Vi har i mange år hørt det politiske kravet om at Norge må boikotte israelske produkter og trekke tilbake alle investeringer i israelsk industri.  Det har av mange grunner vært smått med resultater av denne boikott-politikken, men Regjeringen gjør så godt den kan når den via sitt «etikkråd» pålegger oljefondet å selge aksjer i lønnsom israelsk høyteknologi, og heller satse på ulønnsomme, men politisk korrekte vindmøller.

Det må være opp til Regjeringen og dens ansatte i Norges Bank og Oljefondet å avgjøre hva de vil sløse bort Statens formue på, men det bør finnes åpen og allment tilgjengelig informasjon om mulige konsekvenser av boikottpolitikken.  Til tross for at Israel i mer enn et år har måttet utkjempe en svært kostbar krig for å unngå fysisk utslettelse, er landet fremdeles verdensledende når det gjelder utvikling og fremstilling av høyteknologiske løsninger på svært viktige samfunnsområder.

Ikke minst gjelder dette det medisinske og helseteknologiske området hvor israelsk utstyr og medisiner er uunnværlige for å holde avansert helsearbeid gående ved våre sykehus og institusjoner.  Det er kanskje ikke så mange som vet hva de omgås av høyteknologisk utstyr som Israel har utviklet, på norske sykehus, men uten dette utstyret og disse medisinene ville norsk helsevesen bli satt et halvt århundre tilbake i utvikling.  Vi setter derfor spørsmålstegn ved motivene for boikottaksjonen.

Eksemplene på at aksjonen må ha vikarierende motiver, er så tydelige at vi bare nevner et par tilfeller, men det som finnes av datastyrt utstyr i helsevesenet, fast som mobilt, kan ikke fungere uten komponenter utviklet av israelske selskaper, som mange vestlige fondsforvaltere foretrekker å plassere penger i fordi investeringen er trygg og lønnsom.  Å flytte pensjonsfondets midler fra israelsk høyteknologi til batterifabrikker er ikke god fondsforvaltning selv om det finnes politikere som tror det.

Når vi leser om helsepersonell i Norge som reiser krav om at israelske produkter må boikottes, kan man lure på hvorvidt er dette så bokstavelig ment som det er sagt.  Det helsepersonellet det er snakk om, og som vi forutsetter har sine faglige kvalifikasjoner i orden, ser nok ikke for seg at norske apoteker skal gå tomme for medisiner fra selskapet Teva.  De mener vel heller ikke at sykehusene skal stenge ned sine skannere og annet utstyr med avansert israelsk teknologi?  Interessant nok er de for å boikotte visse varer til skade for andres helse, men selv vil de trolig ikke kvitte seg hverken med mobiltelefon eller datamaskin, og de vil sannsynligvis heller ikke slette noe dataprogram som helt eller delvis er utviklet i Israel.

Hele poenget med deres boikottaksjoner er å skape negative holdninger til det som er israelsk og jødisk i sitt opphav.  Slike holdninger, uvilje, avsky og forakt som regelmessig rettes mot alt som kommer fra den jødiske staten, har som sikker og historisk erfart konsekvens at det danner seg antisemittiske stemninger og forestillinger i samfunnet, noe som igjen kan føre til angrep på og ulevelige forhold for den jødiske minoriteten i landet.  Vi opplever akkurat dette i dag, og det er vanskelig å tro at ikke denne effekten er kjent og tilsiktet av dem som propagerer slike negative og fiendtlige holdninger.

Det samme skjer når massemediene omtaler israelernes strid mot terror for i det hele tatt å kunne overleve i landet sitt.  Da ser vi tydelige eksempler på at mediene uten å blunke forteller usannheter for å legge ansvar på Israel for forbrytelser som andre begår.  Dette er også et klassisk eksempel på hvordan jødehat skapes og vedlikeholdes i et samfunn.

Nylig kunne vi lese i en av hovedstadens aviser, Dagsavisen, at politisk redaktør Lars West Johnsen, beklaget seg over at den 26. november 2023 «var det bare gått uker siden den jødiske staten Israel hadde gått til krig mot Gaza.   … I all vår fordømmelse av Israel for deres krig mot sivile på Gaza, må vi aldri glemme, aldri slutte å prøve å forstå jødenes og staten Israels eksistensielle frykt og handlinger.»

Vi må få lov å spørre den statlig finansierte redaktøren Lars West Johnsen i den statlig betalte avisen Dagsavisen som med våre skattepenger holdes kunstig i live år ut og år inn, hvorfor han snur virkeligheten opp ned når han vet at oktobermassakren ble utført av Hamas som gikk til angrep på jødene i den jødiske staten Israel, hvorfor det er så viktig for ham å skape forakt for jødene blant de få som leser Dagsavisen ved å formidle falske påstander?  Hvor er det blitt av hans fordømmelse av den morderiske Hamas-organisasjonen og hvorfor definerer han Hamas-terrorister som sivile?  Mener han at det er kun sivile som ble drept i Gaza?

Redaktøren Lars West Johnsen skal ha ros for at han greier å samle så mange sleipe påstander om jødene (som han prøver å forstå…) ved å misbruke intet mindre enn Holocaust-offeret Salomon Tomsinsky som ble deportert fra Norge til Auschwitz den 1.12.1942.  Dette kan være norgesrekord i kynisk misbruk av et Holocaust-offer i kampen mot dagens levende jøder i Israel.  Ofrene for denne propagandaen er selvsagt norske jøder, for ingen i Israel har hverken hørt om eller bryr seg om Dagsavisen, og dette vet redaktøren Johnsen utmerket godt.

Redaktør Johnsen spør «Hva ville Salomon ha tenkt om at statsministeren [Netanyahu] til stadighet bruker hans [Salomons] katastrofe − holocaust, verdens største forbrytelse − til å dekke over egne overgrep?»

Og vi lurer på hvor langt Johnsen som nettopp misbruker Salomon til å begrunne sin egen propaganda, er villig til å gå?

Redaktør Johnsen bruker en snublestein som utgangspunkt for kritikk av Israel.  Han glemmer konteksten fullstendig, og Hamas er ikke lenger angripere og terrorister, bare ofre.  I Europa var det som skjedde i Amsterdam et uhyggelig ekko av lignende ting i mellomkrigstiden.  Er redaktør Johnsen blind for hvilke uhyggelige assosiasjoner hans tekst vekker?

Vi er sikre på at mange ennå husker at det forholdt seg helt omvendt.  Men det tar ikke en norsk redaktør hensyn til.  «La ikke sannheten komme i veien for mine fordommer.»  Johnsens oppgave – som han er godt betalt for med pressestøtte over Statsbudsjettet – er å banke inn i sine leseres bevissthet falske påstander og å gjenta og gjenta den store løgnen som han ser det som sin oppgave å få folk til å tro på.  De målingene av økningen av antisemittisme som Holocaust-senteret jevnlig utfører, forteller oss at redaktøren i Dagsavisen, sammen med de andre statsfinansierte redaktørene her i landet, faktisk får til det de streber etter: Å skape et forsterket jødehat blant nordmenn, uansett virkemiddel, snublestein inkludert.