Nettstedet Algemeiner.com skriver om den sterkt antiisraelske britiske parlamentarikeren George Galloway (som vi skrev om her) som for et par uker siden ble beskyldt for å fyre opp under antisemittismen i Storbritannia. Politikeren er kjent for å være glad i å kjøre rettsaker mot meningsmotstandere. Nettopp dette har han igjen gjort.
Dette kan minne om episoden med vår egen TV2-reporter her hjemme, Fredrik Græsvik, som ble nokså sur da noen antydet at han var ubalansert i sin dekning av Israels krig mot Hamas. Han ville blant annet sensurere MIFF. På sin Twitter-konto skrev han «De bør ikke få slippe til i det offentlige rom …» og at de «sprer løgn og hat.» Det kan vel godt innrømmes at Galloway har et større nedslagsfelt i UK enn Græsvik med Norges få millioner voksne TV-tittere. Men metodene ligner. Begge sprer usanne opplysninger, og blir oppskjørtet når noen påpeker antisemittismen.
I BBCs ukentlige Question Time, et spørreprogram, kom det et spørsmål fra salen: «Hvorfor er antisemittismen så økende i UK, og tror dere ett av medlemmene i panelet» – en henvisning til Galloway – «har noe av ansvaret for dette?»
Jonathan Freedland, redaktør i The Guardian, var også med i programmet. Han pekte på at Galloway har lang fartstid når det gjelder å spre antisemittiske konspirasjonsteorier, for eksempel å hevde at Israel står bak konflikten i Ukraina. Dette gjør han på et tidspunkt hvor jødene i Storbritannia i økende grad føler seg utrygge, og en rapport fra Community Security Trust (CST) viser et rekordstort antall antisemittiske angrep i UK i 2014. En utvikling Storbritannia forøvrig har til felles med en rekke andre europeiske land.
En kollega av Freedland tvitret etter sendingen følgende: «Galloway har sagt og gjort ting som er over grensen for anti-Israel til antisemittisk.» Kort tid etter dette annonserte altså Gallloway: «Jeg forbereder rettslige skritt mot Hadley Freeman i the Guardian for hennes æreskrenkende kommentarer om meg. Ingen bør gjenta dem.»
Les også Antisemittisme uten antisemitter
Freeman slettet tvitteret sitt. Men Adam Levick, redaktør for en mye lest blogg: CIFWatch.com lot seg ikke stoppe. Han publiserte en post der han i detalj beskriver uttalelser og handlinger av Galloway, og dermed beviser at Freedland og Freeman i the Guardian hadde rett.
«Selv om Galloway for en stor del har uttrykt sitt har og sine bisarre konspirasjonsteorier i «anti-sionisme»-talemåter, så la oss si det tydelig:
Når Galloway helt åpent går for «ødeleggelse av den politiske staten Israel», så sanksjonerer han ikke bare slutten på den eneste jødiske stat i verden, men han gjør seg til talsmann for en posisjon som helt sikkert vil føre til etnisk rensning av millioner av jøder.
Når Galloway uttrykker støtte for voldelige, antisemittiske ekstremistbevegelser som Hamas og Hizbollah, så godkjenner han i virkeligheten deres innfule jødehat.
Når Galloway sier at han var «trollbundet» av Gilad Atzmons bok The Wandering Who? (beskrevet av SCT som «antagelig den mest antisemittiske bok som er publisert i dette landet i de senere år»), så legitimerte han, om han ikke rett og slett støttet – Atsmons nynazistiske og anti-jødiske rasisme.
Og da Galloway marsjerte ut fra en debatt med en israelsk jøde og sa «jeg anerkjenner ikke Israel, og jeg diskuterer ikke med israelere», og da han erklærte sitt distrikt for «Israel-fri sone«, så ikke bare frøs han ut og demoniserte seks millioner jøder, men han sendte en beskjed til de millioner av ikke-israelske jøder i verden som er sionister, at de er moralsk ute å kjøre.
Levick konkluderer med at «Hadley Freeman hadde rett. George Galloway har sagt og gjort en mengde ting som er over grensen fra anti-israelsk til antisemittisme. Si det, del det, tvitre det: #JeSuisHadleyFreeman.»
Algemeiner oppsummerer til slutt at Galloway lenge har støttet antisemittiske organisasjoner i Midtøsten som Hamas og Hizbollah. Han har også helt åpen forsvart det iranske regimet, og deres syriske allierte, folkemorderen og diktatoren Bashar al Assad. Han beundret den avdøde irakiske tyrannen Saddam Hussein. Hans mest notoriske øyeblikk kom i 1994, skriver avisen. Under en audiens med Saddam, kom Galloway med følgende sprøyt: «Sir, jeg hyller ditt mot, din styrke og din utrettelighet. Og jeg vil at du skal vite at vi er med deg til seieren er nådd, til vi vinner, til Jerusalem.»
De fleste har fått med seg hvordan det gikk med Saddam.