I forrige måned publiserte Joods Actueel, et jødisk tidsskrift som kommer ut en gang månedlig i den belgiske byen Antwerp, en undersøkelse som hadde sjokkerende nytt. Undersøkelsen handlet om 4000 skolebarn mellom 14 og 18 år i Belgia.
Det lille landet med sine 11 millioner innbyggere kan på mange måter sies å være representativt for det nye Europa, med sin beliggenhet mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland. Belgia huser NATOs hovedkvarter og EUs ledelse. Antwerp har rundt 20.000 jøder.
Som i Frankrike, er situasjonen ille, og den blir verre. I fjor økte antisemittiske handlinger som trusler og vold med 30%. Det var 88 registrerte anmeldelser, mot 62 året før. Men mørketallene er trolig store. Mange av ofrene tør ikke anmelde saken.
Det sjokkerende var at så mye som opptil 75% av muslimske unge hadde antisemittiske holdninger.
Undersøkelsen ble ledet av Mark Elchardus, en professor i sosiologi ved universitetet i Brüssel. Elchardus konkluderte med at 45 til 50 prosent av muslimske skolebarn kan kalles antisemittisk. Blant ikke-muslimske skolebarn fant man slike holdninger bare hos 10%. Tallene for de anti-jødiske holdningene mot jøder lå bare litt under de 12% av elevene som så ufordelaktig på muslimer, eller at de så enhver muslim som en potensiell terrorist.
Situasjonen er spesielt foruroligende fordi en voksende andel av Antwerp er muslimsk. Byen er tradisjonelt katolsk.
[pullquote]Islamske anti-jødiske holdninger er svært utbredt i alle sosio-økonomiske grupper[/pullquote]Undersøkelsen viste også at islamske anti-jødiske holdninger er svært utbredt i alle sosio-økonomiske grupper, og det var ingen forskjell på holdningene om elevene kom fra rike eller mindre rike hjem, eller om foreldrene anser seg som moderate eller tradisjonalister. Dette fører til den konklusjon at de anti-jødiske strømningene er forårsaket av islam, og ikke av sosio-økonomiske faktorer.
Den belgiske utdanningsminister Pascal Smet, ble bedt om en kommentar til undersøkelsen. Han sa at undersøkelsen beviser at «ungdom med et negativt syn på andre også er dem som kommer fra den mest sårbare sosio-økonomiske bakgrunn.»
Det er bare det lille problemet, at undersøkelsen viser det stikk motsatte, og dette ble også påpekt av Joods Actueel. Michael Freilich, redaktør i bladet, peker også på urimeligheten i at Smet hadde penger nok da det gjaldt å bekjempe intoleranse mot homofile i skolen, men antisemittisme vil han nødig bruke midler på.
Denne forklaringsmodellen kjenner vi godt fra NRK/NTB og venstresiden / akademia ellers. Vi husker godt opptøyene i Paris i 2005, hvor vandalene ble beskrevet som «fattige» og «marginalisert ungdom«. Kanskje «muslimer» like god kunne brukes som fellesbetegnelse? Heller ikke 9/11 kan tilskrives sosio-økonomiske problemer hos terroristene, som til dels var godt utdannet og kunne hatt gode jobber.
Gatestoneinsitute: Belgiske holdninger til jøder
