Stadig flere jøder og israelsvenner tar kontakt med SMA og uttrykker sin bekymring for jødenes og Israels fremtid. Bekymringene springer ut av blant annet Norges fiendtlige politikk overfor Israel og den ensidige propagandakrigen mediene fører mot både Israel og USA. Hverken journalistene eller makteliten som legger premissene for medienes oppdrag, ser ut til å innse problemet med denne irrasjonelle kampen mot nettopp USA og Israel – land som forsøker å beskytte seg selv og resten av verden mot terrorregimet i Iran og dets terrororganisasjoner. Vi lever i et land som er kritisk til krigen mot islamistiske regimer, men ivrig finansierer krigen mot Russland. Som om de droner Ukraina produserer, takket være blant annet norske milliarder, ikke dreper også sivile.
En av det iranske regimets mest lojale støttespillere er propagandajournalisten Sidsel Wold. Vi husker henne fra 2020, slik Erik Stephansen fra Nettavisen formulerte det så treffende:
«I dager og uker har vi hørt fra Sidsel Wold i NRK om hvor trist og lei seg det iranske folket er over drapet på sin ‘helt’ Qasem Soleimani. Hvor i all verden har hun det fra?»
Det samme ser vi nå gjennom hennes oppdiktede og usanne påstander om Israels forsvarskrig. En av disse serverte hun til det norske folk på Dagsnytt 18 torsdag 5. mars (min.: 39):
«Spørsmålet er om Benjamin Netanyahu har begynt valgkampen. Han pleier å bombe palestinerne i Gaza når det nærmer seg valgkamp i Israel, og nå bomber han også iranere i Iran fordi han kan, fordi Donald Trump lar ham gjøre det og libanesere i Libanon … «
Israel har aldri bombet sivile arabere som et mål, hverken i Gaza eller i Libanon. Målet har bare vært Hamas-terrorister og Hizbollah-terrorister, ikke sivile. Det er dessuten blank løgn at Netanyahu skulle gjøre dette som ledd i en valgkamp. Noe slikt har han aldri gjort. Men Sidsel Wold vet at hun kan komme med de mest bisarre påstander og få dem ut via NRK, så lenge det sverter Israel.
Propagandajournalisten Sidsel Wold i sin velkjente stil skaper også det usanne inntrykket at det bare er befolkningen i Iran som rammes av miljøskader i krigen. Hva med de sivile i både Bahrain og Emiratene som lider av det samme, som følge av branner i oljeanlegg terrorregimet har angrepet?
Vestens støtte til ondskapen
Krigen mot Iran er en krig mot en av to store trusler dagens sivilisasjon står overfor. Den andre er Det muslimske brorskap med Qatar og Tyrkia i førersetet. Begge er islamistiske bevegelser med en religiøs ideologi som det ikke lar seg forhandle med. Tilsynelatende står de i konflikt med hverandre – den ene er sjia, den andre sunni – men deres veier forenes når de ser at den andres terrorvirksomhet gagner egne interesser. Hamas erklærte umiddelbart sin støtte til ayatollahene. Krigen dem imellom skulle komme senere, etter at Israel og Vesten var blitt beseiret.
Hittil har begge hatt stor suksess i Vesten, særlig i Europa. Her har de fått fotfeste gjennom makteliten og mediene. Her kan man bedrive terror og samtidig bli støttet. Norge har hittil gitt rundt 700 millioner kroner til Iran, og vi blir ikke overrasket om summen i realiteten er langt høyere. Det samme kan sies om de mange milliardene som ble tildelt via ulike «humanitære» kanaler til «Palestina», et land som aldri har eksistert, men allikevel årlig får en hederlig plass i Norges statsbudsjett.
Både den amerikanske ambassaden og synagogene i Oslo og Trondheim er blitt mål for islamistenes apokalyptiske fantasier om en verden uten jøder og uten vantro. Allikevel var NRK radio omhyggelig med å utelate at mannen som torsdag kjørte inn i en jødisk barnehage ved en synagoge i Michigan, var en arabisk terrorist som hadde jøder og jødiske barn som mål. Ved NTNU har vi en arabisk professor, Bassam Hussein, som helt åpent støtter terror mot jøder uten at noen våger å si ham imot.
Alt dette er mulig fordi politisk korrekthet har åpnet dørene for islamister og deres venner. Støtte til bestialske pogromer som oktober-massakren blir fremstilt som «ytringsfrihet». Slik blir vi forsøkt indoktrinert til å akseptere at islamistisk vold fører til fred, at terrorister er forkjempere for menneskerettigheter, og at jødene selv bærer ansvaret for at de blir ofre for islamistisk terror.
