Vi har i sommer omtalt en markert økning av klart antisemittiske innlegg og argumenter i norske medier. De har kommet både fra kirkelig, politisk og annet sekulært hold, men har ikke utmerket seg ved å være særskilt mer ekstreme enn det vi er vant med og som vi har påtalt og beklaget utallige ganger de siste tiårene. Men alvorlig er det at også den antisemittiske agitasjonen vi opplever i Norge, potensielt vil kunne utløse voldelig atferd slik vi allerede har sett eksempel på. Myndighetenes handlingsplaner mot antisemittisme som mange satte sitt håp til, kan vi ikke si at vi har kunnet dokumentere noen merkbar virkning av. Alt har forblitt ved det samme.
I tilknytning til tragedien på Utøya har imidlertid politiets sikkerhetstjeneste utgitt en rapport som beskriver sentrale utviklingstrekk innen høyreekstremisme i Norge. Dette er et viktig og prisverdig tiltak. Vi kan nemlig ikke se bort fra at slike miljøer kan representere en reell trussel også mot jødisk liv og virke i Norge. Vi er således enige med forstanderen for Det mosaiske trossamfunn i at 170 år etter opphevelsen av jødeparagrafen er Norge «et av de bedre landene i verden å være jøde i dag.» Men hva er det som likevel føles truende for flere tusen norske jøder og gjør dem forsiktige?
Etter å ha studert antisemittiske uttrykk og hendelser i Norge gjennom to tiår, har vi fått en stadig klarere forståelse både av hvordan dette ondet kommer til uttrykk i den norske hverdagen, hva som danner grunnlag for utbredelse av antisemittiske holdninger og oppfatninger blant folk, hvilke kilder som tenderer til å være formidlere av og tilretteleggere for antisemittisk tankegods og hvordan vi på en virkningsfull måte skulle kunne motvirke dette uvesenet.
Da vi i 2012 fikk dokumentasjon fra Holocaust-senteret, blant annet om at nærmere 4 av 10 nordmenn var av den oppfatning at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig,» ble det klart for de fleste at slike utbredte holdninger i store deler av befolkningen ikke kunne være skapt av helt marginale utgrupper som nynazister eller andre isolerte ekstremister som knapt har uttalt seg i nasjonale medier. Meningsdannelse blant store deler av befolkningen skapes og opprettholdes i dag i stor grad gjennom landets ulike massemedier.
Den nye politirapporten hevder at » … ekstremistenes fokus på en vestlig identitet tilrettelegger for høyreekstreme forestillinger som har oppslutning på tvers av landegrenser. Dette inkluderer konspirasjonsteoriene «Eurabia» og Zionist Occupied Government (ZOG) (en antisemittisk konspirasjonsteori om at jødene styrer verden). Ytre fiender inkluderer jøder, muslimer og ikke-vestlige innvandrere, som anses å true eksistensen til den hvite kultur og rase,» mener politiet.
Her begynner vi å stusse over hvilket fiendebilde norsk politi egentlig har dannet seg. Det ligger utenfor vår kompetanse å behandle hypotesen om at «fokus på en vestlig identitet tilrettelegger for høyreekstreme forestillinger.» Vi savner en faglig redegjørelse for dette. At nazister tror at jødene styrer verden er gammelt nytt.
Men hvor kommer «konspirasjonsteorien Eurabia» inn i bildet? Har politiet oversett at de burde ha kontrollert hva som skjuler seg bak venstresidens ondskapsfullt kritiske omtale av forfattere som Gisèle Littman og Oriana Falaci som gjennom mange år i skrift og tale har forsvart vestlig kultur og sivilisasjon mot anti-vestlig og alvorlig anti-israelsk undergraving? Er ikke deres innsats anerkjent?
Er ikke politiet informert om EEC/EFs og Europarådets interne forhandlinger og politiske samarbeid med radikale regimer i den arabiske verden? Er ikke politiet kjent med at det både i Norge og i Europa har dannet seg en klart legitim politisk opposisjon mot den venstre-radikale trakasseringen av den jødiske staten Israel? Hvordan kan man slå denne opposisjonen i politisk hartkorn med en trussel mot samfunnet som stammer fra «høyreekstremister»?
At politiet i rapports form, på tross av sviktende kunnskap, vil advare oss mot hva høyreekstremister kan finne på, er vel og bra. Men vi tror fremdeles at jødene i Norge og Europa gjør klokt i å holde øynene åpne også i andre politiske retninger. Vi vil derfor oppfordre analytikerne i politiets sikkerhetstjeneste til å utarbeide flere slike rapporter. Vi har i mange år savnet en rapport som beskriver og advarer mot de plagene og truslene jødene opplever fra venstreekstremistene i landet, og kanskje endog fra enkelte norske politikere.
Vi tror venstreekstremistene utgjør en langt alvorligere trussel mot jødisk liv i Norge enn hva andre ekstremister gjør, ikke bare fordi de er mange ganger flere, men særlig fordi deres uhindrete tilgang til landets viktigste medier gir dem stor makt over sinnene og over utformingen av det politiske verdenskartet som norske myndigheter og nordmenn flest navigerer etter, slik Holocaust-senteret har dokumentert. Om disse menneskene ikke nødvendigvis anser jødene å «true eksistensen til den hvite kultur og rase,» har de allerede greid å få et flertall av norske jøder til å leve anonymt av frykt for å bli antastet.
