Den store snakkisen i dag er at biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, krevde et Israel-flagg fjernet fra bedehuset han skulle tale på.
Det var i Hordvik i Åsane, hvor biskopen skulle tale. Men det ble det ikke noe av, før Israel-flagget ved alteret ble fjernet.
– Jeg sa at vi begynner ikke gudstjenesten før flagget er fjernet, sier Nordhaug til avisen.
Han ser saken som selvsagt:
– Det er jo helt åpenbart. Det israelske flagget er et symbol for den ene siden i en bestemt politisk konflikt. Jeg ville ha reagert på nøyaktig samme måte dersom en kirke hadde hatt det palestinske flagget hengende fremme under en gudstjeneste, sier Nordhaug.
Flere steder i sosiale medier har hendelsen vakt relativt store bølger og bestyrtelse. En slik politisering av jødenes nasjonalsymbol, gjort av en biskop som selv representerer Israels Gud, er det mange som opplever som usmakelig.
Noen synes nok utestengingen er på sin plass, og ser det klart at der finnes et skille mellom Israels Gud på den ene siden, og Israel på den andre. «Så lenge han bekjenner seg til Israels Gud, og ikke Israel slik mange her synes å gjøre så er dette på ingen måte hårreisende. Det er et tydelig signal om at politikk ikke har noe i kirken å gjøre.» At dette skillet ikke finnes noe annet sted enn i biskopens hode, faller dem ikke inn.
En del av kristenheten har tydeligvis avskrevet Israel. «Når ble staten Israels flagg symbol på guds folk Willy? Jeg regner blandt mine nære venner jøder som tar sterkt avstand fra staten Israel. De vil neppe være enig med deg…» Som vi alle vet er flagget et symbol på nasjonalstaten, og under en nasjons flagg samles de aller fleste israelere, fra det ytterste venstre til det ytterste høyre. I Bibelen kalles de israelitter, det burde ikke være verre.
Men det er også sterke stemmer som har klart syn og peker på urimeligheten. Det er gode grunner til å være litt «opprørsk» i slike situasjoner. Kirken har ikke mer makt enn det den selv tiltar seg. «Det er tydelig at biskopen bare ser politikk, og ikke at Israel fortsatt er Guds land gitt til jødene til evig tid. Det er også trist at de tar ned flagget og «bøyer kne» for biskopen. De skulle heller ha nektet å etterkomme biskopens befaling.»
Det skulle vært interessant å få en personlig samtale med Nordhaug. Man kunne lure på hva en bibelkyndig teolog skulle si til et utsagn som dette: «En kan ikke fornekte Israel flagget. det er jo det samme som å fornekte Israels Gud, Jesus kristus Guds sønn. Israel er hemmeligheten til Guds frelse. Jakob, slåss mot engelen og vant , og han sa at han ikke vil slippe ham før han hadde velsignet ham . Da fikk Jakob navnet Israel.»
Nordhaug sier han ville ha reagert nøyaktig likedan dersom det palestinske flagget hadde hengt fremme.
Det er ikke Hans Rustad i Document med på.
Det stemmer for øvrig ikke det Nordhaug sier om det palestinske flagg: Jeg har selv sittet flere ganger på 17. mai i Eidsvoll kirke og hørt at dagens kollekt skal gå til palestinerne på Vestbredden. Det snakkes da om det hellige land, men hvem som menes er ikke til å misforstå.
Kirken har over lang tid tatt parti for palestinerne. Nå går en biskop aktivt ut mot Israel, i et gudshus.
Da har man kommet langt.
