Det er trist å se norske nyhetssendinger for tiden. Man er så hjelpeløs, så åpenbart i villrede. Først en sending fra Israels operasjon mot Hamas, som regjerer på Gazastripen. Man viser bilder av mennesker som har fått store skader, eller som har blitt drept av israelske bomber, og så hentes en ekspert inn, som sier noe om muligheten for våpenhvile, man kjører en liten snutt der FNs generalsekretær Ban Ki-Moon oppfordrer begge parter til å vise tilbakeholdenhet. Mange uttaler seg, men ingen nevner ett ord om terror.
Og så er det rett over på den norske terrortrusselen. Politiet legger ansiktet i alvorlige folder og snakker om det som tross alt er en svært alvorlig situasjon. Vi går neppe rundt og er redde, vi menige. Men de som har ansvar, ser for seg hva som eventuelt kan skje. Tross alt har vi myrderiene til Anders Behring Breivik i friskt minne. Ingen kan si vi ikke vet hva det er.
Ingen sammenheng mellom disse sakene, tydeligvis. Derfor lever mediene i et eget univers, der Israel kriger sin krig, mot «motstandsrørsla» Hamas, de som driver sosialt arbeid blant «palestinerne», men Norge, det Gode, vi Snille, VI blir angrepet av noen som er slemme mot oss, av helt uforståelige grunner. Som Mina Adampour uttrykte seg, en av «ekspertene» TV2 innkalte til Nyhetskanalen for at hun skulle dele av sin visdom med oss, vi må «slutte å bruke uttrykk som henviser til islam.» (Dette er gjengitt etter hukommelsen, så det er ikke nødvendigvis ordrett.) For «eksperten» avviste fullstendig enhver kobling mellom islam og terror.
Da kommer man ikke langt. Man forstår ingen ting av hva som skjer i Midtøsten, og man forstår ingen ting av hva som skjer i Norge.
Det pussige er at den eneste gjenværende forklaringen Adampour kunne gi på terrortruslene, var at dette dreide seg om mennesker som hadde sin egen, egoistiske agenda, og at de var «skrudd i hodet.» Jeg presiserer at dette er tatt etter hukommelsen.
Les vår forrige artikkel, som omhandler Gaza.
Poenget er uansett dette: forstår man ikke religionens betydning for mennesker i Midtøsten, og spesielt islam, har man heller ingen mulighet til å forstå det inderlige brennende hatet mot Israel og jødene, og man forstår selvfølgelig heller ikke hvorfor i all verden noen skulle angripe oss i Norge. Vi er jo bare snille.
Et annet, kuriøst eksempel, også fra venstresiden i Norge, er en universitetslektor som i en kronikk på NRK.no skriver at han «betviler påstanden om at Hamas bruker sivile palestinere som skjold mot israelske raketter.» Når det finnes beviser for dette, lett tilgjengelig på nett, ser vi hvor mørkt det er hos enkelte.
Årsakene til dette virvaret er nok flere. En hovedårsak er sekulariseringen i Skandinavia. Politikere og mediafolk skjønner ofte ikke hvordan religion influerer på folks hverdag, og de skjønner derfor heller ikke hvordan et menneske kan bli styrt og kontrollert av religiøse ideer. Dernest er en viktig grunn til mangelen på forståelse det faktum at Norge, i likhet med FN, har valgt ikke å anse Hamas som en terrorgruppe, slik USA, Israel, Canada, EU, Japan, Egypt og Jordan har.
Organisasjonen Hamas ble etablert i 1987, etter en del aktivisme i tiden etter Israels forsvarskrig i 1967, da Gaza ble okkupert fra egypterne (se vår forrige artikkel) som hadde okkupert området ulovlig, og ikke ønsket det tilbake, samt de eldgamle jødiske områdene Samaria og Judea, sistnevnte med ett av jødenes helligste steder, Hebron, hvor Abraham kjøpte gravstedet som er kjent som «Patriarkenes hule.» Grunnlegger var Sheikh Ahmed Yassin, som var Det muslimske brorskapets leder på Gazastripen. Brorskapet var sterkt representert blant muslimene i området.
To år senere ble to israelske soldater bortført og drept av Hamas. Israel arresterte umiddelbart Yassin, og deporterte 400 Hamas-medlemmer til Libanon.
Hamas’ militære gren, Al-Kassam-brigadene, ble dannet i 1991. I 90-årene ble tallrike angrep mot Israel iverksatt. Ofrene var både sivile og militære. I april 1993 begynte selvmordsbombingene i Samaria og Judea. Etter massakren på 30 sivile muslimer i en moske i Hebron (Baruch Goldstein) begynte brigadene med selvmordaksjoner inne i Israel.
I desember 1992 ble 415 ledere i Hamas og Islamsk hellig krig deportert til Sør-Libanon som svar på drapet på en grensepolitimann. Dette utløste et skred av fordømmelser i FN. Sikkerhetsrådet fordømte handlingen enstemmig iflg Wikipedia.
Også under Oslo-avtalene i 1993 ble forhandlingene forstyrret av selvmordsangripere. Hamas var sterkt imot avtalene, og leser man organisasjonens grunnlov, deres såkalte charter (på norsk her…), ser man at de fullstendig avviser enhver forhandling. «Jihad er den eneste vei.» Hele charteret, eller «pakten» som den kalles, er en sterkt religiøs fremstilling, mye mer religiøst enn politisk. Allah, islam, Broderskapet, og sist, men ikke minst, henvisningene til islamsk «waqf.» Forstår man ikke waqf, forstår man ikke situasjonen i Midtøsten.
Waqf er et umistelig, uavhendelig eiendom eller donasjon, om det er brukt om land som en gang har vært muslimsk, betyr dette at landet i all evighet skal forbli i muslimsk eie.
Det er ikke vanskelig å forstå at dette gir grobunn for hat og krig, særlig om man forstår islam og kjenner Muhammeds blodige historie, til etterfølgelse av enhver oppriktig muslim.
Vi siterer fra pakten:
Den islamske motstandsbevegelsen tror at Palestinas land er et islamsk waqf som er helliget for fremtidige muslimske generasjoner til Dommens dag.
Det ligger uendelig større krefter enn «personlig, egoistisk agenda» i dette. Her snakker vi om nedarvet, akkumulert og kollektiv forståelse i en kultur som har sine røtter i middelalderen, og som dessverre aldri kom derfra på en mengde områder. Kvinnesynet kjenner de fleste, toleranse og innovasjon er fraværende. Bare en liten detalj som at man fortsetter i årtier med væpnede konflikter for å få et land som Israel utradert, er betegnende. Israel er kommet for å bli, og er uendelig mye sterkere enn selv de tallrike rakettene Hamas har sendt mot Israel siden de kom til makten i Gaza. Så på mange måter kan man si at Hamas først og fremst rammer seg selv og sine, med all sin streben og alt sitt hat.
Les mer om Hamas i neste artikkel.