Krigen mot ondskapen
USAs nåværende lederskap har forstått det Europa hittil har nektet å innse om sin fremtid: Hvis de ikke stopper den politisk korrekte galskapen som infiserer samfunnet og stopper disse to ondskapsfulle aksene, vil USA selv bli deres neste offer – også Europa.
Kampen mot terrorregimet i Iran blir hverken lett eller kortvarig. De har hatt 47 år med fritt spillerom til å drive terror, både mot egen befolkning og resten av verden. De enorme oljeinntektene har gått til å finansiere regimets terror og produsere ufattelige mengder våpen, mens befolkningen lever i dyp fattigdom. Ingen andre regimer i verden har to hærer (Artesh og IRGC) og to mariner – én for regimet og én for staten for øvrig (IRI og IRGC). Men dette har ikke vært tema for NRK, UD, EU eller FN.
I dag har regimet et ukjent antall missiler, et kjernefysisk program i en uavklart utviklingsfase, terrororganisasjoner i Midtøsten og Sør-Amerika, og de understøtter en terroraktivitet i Vesten som ingen ønsker å tenke på. Libanon er de facto okkupert av Iran gjennom Hizbollah. Gazas befolkningen er underkuet av Hamas, som blant annet finansieres av Iran. Flere houthi-stammer i Jemen fungerer som regimets leiesoldater i et strategisk område; de kan lamme hele regionen.
Atomvåpen i Irans hender er ikke bare en fare for Israels eksistens, det er en fare for hele verden. Dette forstår Trump og Netanyahu. Dette forstår de muslimske landene i Midtøsten, som er redde for at de selv blir Irans neste ofre.
Selv Qatar forstår alvoret, og har for første gang erklært at de vurderer å kaste ut Hamas-lederne de har finansiert med enorme summer. Om Tyrkia nekter å ta imot dem, risikerer vi å få dem hit til Norge. Vi har dessverre en historie om å ta imot blodige terrorister slik som Souhaila Andrawes, og sette dem rett inn i vårt NAV-system.
Veien videre
Statsminister Benjamin Netanyahu beskrev sin visjon for et nytt Midtøsten i sin tale til Kongressen i USA 24. juli 2024:
«Dette er min visjon for Midtøsten: Amerika og Israel kan etablere en sikkerhetsallianse i Midtøsten for å motvirke den voksende trusselen fra Iran. Alle land som er i fred med Israel, og alle land som ønsker fred med Israel, bør inviteres til å bli med i denne alliansen … Den nye alliansen jeg ser for meg, vil være en naturlig fortsettelse av de banebrytende Abraham-avtalene … Jeg har et navn for denne nye alliansen: ‘Abraham-alliansen’.»
Dagens krig mot terrorregimet i Iran oppfyller flere av punktene i denne visjonen.
Regimet i Teheran forsøker å utvide slagmarken ved å legge press på omverdenen. Angrepet avslører sårbarheten i hele regionens sikkerhetsstruktur og viser at strategisk nøytralitet ikke lenger er mulig. I møte med ballistiske missiler og langtrekkende droner er diplomatiske fordømmelser utilstrekkelige. Det trengs en permanent, koordinert og flerlags forsvarsmekanisme – et regionalt forsvarssystem. En slik sikkerhetsallianse mellom USA, Israel og landene i Midtøsten kan utvikle seg til et slags regionalt NATO.
Krigen mot Iran kan som sagt ikke avsluttes over natten. Ayatollahene har enorm makt og støttes av blind vestlig ettergivenhet. Uten at den iranske folkehæren vender seg mot regimets elitestyrker, er det ikke sikkert at de kan beseires.
Regimet har også økonomiske pressmidler det har stolt på i 47 år, men olje- og gassvåpenet er heldigvis ikke like sterkt nå som det var i 1973. USA er i dag verdens største oljeprodusent og en netto oljeeksportør, mens mye av Irans olje som utgjør om lag 4.5% av verden produksjon brukes lokalt. Iran produserer også naturgass fra gassfeltet South Pars til havs, som det eier sammen med Qatar. Feltet utgjør rundt en tredjedel av verdens reservoar av naturgass. Men også den brukes primært innlands, både på grunn av tekniske begrensninger og begrensninger gjennom sanksjoner.
Så lenge regimet har mulighet til å selge olje og gass, vil inntektene primært gå til våpen og terrorisme. Men nå avhenger alt av at vestlige og andre land blir med på å betale prisen for å gjøre ende på Irans terrorisme en gang og for alle, og at landet får et fredelig regime.
