Tyskland ser nå den verste økningen i antisemittisme siden krigen. Angrep på synagoger skjer nesten hver uke, skriver Jochen Bittner i New York Times. Antisemittiske slagord gjaller i demonstrasjoner med fullt av folk, fra London til Roma.
En søndag midt i måneden var det en motdemonstrasjon i Tyskland. I Berlin gikk både Angela Merkel, Tysklands kansler, og president Joachim Gauck gikk i toget og beklaget antisemittismens gjenoppstandelse.
Men hvem står bak?
Mens såkalte «antirasister» her i Norge kappes om å benekte og bortforklare når en ung jøde i Bergen skriver om sine opplevelser, nøler ikke skribenten her med å peke på hvem dette hatet kommer fra.

Vi har selvfølgelig sett dette før. Men det er en viktig forskjell denne gangen. Den nye antisemittismen har ikke sin opprinnelse bare blant de typisk hvite overopphøyde nynazistene, men i stedet er den stygge sannheten den at mange mennesker i Europa ikke ønsker å se i lynene at mye av den anti-jødiske uviljen kommer fra europeiske mennesker med muslimsk bakgrunn.

Han peker på den uviljen tyskerne har til å diskutere denne trenden. Man har åpenbart sett på det muslimske jødehatet som en mindre problematisk versjon av «originalen» – jødehatet som er så utbredt i det tyske samfunnet.
Man har oppdaget at unge mennesker på universitetene som er av arabisk og tyrkisk avstamming, sitter med holdninger som er alarmerende. Så alarmerende at tyske myndigheter nå vurderer et spesielt fond som skal finansiere Holocaust-utdanning for disse.
Muslimer er på ingen måte årsaken til antisemittismen, og er langt fra de eneste som står for disse holdningene i dag. Ytre høyre er fremdeles en sterk representant for jødehatet. Likeledes de venstreekstreme, som et biprodukt av palestiner-sympatien, skriver forfatteren. Men også i sentrum, blant de moderate, lever antisemittismen hånd i hånd med anti-amerikanismen og antikapitalismen.
Men, – og her skorter det på ærlighet her til lands, det har vi nettopp fått demonstrert – med all tydelighet. Leder og nestleder for Antirasistisk senter står side om side og kaller den nevnte unge jødens artikkel om problemet, som er hat fra muslimer, for å møte muslimer med hat. Nestleder Erwin Kohn mener at «å hevde at antisemittismen er et muslimproblem finnes det ikke grunnlag for.»
Problemet hans er at han i 2012, før han ble med i ARS, mente det motsatte.

– Mange muslimer har vært preget av dette i mange år, og legger ikke fra seg de holdningene ved grensen. Det hører vi fra leger, lærere og andre som hører hva som blir sagt av den muslimske menigmann. Det er farlig å generalisere, men at dette problemet eksisterer, er det ingen tvil om, sier Kohn.

Problemer er problemer, og alt kan løses eller avhjelpes. Bud nummer én er at man innser at det finnes et problem. Denne metoden, å avvise at det finnes et problem, løser ingen ting. Det har man prøvd i nær sagt hele Europa i et par tiår. Problemene øker i omfang. Vi snakker om antisemittisme.
Inntil nylig var det slik i Tyskland, skriver Bittner videre, at man sprayet på jødiske dører om natten i skul av mørket. Men det var svært sjelden man turde ytre slikt i offenligheten. I Berlin var det en demonstrasjon i juli, der folk helt åpent ropte «jøder må gasses!» En annen populær parole var «jøde, din feige gris, kom ut og slåss alene!» Bare meter fra Holocaust-minnesmerket i Berlin skjedde dette.
Artikkelforfatteren mener det kanskje er slik at de «gamle» tyskerne, de som vet at Holocaust fant sted på deres jord, og som må leve med skammen, og forstår den, ikke på noen måte har klart å overlevere budskapet om hva som har skjedd, til de «nye» europeerne. Araberne og muslimene har ikke noe forhold til de tyske ugjerningene, og forbeholder seg derfor på en måte en «rett» til antisemittisme.
Men som han skriver, det er ikke i vårt blod eller vår slekt disse tingene har skjedd. Det er vår historie. Dette er ikke en personlig skam, det er en bevissthet om hva som har skjedd, og det påligger enhver borger av dette land, skriver Bitten, å ta ansvar for at minnet om disse ugjerningene holdes levende, uansett hvor hans foreldre kommer fra.
Leksen om Holocaust er en lekse for menneskeheten. Og det er enhver tyskers plikt og gjøre dette klart for enhver, til alle tider, uansett hvor han tror han kommer fra.
Det samme gjelder i Norge.
New York Times: Hva ligger bak Tysklands antisemittisme?
Document: Konstellasjoner
Vårt Land: Jødisk leder tar avstand fra muslimdemonisering