For at ikke våre uttalelser om Norges utenriksminister i går skal falle til jorden som tomme meninger, følger vi opp med ett av mange beviser på at vi faktisk har rett.
Vi hevdet i går at vår på mange områder utmerkede utenriksminister dessverre utviser naivitet i dette spørsmålet. Vi har dokumentert dette meget grundig tidligere, og kommer til å fortsette med å peke på hvorfor forhandlinger ikke er mulig.
Forhandlinger har den spesielle egenskap i motsetning til tale, skuespill, opplesning, presentasjon og lignende ytringer basert på monolog: de krever to parter, og de krever at disse to partene 1) er villig til å gi noe, og 2) har klare formeninger om hva de ønsker. Ingen av disse to punktene er til stede hos palestinernes ledere i øyeblikket. Dette er et faktum som ikke kan diskuteres, og vi underbygger dette ved eksempler og opplysninger, som neppe kommer frem i vanlige medier.
Børge Brende sa på TV2-nyhetene tidlig i går morges omtrentlig at “ansvaret (for at fredssamtalene kommer i gang igjen) ligger på statsminister Netanyahu i Israel, så han innleder dialog med dem, og at han også gir dem muligheter til å utnytte områder som de tidligere ikke har hatt muligheter til å utnytte, de såkalte C-områdene”.
Utenriksministeren for de palestinske selvstyremyndighetene, Riyad al-Malki, er i skrivende stund i Japan for å møte landets statsminister Shinzo Abe, sammen med PA-president Mahmoud Abbas. Der holdt han en pressekonferanse for de oppmøtte mediefolk, og sa følgende, ifølge Times of Israel, en nokså pragmatisk avis:

Vi kommer aldri til å gå tilbake og sitte i direkte forhandlinger mellom Israel og palestinerne.

Nå skal det selvfølgelig tas høyde for at utspillet hans i dag var ment rent retorisk, for eksempel slik som da forstander i Det islamske forbundet (artikkelen er fra 2008) Basim Ghozlan mener at ordet ”drepe” kan være et ”koseord.” Altså at man sier en ting, men man mener ”egentlig” det stikk motsatte. Nå skal man aldri si aldri, men trusler mot Kurt Westergaard, som Ghozlan som omtales som ”koseord”, ble i alle fall effektuert nokså virkelig noen år senere. Og trusler mot jøder, som sikkert også kan tolkes til å være nokså ”koselige” har da kostet noen jøder livet i årenes løp, av folk som ikke tolket det som kos.
Men slik er altså situasjonen. Talsmenn for PA (som er utpekt av verden til å være den forhandlingspartner som Israel må forholde seg til) sier åpent at de ”aldri” kommer til å ville forhandle, mens Norges utenriksminister sier at ansvaret for å få forhandlingene på sporet igjen, ligger på Israel.
Kanskje Børge Brende har en handlingsplan? Eller skal det kanskje settes ned en komité? Sannsynligvis, i så fall, etter at Norge gir minst en milliard til den arabiske siden, ettersom de for lengst har brukt opp den de fikk i 2015, på ineffektivitet, lønn til fengslede terrorister, og direkte korrupsjon.