Israel og jødene har i alle år skapt overskrifter. Selv den som ingen kunnskap har om verken historie, politikk eller religion, ser seg i posisjon til å mene noe om dette folket.
Noen ganger er det nyttig bare å observere hva som sies, og tenke etter selv.
Vi hadde nylig en hendelse der professor Per Haakonsen holdt et foredrag i regi av Sarpsborg Krf, og det høstet storm. Her skulle det menes, her skulle det fordømmes og tas avstand. Her inntok de geistlige den rollen de egentlig liker best, forvalterrollen. Forvalter av de evige sannheter. Etter at den katolske kirke har måttet gi avkall på eneretten til å gi mennesker Sannheten og til og med tilgivelse, har nok enkelte ønsket seg tilbake til maktens tinder. Det synes.
Likeledes de andre. De som skriver, og derfor vet alt. Når noen tråkker De allvitende på tærne, blir det interessant.
Vi skal ikke kommentere dette. Vi skal bare nøye oss med å skrive hva stridens kjerne er. Nemlig Bibelen, 1. mosebok 12, versene 1-3 som lyder:
1. Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
2. Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse!
3. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»