkjenner vanlige spilleregler i konflikter, er uvesentlig når det gjelder jødene. Denne dobbeltmoralen innrømmes åpent i debatter. Jødene skal værsågod rette seg etter andre spilleregler enn for eksempel Syria, Iran og Hamas, for å oppsummere en debattant i en norsk avis.
Traumene som påføres sivilbefolkningen i Israel fordi de må forholde seg til daglige alarmer hvor innbyggerne har få sekunder på seg til å komme seg i sikkerhet (i 2012 har det i snitt kommet to raketter daglig), er ikke målbare. Verden interesserer seg ikke for problemet.
Avisen Arutz Sheva skriver om president Shimon Peres, som ifølge dem har uttrykt overraskelse over at Hamas fortsatte å angripe i sør etter at Israel trakk seg ut av Gaza. Etter Sharon og hans støttespilleres beregninges skulle dette føre til en stans i alle angrep derfra.
Den store operasjonen i 2008-09 resulterte i en stans i angrepene som varte i to måneder. Etter operasjonen har forsvaret investert heftige summer i defensive systemer, som Iron Dome. Dette er et avansert forsvarsvåpen som oppdager raketter og responderer med å avfyre en rakett som, dersom den treffer, uskadeliggjør angriperen i luften, før den når sitt mål. Dette lykkes imidlertid ikke alltid. Til nå har 56 av 73 raketter på vei mot sivile mål blitt uskadeliggjort på denne måten. Det er også mulige skader ved at to raketter eksploderer i luften, selv om det er høyt oppe. En gang når de bakken, og man har ingen kontroll på hva rakettene eller splinter fra rakettene treffer.
