Av: CNA (Catholic News Agency), Washington D.C., May 1, 2015
Oversatt for SMA av Lars Toralf Storstrand
Spionasjen i hjertet av Europa. KGB-kontrollerte hemmeligheter. Avhopp fra en kommunistisk nasjon. Ion Mihai Pacepa har opplevd sin porsjon dramatikk. Som general i det kommunistiske Romanias hemmelige politi hoppet han av til USA på slutten av 1970-tallet.
Som kommunismens høyest rangerte avhopper på 70-tallet, snakket han nylig med CNA (Catholic News Agency) om forbindelsen mellom Sovjetunionen og frigjøringsteologien i Latin-Amerika. Nedenfor følger et utdrag av intervjuet. Alle fotnoter er levert av Pacepa.
Hadde spredningen av frigjøringsteologien noen som helst forbindelse til Sovjetunionen?
Ja. Jeg fikk vite detaljene om KGBs involvering med frigjøringsteologien fra den sovjetiske generalen Aleksandr Sakharovskij. Han var Romanias sjefsrådgiver for etterretning i utlandet – og min de facto sjef frem til 1956, da han ble leder for den sovjetiske spionasjetjenesten, PGU[1], en stilling han hadde i en rekordlang periode på 15 år.
Den 26. oktober 1959 kom Sakharovskij og hans nye sjef, Nikita Khrusjtsjov, til Romania for det som skulle bli kjent som «Khrusjtsjovs seksdagersferie.» Dette var hans lengste utenlandsopphold, men det var langt fra noen ferie. Khrusjtsjov ønsket å gå inn i historien som den sovjetiske lederen som eksporterte kommunismen til Sentral- og Sør-Amerika. Romania var den eneste latinske nasjonen i den sovjetblokken, og han drømte om å verve landets «latinske ledere» til sin nye «frigjøringskrig.»
Ble frigjøringsteologien skapt av KGB, eller var det en eksisterende bevegelse som ble utnyttet av Sovjetunionen?
Bevegelsen ble født i KGB, og den fikk sitt navn «frigjøringsteologi» fra KGB. På den tiden hadde KGB forkjærlighet for «frigjøringsbevegelser.» Den nasjonale frigjøringshæren i Colombia (FARC), opprettet av KGB med hjelp fra Fidel Castro; den nasjonale frigjøringshæren i Bolivia, skapt av KGB med hjelp fra «Che» Guevara; den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), etablert av KGB med hjelp fra Yasser Arafat, er bare noen få eksempler på slike bevegelser født i Lubjanka – KGBs hovedkvarter og høysikkerhetsfengsel.
Hvordan ble frigjøringsteologien lansert?
KGB begynte med å opprette en mellomliggende internasjonal religiøs organisasjon kalt Christian Peace Conference (CPC), med hovedkontor i Praha. Dens hovedoppgave var å sette KGB-skapt frigjøringsteologi ut i livet.
Den nye Christian Peace Conference oppstod under KGBs ledelse og var underlagt World Peace Council, en annen KGB-konstruksjon som ble opprettet i 1949 – også den med hovedkvarter i Praha.
Under min tid i Sovjetblokkens etterretningsmiljø ledet jeg Romanias operasjoner i World Peace Council (WPC). Det var deretter så KGB-drevet som det kunne bli. De fleste av WPCs ansatte var undercover-agenter fra sovjetisk etterretning. WPCs publikasjoner på fransk, Nouvelles perspectives og Courier de la Paix, ble også administrert av KGB-agenter og dessuten av DIE[2], Romanias etterretningstjeneste. Selv pengene til WPCs budsjett kom fra Moskva, levert av KGB i form av hvitvaskede amerikanske dollar for å skjule deres sovjetiske opphav. I 1989, da Sovjetunionen var på randen av kollaps, innrømmet WPC offentlig at 90 % av finansieringen kom fra KGB [3].
Hvordan startet det?
Jeg var ikke direkte involvert i opprettelsen av frigjøringsteologien, men fra Sakharovskij lærte jeg at den KGB-skapte Christian Peace Conference i 1968 med støtte fra World Peace Council, klarte å manipulere en gruppe venstreorienterte søramerikanske biskoper til å avholde en konferanse for latinamerikanske biskoper i Medellín, Colombia. Den offisielle oppgaven var å bekjempe fattigdommen. Det skjulte målet var å skape en ny religiøs bevegelse som oppfordret de fattige til å gjøre opprør mot «den institusjonaliserte fattigdomsvolden » og de anbefalte denne nye bevegelsen til World Council of Churches for offisiell anerkjennelse.
Medellín-konferansen oppnådde begge disse målene. Den tok også i bruk det KGB-skapte navnet «frigjøringsteologi.»
Frigjøringsteologien hadde sentrale ledere, flere av dem var berømte «pastorskikkelser», andre «intellektuelle». Vet du om det fantes noen innblanding fra Sovjetblokken når det gjaldt å promotere enten personer eller eller skriftene deres? Fantes det noen spesifikke koplinger med biskoper som Sergio Mendes Arceo fra Mexico eller Helder Camara fra Brasil? Var det noen mulige direktekontakter med liberale teologer som Leonardo Boff, Frei Betto, Henry Camacho eller Gustavo Gutiérrez?
Jeg har all grunn til å mistenke at det fantes en organisk forbindelse mellom KGB og noen av de ledende forkjemperne for frigjøringsteologi, men jeg har ingen konkrete bevis for det. De siste 15 årene jeg var i Romania (1963-1978) ledet jeg landets vitenskapelige og teknologiske spionasje, samt operasjoner med desinformasjon for å forbedre Ceausescus rykte i Vesten.
Jeg bladde nylig gjennom Gustavo Gutiérrez’ bok A Theology of Liberation: History, Politics, Salvation (1971), og jeg fikk en følelse av at den kunne ha vært skrevet i Lubjanka. Ikke rart han i dag krediteres som frigjøringsteologiens opphavsmann. Men veien fra følelser til fakta er uhyre lang.
Noter
Kilde: https://www.catholicnewsagency.com/news/31919/former-soviet-spy-we-created-liberation-theology
[1] Pervoye Glavnoye Upravleniye, eller First Chief Directorate of the KGB
[2] Departamentul de Informatii Externe, Romania’s foreign intelligence service.
[3] Herbert Romerstein, Soviet Active Measures and Propaganda, Mackenzie Institute Paper no. 17 (Toronto, 1989), pp. 14-15, 25-26. WPC Peace Courier, 1989, no. 4, as cited in Andrew and Gordievsky, KGB, p. 629.
