Vi står midt i en opptrapping av jødehat.
I tiden før 2. verdenskrig og grusomhetene alle kjenner til, og som lagt de fleste tar avstand fra og langt på vei bekjenner seg til «aldri mer»-mantraet mot, var det også slike holdninger som kom opp i dagen i økende grad.
Men i 1939 var det akseptert blant en stor del av befolkningen å gi jødene i landet skylden for alt som gikk galt. Og galt gikk det, derfor var det en ganske naturlig sak at jødene fikk skylden.
Den moderne antisemitten fremtrer derimot helt annerledes.  Han er ikke glattbarbert på hodet.  I stedet har han gode manerer og ofte også en akademisk tittel.  Han sørger over de jødene som mistet livet i Holocaust, men stiller samtidig spørsmålet om hvorfor de overlevende og deres etterkommere ikke har lært noe av historien, og i dag mishandler et annet folk slik de selv ble mishandlet.
Avsnittet over er ikke vårt, men ble sagt i den tyske Bundestags høring om antisemittisme i 2009 av den tyske forfatteren og journalisten Henryk M. Broder.
Men resultatet er akkurat det samme som det som var fullendt i 1939, og som resulterte i en uhørt folkemord på 6 millioner uskyldige jøder. Som alle vet var resultatet et fabrikkmessig, systematisk forsøk på å utslette disse menneskene fra jordens overflate. For godt. Nemlig at det skapes, og langt på vei allerede er skapt, holdninger til jødene som gjør det mulig å gjøre de ufatteligste ugjerninger mot jøder, og attpåtil å sitte med en selvrettferdighetsfølelse etterpå.
I Brüssel i Belgia kom en person inn i et jødisk museum med ryggsekk. I den hadde han våpen. Med kaldt blod skjøt han rundt seg, og drepte det jødiske ekteparet Emmanuel og Miriam Riva, 54 og 53, fra Tel Aviv. Også minst en person til ble drept, en ung fransk kvinne.
Myndighetene leter enda etter de skyldige – morderen hadde medhjelpere, så mye er klart. I mellomtiden diskuterer påtalemyndigheten om skuddene inne i det jødiske museet var antisemittiske. Frankrikes president Francois Hollande straks kom med en klar melding om at det ikke var noen tvil om angrepets antisemittiske karakter. Hollandes konklusjon lød: «Den antisemittiske karakteren denne handlingen bærer preg av hersker det ingen tvil om; skyting i Det jødiske museum i Brüssel med den intensjon å drepe.» Men belgierne har tyngre for det: innenriksminister Joelle Milquet sier at man «har for lite informasjon enda» til å slå fast dette. Også påtalemyndighetene har vanskelig for å konkludere som den franske presidenten.
For de rundt 40.000 jødene i landet, ca. halvparten i Brüssel, har atmosfæren i alle fall blitt nokså dyster.
Den belgiske avisen Le Soir skriver at drapene kom to uker etter at en «Europeisk antisionist-kongress» skulle holdes i Anderlecht, en forstad til Brüssel. Arrangøren var den høyreorienterte belgiske parlamentarikeren Laurent Louis. Arrangementet ble til slutt stoppet av myndighetene.
Lederen for Den belgiske liga mot antisemittisme, Joël Rubinfeld, sa i en kommentar etter drapene, at «dette måtte skje. Det åpnes for antisemittiske utsagn. Dette er det uunngåelige resultatet av et klima som avler hat.» Det samme peker Israels statsminister Benjamin Netanyahu på i en kommentar: Angrepet er et resultat av anti-israelske holdninger.
Jødene i Norge prøver å holde en lav profil og ha et godt forhold til omverden, men i slike situasjoner kommer frykten frem. Den ligger der. De føler seg på ingen måte trygge for slike angrep. De har til og med ventet på dette. De håper politiet har kontroll. Det kan man tro, i et samfunn som to år etter en gal manns skyting fremdeles ikke har iverksatt tiltak som skulle vært på plass år før Anders Behring Breivik gikk amok.
Bare noen timer etter de grufulle drapene blir to unge jødiske gutter angrepet utenfor en synagoge utenfor Paris. Lørdag kveld når de går fra synagogen, blir to brødre på 18 og 21 år angrepet. Guttene hadde på seg kippah, og var derfor lett kjennelige og synlige som jøder. De to angriperne slo guttene uprovosert med slåsshansker av metall, og guttene ble relativt alvorlig såret. De får behandling, og man regner med at de vil komme seg.
Etter at disse hendelsene ble kjent, dukket det opp meldinger om muslimske gjerningsmenn som trengte seg inn hos Gabriel Ozen, en jødisk juveler i Tunisia, og knivstakk ham. Med ropene «Muhammeds nasjon er tilbake for å hevne» stakk de mannen i brystet. Han ble tatt til sykehus, og man antar nå at han vil overleve. Ugjerningen skal ha skjedd torsdag i Djerba.
Ifølge lokale medier ble gjerningsmannen funnet av andre forretningsdrivende, og bragt til politiet. Så dukket det opp mer enn ett hundre maskerte menn som forlangte å få forbryteren utlevert. I motsatt fall ville de brenne ned politistasjonen.
Så knivstikkeren ble løslatt. Rettferdigheten har ikke gode kår i en slik verden. Jødene i Tunisia er glade for at Ozen overlever, men de skjelver av frykt for nye antisemittiske angrep.
Sist påsk ble en annen forretningsmann i Tunisia angrepet av muslimske terrorister, skriver IsraelNationalNews. Han overlevde med små skader.
«Et klima som avler hat.» Uttalelsen fra Louis i Belgia er gyldig mange steder i Norge. Vi tenker kanskje at vi er så humanistiske og veloppdragne i Norge, se bare på hvor mye vi gir til U-land. Debatten kan nok gå høyt i mediene, og beskyldninger og udokumenterte påstander, grove løgner om og mot Israel, men prøv å si til noen at det de sier er antisemittisk grums.
Vi er, i 2014, i den situasjon at i dessverre er ett av verdens mest antisemittiske land, i en verdensdel som utmerker seg med sine jødefendtlige holdninger, men det finnes ikke én antisemitt. Ingen, selv ikke den mest besatte retoriker, eller «Israel-kritiker» som han vil kalle seg, vil noensinne innrømme at han er full av jødehat.
Broder beskriver ham likevel godt i foredraget for fem år siden: Den moderne jødefienden går i dress i stedet for skaftestøvler, han skråler ikke paroler, men hudfletter ”Israels venner.”  Slik får det gamle nag sin politisk korrekte gjenfødelse.
Medisinen? Vi stiller oss bak foredragsholderen, og oppfordrer NTB, NRK, Aftenposten, Det norske arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti, fremstående politiske og kulturelle personligheter over det ganske land samt DEG, til å ta et skikkelig oppgjør med disse holdningene på følgende måte:
Om jeg i all ydmykhet og beskjedenhet skulle få gi en anbefaling: Overlat beskjeftigelsen med den gode gamle antisemittismen à la Horst Mahler, til arkeologene, antikvarene og historikerne.  Bekymre dere heller om den moderne antisemittismen forkledd som antisionisme, og om representantene for den som også finnes i deres egne rekker.