Flere medier melder nå at Musa Abu-Marzouk, en høytstående leder i terrororganisasjonen Hamas, viser tegn til å ville forhandle med Israel.
Det er et hardt presset Hamas som har et stort behov for å vise til resultater, som står bak det i og for seg eksepsjonelle utspillet. Men det skal mye til for at dette blir en realitet.
Hamas har mistet mye av sin opprinnelige popularitet på Gaza, dels grunnet sitt terrorvelde også blant sine egne, dels grunnet de ringvirkninger det får for befolkningen på Gazastripen at de har valgt seg et styre som går til krig mot Israel. Den kampen er tapt i utgangspunktet uansett, og hver eneste rakett Hamas skyter mot sivilbefolkningen i Israel er en trussel for deres egne innbyggere.
Vi vil tro at en gjennomsnittlig nordmann som ikke er veldig interessert i denne konflikten og heller ikke har spesielt mye kunnskaper om den, men har sin informasjon fra de vanlige norske TV- og radiokanalene NRK og TV2 med flere, umiddelbart vil tenke – nå må Israel gripe sjansen. Disse vil jo forhandle!
Så enkelt er det ikke. For å si det forsiktig.
For det første skal Abu-Marzouk overbevise resten av sine med-terrorister (for det er sannheten) at de bør forhandle med Israel. Hvorfor skulle de vel det?
Nordmannen vi snakker om, vet neppe hvorfor. Og grunnen til det er at de norske nyhetsformidlerne slett ikke har informert oss om hvem denne Hamas er.
Som vi vet, har NRK (etter flere titalls klager) fått kraftig kritikk denne høsten for sin dekning av krigen mellom Israel og den islamistiske terrorgruppen Hamas. Man skulle tro at i en slik konflikt skulle det være maktpåliggende for en statseid informasjonskanal å informere sine lyttere om hva Hamas står for, og hva de gjør. Slikt hører på en måte med når man skal formidle et bilde av nyheter. Vi skal ikke glemme at dette er den konflikt i hele verden NRK (og TV2, Aftenposten og mange, mange andre) er aller mest opptatt av blant samtlige konflikter i hele verden. Konflikter som er mye, mye blodigere.
Men nei. Holdningene er så inngrodd, også i den politiske verden, at vår nåværende, presumptivt høyreorienterte utenriksminister Børge Brende, i en artikkel i bladet LO-aktuelt som tar mål av seg til å forklare LO-organiserte hvorfor det var krig i sommer, ikke får seg til å nevne den muslimske terroristorganisasjonen Hamas med ett eneste ord.
Altså, la oss gjenta dette: i en artikkel som skal forklare de norske arbeiderorganiserte lesere om krigen mellom Israel og Hamas, nevner ikke utenriksministeren Hamas, – årsaken til krigen – med ett ord.
Vi tror vi vet årsaken.
Da saken kom opp om de hovedsakelig pakistanske, muslimske pedofile mennene som i årevis har misbrukt britiske jenter, – vanskeligstilte, ressurssvake mindreårige hvite jenter, kom opp i mediene, viste det seg at politi, sosialarbeidere, lærere, journalister, naboer og politikere notorisk snudde ryggen til det de visste pågikk, til jentenes rop om hjelp, pårørendes fortvilte henvendelser. Årsaken var at de ikke ønsket å bli beskyldt for «islamofobi» eller rasisme. (Human Rights Service har tallrike artikler om emnet. Fenomenet kalles «grooming».)
Hva mere er, når norske medier omtaler saken (som altså dreier seg om at man ikke vil bli beskyldt for rasisme etc, og derfor unnlater å nevne opprinnelse og religion for forbryterne) – så unnlater mediene å nevne nettopp forbryternes opprinnelse og den religion forbryterne tilhører – antagelig av akkurat samme grunn.
Man har en ekstrem berøringsangst for islam.
Mens kristendommen og jødedommen har vært gjenstand for farser og latterliggjøring i decennier, er det liten humor eller for den saks skyld kritikk av islam. Islam er hellig. Ikke bare for muslimene, men for journalister og kommentatorer, men nå altså også åpenbart for Norges utenriksminister Børge Brende.
Den forrige utenriksministeren vår, nå leder for Det norske Arbeiderparti, Jonas Gahr Støre, har også denne ukledelige og farlige egenskapen. Under karikaturstriden presterte han som kjent å sammenligne verbale ytringer i form av fredelige tegninger, med vold som resulterte i tap av menneskeliv, og enorme ødeleggelser, storming av ambassader og lignende. «Ekstremister på begge sider», kalte han fenomenet.
Man må for all del ikke peke på at keiseren ikke har klær. Alle ser det, de aller fleste tenker sitt,  – men man later som om alt er bra.
Så når Midtøstens eneste demokrati forsvarer seg og sine mot rakettregnet over sivile, inn i byene, fra denne terrororganisasjonen som er opprettet av Det muslimske brorskap med den hensikt å utslette Israel, får ikke Norges befolkning vite at det er en muslimsk terroristbande med en grunnlov, et charter, som har punkter der de for eksempel slår fast at forhandlinger ikke skal skje. Årsaken er ikke rasjonelt eller fornuftsmessig begrunnet, men religiøst. Muslimsk. Her følger noen utdrag, lånt fra MIFFs nettside.
«Hamas bygger på islam.»
“Hamas tror at Palestina har vært et islamsk landområde (waqf) gjennom generasjoner og inntil Oppstandelsens dag.”
“Ingen kan gi avkall på det eller deler av det, eller forlate det eller deler av det.” Selv ikke alle arabiske og palestinske ledere til sammen kan oppgi det.
“Dette gjelder for alle land som er erobret av Islam med makt.”
Hamas setter seg mot alle “såkalte fredsløsninger og internasjonale konferanser for å løse det palestinske problem”.
“Det er ikke noen annen løsning på det palestinske problem enn Jihad.”
“Vi må legge det på sinnet av generasjoner av muslimer at det palestinske problem er et religiøst problem, og må behandles på dette premiss.”
Vi anbefaler å lese våre tre artikler om Gaza og Hamas, her, her og her.
Så kommer det store spørsmålet: vil Hamas forhandle?
Neste spørsmål må bli: Dersom Hamas teoretisk sett ville forhandle, kunne Israel forhandle med en organisasjon som har som mål å utslette dem?
Skal de i så fall forhandle om hvor lenge de får beholde livet? Skal tema for forhandlingsrundene være tid og sted for utslettelsen? Eller om kanskje noen får beholde livet? En delvis utslettelse?
Den konservative avisen Arutz Sheva konkluderer da også i annet avsnitt allerede med at det av denne grunn neppe blir forhandlinger.
Arutz Sheva
Times of Israel