Den internasjonale forbryterdomstolen, ICC, åpner innledende undersøkelser etter en klage på Israel fra den lille afrikanske øystaten Komorene. Klagen gjelder Israels raid på skipet Mavi Marmara, som i 2010 prøvde å bryte Israels sjøblokade av Gaza-stripen. Landet er medlem av domstolen, Israel er ikke, skriver Times of Israel.
Ikke overraskende består den lille staten av 98% sunnimuslimer, ifølge Wikipedia.
Les mer om Mavi Marmara
Årsaken til at klagen kommer herfra, er at skipet var registrert i den afrikanske staten.
Israelske kommandosoldater bordet skipet da det nektet å etterkomme ordre om å endre kurs, og ble angrepet med klubber og metallstenger. Soldatene følte seg truet på livet, og skjøt mot angriperne. Ni av dem, alle tyrkiske statsborgere, ble drept av skuddene.
Episoden skapte diplomatiske bølger mellom de to landene. Tyrkia hadde tradisjon for å være Israels allierte, men denne hendelsen ble en vanskelig sak for samarbeidet. Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğan står for en gradvis islamisering av det tidligere nokså sekulære landet, og det antas at dette spiller en vesentlig rolle i både landets støtte til ekstremistene, og den diplomatiske istiden som kom etterpå.
FN innledet en undersøkelse av forholdene rundt saken, og – egentlig overraskende nok, tatt FNs tradisjonelle negative holdning til Israel i betraktning – så konkluderte man for det første med at marineblokaden ikke bare er lovlig, men også «passende.» Undersøkelsen ble ledet av Geoffrey Palmer, og rapporten de laget, ga Israel medhold i at kommandosoldatene hadde møtt “organisert og voldsom motstand fra en gruppe passasjerer”, og at de derfor var nødt til å forsvare seg.
Men nå er bråket altså i gang igjen. Som statsminister Benjamin Netanyahu sa det, “hver gang Israel må forsvare seg selv, blir landet beskyldt for krigsforbrytelser.” For å komme eventuelle beskyldninger i forkjøpet, satt Israel i gang sin egen undersøkelseskommisjon, Turkel-kommisjonen, før FN konkluderte som over. Denne satte de treffende ord på situasjonen: passasjerene som var ombord i “Mavi Marmara” kan takke seg selv for at militæraksjonen endte i blodig vold.
Landets fiender har flere ganger prøvd å trekke Israel for forbryterdomstolen, men forsøkene har strandet av mangel på jurisdiksjon. De forberedende undersøkelsene som nå settes i gang er derfor ingen etterforskning av saken som sådan, men en undersøkelse av hvorvidt kriteriene for å åpne en slik etterforskning er til stede.
Henvendelsen til ICC er overbragt via et tyrkisk advokatfirma, Elmadag, som representerer de etterlatte etter de drepte terroristene. Firmaet uttrykker på forhånd at en eventuell avvisning av saken «tyder på at enkelte land influerer på domstolen».
Medier og selvfølgelig politikere tar ofte for lett på systemene når de henviser til disse. Som de fleste instanser og organisasjoner som har følger for de juridiske aspektene, og særlig innen Folkeretten, er det sterk dissens om domstolen, særlig hva jurisdiksjon angår. Mediene ofte på grunn av manglende kunnskaper, sistnevnte ofte som en følge av misbruk, omskrivninger og direkte uriktige uttalelser, eller løgn, som man kaller det i dagligtale. Det etterfølgende skulle gi et lite innblikk i denne dissensen, selv for legfolk. Les gjerne Wikipedias artikkel om emnet for mer informasjon. Man ser fort at det ikke dreier seg om noen «fru Justitia» som skalter og valter med det absolutte «rett og galt», men mer har egenskapene til en interesseorganisasjon, som vi ellers kjenner godt til fra organisasjoner som FN og dets datterorganer.
Domstolen så dagens lys 1. juli 2002, og kan pådømme forbrytelser begått kun etter denne dato. Det offiselle hovedsetet er i Haag i Nederland, men selve rettssakene kan skje hvor som helst.
ICC har jurisdiksjon kun over sine egne medlemmer, samt i saker som er reist av FNs Sikkerhetsråd, og i saker som har skjedd på medlemsstatenes territorium. I denne saken argumenterer de tyrkiske advokatene med at hendelsene som skjedde på Mavi Marmara må anses som i Komorenes territorium.
USA, Russland og Kina er ikke medlemmer av ICC, som har 122 medlemsstater. USA og Israel nekter å ratifisere, anerkjenne eller slutte seg til ICC.
Domstolen har offentlig satt 30 mennesker under tiltale, dette ut av (pr. september 2010) 8.874 henvendelser av typen over. Av disse ble 4.002 straks avvist fordi de var utenfor domstolens jurisdiksjon. Av de 30 sakene er 23 fremdeles i rettsapparatet, altså ikke ferdigbehandlet. ICC har utstedt arrestordre på 21 personer, og innkallinger til ni andre. Fem personer sitter fengslet, en av dem er funnet skyldig og dømt (saken er anket) tre andre er stilt for retten, og i ett tilfelle er det åpnet en høring som man håper skal bekrefte anklagene. En person er frifunnet og er løslatt (saken er anket). Ni personer finner man ikke (en av dem rapporteres død).
I tillegg har tre personer blitt arrestert av nasjonale myndigheter, men har til nå ikke blitt overført til retten. Rettssaker mot syv personer har blitt gjort ferdig, deretter har to av dem dødd, tiltalene mot fire andre ble avvist, og frafalt i ett tilfelle. (Wikipedia)
Sudan har avvist å arrestere sin president Omar al-Bashir til tross for at landet er medlem av forbryterdomstolen. Han er ettersøkt av domstolen for det man hevder er krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Domstolens etterlysning bestrides av blant andre Den afrikanske union og Den arabiske liga. Eksempelet viser at domstolen ikke har svært mye å si selv for enkelte av medlemsstatene.
Kritikk mot forbryterdomstolen går på blant annet at det er «utilstrekkelig motvekt til ICCs aktor og dommere,» samt «utilstrekkelig beskyttelse mot politisert forfølgelse og annen misbruk av domstolen.»
