Shabbat shalom alle sammen,
I hele denne uken har mediene daglig vært opptatt av salget av maleriet «Skrik.» Hendelsen var en verdensbegivenhet som vi antakelig vil få høre om i mange år. Det er imidlertid en side ved maleriets historie som ikke har fått den oppmerksomhet den kanskje fortjener. Thomas Olsen kjøpte bildet i 1937 fra en jødisk kunsthandler fra Berlin som var på flukt fra nazismen og Holocaust. Hva han fikk for bildet vet vi ikke, men det må ha vært vekslepenger sammenliknet med de 687 millioner kroner Petter Olsen solgte det for. Den jødiske kunsthandleren reddet livet, men døde i fattigdom i Sør-Amerika etter at nazistene konfiskerte alt han eide.
Milliardæren Petter Olsen har mange å takke for sin velstand, som er ham vel unt. Han er i sin fulle rett til å selge sine bilder, men vi tør likevel gi ham et lite hint om at også han skal ha et ettermæle å være stolt av. Vi vil derfor med dette oppfordre ham til å sende en takk også til bildets forrige eier som ikke fikk den samme gleden av det. Vi appellerer rett og slett til Petter Olsen om å markere suksessen ved salget ved å donere en symbolsk del av fortjenesten til kunsthandler Simons etterlevende, som i likhet med Olsen også tenker på samfunnets ve og vel, og planlegger å finansiere opprettelsen av et professorat.
Vi ønsker dere en god helg!
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Det nye jødehatet
Mandag 7. mai arrangerer Aftenposten og NRK P2 åpent debattmøte om «Det nye jødehatet» i Litteraturhuset i Oslo. Som debattanter finner vi kunnskapsminister Kristin Halvorsen, forsker Øyvind Kopperud fra Holocaustsenteret, forfatter Sara Azmeh Rasmussen og journalist i Aftenposten Mona Levin. Debattledere er Knut Olav Åmås, Aftenposten og Ellen Wesche Guttormsen, NRK. De setter fokus på årsaker til de nye utslagene av jødehat i Norge, hvorfor hets mot jøder vekker så lite debatt her i landet og hvordan samfunnet kan reagere på det nye jødehatet.
Vi tviler ikke på at Sara Azmeh Rasmussen og Mona Levin kan si noe viktig og lærerikt om dette. Det kan også Conrad Myrland fra MIFF som etter planen skal intervjues i pausen. Det som får oss til å heve øyenbrynene er imidlertid at to av det norske jødehatets aktive formidlere, Aftenposten og NRK, inviterer en av det norske jødehatets aktive kilder, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, til å belære samfunnet om dette spørsmålet. Ingen norsk statsråd i nyere tid (evt. med mulig unntak av utenriksminister Gahr Støre) har handlet mer aktivt og offentlig enn henne når det gjelder å spre nedsettende omtale av jødenes hjemland Israel. Ingen har mer konsekvent og vedvarende tatt til orde for boikott av Israel enn Kristin Halvorsen, og få har hatt bedre grunnlag for å forstå hvilke utslag hennes hets mot jødenes hjemland vil medføre i befolkningen, ikke minst blant innvandrere som får oppleve at i Norge er jødehetsen offisiell politikk. Vi oppfatter hele arrangementet som et forsøk på hvitvasking av kildene til den norske antisemittismen, og vi beklager det sterkt, for i Norge er det mye å ta fatt i.
Samtidig med informasjonen om dette debattmøtet, ble vi også informert om tre andre begivenheter med tilknytning til samme tema. Det jødiske miljøet i Norge var vertskap for en konferanse av europeiske rabbinere som møttes for å drøfte utviklingen av antisemittisme i Europa. Det var neppe noen tilfeldighet at Norge ble valgt som åsted for denne konferansen, for samtidig som de var her og blant annet holdt en minnesamling for ofrene fra 22. juli, mottok statsminister Jens Stoltenberg en henvendelse fra den amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League, ADL, som bl.a. overvåker og påtaler antisemittiske hendelser, hvor organisasjonen gir uttrykk for sin forferdelse over at statsministeren i Norge i egenskap av hovedtaler under LOs feiring av 1. mai i Bergen, unnlot å fordømme de anti-israelske slagordene som var en offisiell del av markeringen. Blant slagordene som rammet inn statsministerens tale i Bergen var følgende: Staten Israel = Apartheid, Opphev blokaden av Gaza – Boikott Israel! Disse slagordene er ikke uttrykk for legitim kritikk av israelsk politikk, sier ADLs leder Abraham Foxman i sitt brev til den norske statsministeren. «De har til hensikt å delegitimere Israel og å erklære økonomisk krig mot Israel i et forsøk på å isolere landet fra det internasjonale fellesskapet.»
Det er en skam uten sidestykke at en utenlandsk organisasjon ser seg nødt til å påtale den norske regjeringens unnlatelse av å ta avstand fra så klare utslag av jødehat som det vi så i Bergen, men også i Stavanger, under 1. mai-arrangementene. Ikke siden den annen verdenskrig har vi opplevd at norske myndigheter stiller seg bak en slik politikk.
Det er derfor på sin plass å minne om at de utslagene av offentlig godkjent jødehat vi opplevde i tilknytning til 1. mai, slett ikke er eksempel på «det nye jødehatet.» Det dreier seg faktisk om en ny oppblomstring av det gamle jødehatet som for ikke lenge siden kostet 6 millioner jøder livet.
De slagordene LO i Bergen innrammet statsministerens tale med, har klare paralleller til tysk politikk i 1930-årene: For 80 år siden lød slagordet: Ikke kjøp av jødene! I dag sier våre ledere Boikott Israel! Betydningen er nøyaktig den samme. For 80 år siden lød det tyske kravet Bryt forbudet mot opprustning! I dag krever våre ledere Opphev våpenblokaden av Gaza! Betydningen er nøyaktig den samme: Krav om militær opprustning av dem som har utryddelse av det jødiske folk som politisk førsteprioritet. Vi kommer ikke utenom at lik politikk innebærer en forventning om likt resultat.
Hva har disse parolene med arbeidernes rettigheter å gjøre? Ingenting. De er dokumenterte eksempler på at det også i Norge finnes mennesker som anser det viktigere å ødelegge for jødene enn å bedre levekåra for arbeidsfolk, som det var i Tyskland. Men det mest skremmende er at dette nå kan skje i full offentlighet under medvirkning av vår statsminister som ble informert av MIFF om saken på forhånd. I stedet for å reagere på denne uhyrligheten, arrangerer norske medier debattmøte med statsråd Kristin Halvorsen som om hun skulle representere et anstendig alternativ til det nye jødehatet.
