I et spørsmål i Stortinget til samferdselsministeren i desember lot SVs representant Fagerås til å mene at Norge står i fare for å anerkjenne medvirkning til krigsforbrytelser. Saken gjaldt det forhold at det franske selskapet Alstom som leverer moderne togmateriell til mange land, i november også var å finne blant tilbyderne på nytt togmateriell til statsselskapet Norske tog.
SVs ankepunkt mot det franske selskapet er at det også har levert bytrikk til Israels hovedstad, Jerusalem, som de oppfatter som en «ulovlig bosetting.» SV anser derfor godkjennelse av Alstom som leverandør av tog til Norge som stridende mot FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, noe som også LO, Palestina-aktivister, eksperter på folkerett og ansvarlig næringsliv reagerer kraftig på, ifølge Fagerås.
Norge er forpliktet, sier SV-representanten, «til å ikke medvirke til krigsforbrytelser, direkte eller indirekte (Ved å handle med aktører som medvirker, anerkjenner vi det de driver med, i juridisk forstand).» Samferdselsministeren fant imidlertid ikke grunnlag for å ta SVs anklage om medvirkning til krigsforbrytelser på alvor, og i januar ble det klart at Alstom har vunnet en stor kontrakt om levering av nytt togmateriell til Norge.
Samferdselsministeren la i sitt svar til SV-representanten vekt på at «Norske tog har foretatt en grundig bakgrunnssjekk av selskapene som ønsket å prekvalifisere seg til konkurransen om lokaltoganskaffelsen. Det ble i den forbindelse avdekket at enkelte leverandørers involvering i Israel utgjorde en negativ eksponering. Forholdet medførte ikke avvisning av leverandørene som tilbydere, blant annet fordi det ikke foreligger rettskraftig domfellelse.»
Vår oppfordring til SV, og deres meningsfeller blant «LO, Palestina-aktivister, eksperter på folkerett og ansvarlig næringsliv,» er derfor at de tar hintet fra samferdselsministeren alvorlig og bringer saken frem for en domstol med henblikk på å få fremkalt en rettskraftig domfellelse. Dersom SV og deres meningsfeller virkelig tror på sine egne påstander om okkupasjon, brudd på menneskerettighetskonvensjoner, folkeretten og medvirkning til krigsforbrytelser, bør de snarest sørge for å få sine anklager prøvd rettslig, slik faktisk LO-avisa Fri fagbevegelse har tatt til orde for.
Å ha slike anklager hengende uprøvd, skaper en svært usunn politisk atmosfære. Vi har imidlertid en sterk følelse av at et formål med utspillene nettopp er å skape en oppfatning blant folk om at alt er galt med Israel. Det frykter vi at de lykkes med.
Hvis de etter å ha reist så alvorlige anklager mot en stat eller et internasjonalt anerkjent selskap viker unna for å ta en konfrontasjon i retten, som de selv sier ville være riktig, dukker det nemlig opp en mistanke om at deres egen teori om «medvirkning til krigsforbrytelser» og andre brudd på folkerett og menneskerettigheter, kanskje like gjerne gjelder dem selv. Folkerettens mange konvensjoner og prinsipperklæringer har nemlig også atskillig å si om hvilken atferd overfor andre stater det forventes av myndighetene i FNs medlemstater.
Eksemplet ovenfor er ett av mange slike utspill vi noterer oss hvor det vedvarende og systematisk er den jødiske staten Israel som gjøres til gjenstand for negativ og noen ganger rent hatefull omtale. Det skjer som regel i ly av en påstått omsorg for lidende mennesker i «okkuperte palestinske områder» hvor den påstått brutale «okkupasjonsmakten» Israel begår enhver tenkelig forbrytelse mot et sivilsamfunn som med norsk hjelp i og utenfor FN kjemper for sin bare eksistens.
Om få dager vil vi få oppleve en ny forestilling med Norge i rollen som godhetens formidler i FN. Den 19. januar har utenriksminister Huitfeldt tilsagt sitt nærvær i Sikkerhetsrådet for å » … løfte Israel-Palestina-debatten og holde et ekstra møte om diplomati og konfliktløsning.» Ingenting kommer til å bli sagt i det møtet som «løfter» norsk Midtøsten-politikk ut av den dype grøften den for lengst har falt ned i.
Norsk politikk er sammen med EUs og fiendtlige islamske staters anti-israelske politikk ideologisk fastlåst i Sikkerhetsrådets Resolusjon 2334 som i virkeligheten forsøker å få i stand en arabisk seier i Seksdagerskrigen fra 1967. Den politikken vil ikke bringe fred, men vil forlenge konflikten og den palestinsk-arabiske befolkningens nød og lidelser. Men dette lukker norske politikere øynene for. De er som besatt av et ønske om å tilfredsstille EU i enhver sammenheng, uansett hva det koster, og tror det er kostnadsfritt å sparke til Israel som de vet ikke tar igjen med på samme måten.
Vi ser dessverre for oss hvilket «løft» det vil bli for en konflikt hvor Norge overfor Israel i realiteten har avvist dokumentasjon på at landet vårt deltar i internasjonal finansiering av terrorisme som har som mål å utslette et av FNs medlemsland. Hva angår folkerettens prinsipper og bestemmelser, er det vanskelig å forestille seg en statlig atferd som i større og mer alvorlig grad er på kant med folkerettens bestemmelser som Norge høytidelig har forpliktet seg til å følge.
Resultatet av denne atferden som den politiske venstresiden demonstrerer, blir at utbredelsen av antisemittiske holdninger i Norge kommer til å fortsette, slik tilfellet er også i det øvrige Europa. Folk flest er i dag helt ubeskyttet mot slike politiske utfall og hensynsløs propaganda rettet mot den jødiske staten som Regjeringen og dens omegn av radikaliserte organisasjoner og medier stadig begår. Vi frykter alvorlige konsekvenser av det vi ser.
