Israel minnes Holocaust i kveld – og ett døgn fremover. I den anledning talte statsminister Benjamin Netanyahu. Han tok opp de strandede fredssamtalene og Fatahs bestrebelser på å få fred med terroristorganisasjonen Hamas.
I den forbindelse kan det være klokt å ha et våkent øre og øye for hva våre hjemlige «nyhets»formidlere NRK Aftenposten og NTB velger å formidle. Sist vi hørte P4-nyhetene het det seg, saklig nok, at de to hadde inngått forlik. Nyhetsoppleseren mente seg å vite at også Hamas nå vil anerkjenne Israel.
Så vet man det. Alt er godt nå. Fred i alle kanaler. Får vi sitere en Facebook-kommentator: «Her får folk til fredsavtaler – og til og med DET kritiserer dere!»
Dette er selektiv informasjon. Abbas spiller et spill for tiden. Det er ikke så godt å forstå hans strategi i øyeblikket. Målet er klart,  – han ønsker ikke å anerkjenne Israel som en jødisk stat, og han ønsker åpenbart ikke en fredsavtale for sine arabiske brødre fra området som kaltes Palestina da Israel ble re-etablert i 1948. Hadde han ønsket det siste, hadde han blitt værende ved forhandlingsbordet når han først hadde fått en plass der.
Så dukker det plutselig opp en uttalelse om at Abbas, som tok sin universitetsgrad i Sovjet, om sionismens angivelige bånd til nazismen, og hvor han for en stor del benekter Holocaust, – at han nå anser Holocaust for å være «den største forbrytelsen mot menneskeheten».
Samtidig sier han at han ikke anser fredssamtalene for over.
Som mange arabere er han ikke lett å skjønne seg på, og er etter våre begreper en underlig figur. Ingen politiker med respekt for seg selv kan endre standpunkt som en pendel, helt åpenlyst svinge kappen etter vinden. Men Abbas kan. For han vet at NRK, BBC og tilsvarende nyhetsformidlere villig gir han en mikrofon når han måtte ønske det.
Så får vi bare finne oss i at.. – i dag er det sånn. Hvordan det er i morgen, vet vi ikke. Mahmoud Abbas kan i likhet med sin navnebror manipulere verdens heralder og herskere nærmest som han vil, i likhet med sin forgjenger, korrupsjonens store mester og dirigenten bak de to intifadaene som terroriserte en hel befolkning i lange tider.
Også Hamas, med sitt charter som ikke aksepterer en jødisk stat i det som tidligere har vært på muslimske hender, og som kategorisk avviser enhver fredsforhandling med Israel som bortkastet tid, og som peker på jihad – såkalt «hellig» krig som eneste vei, har nå offisielt sagt at anerkjennelse er en mulighet. Presumptivt oppegående mennesker ser taktikken. Her er det om å gjøre å smile til verden, slik at man får den til å tro det man sier. Som Arafat aldri anerkjente Israel i PLOs charter, men likevel fikk «intellektuelle» i hele verden til å hevde at han hadde endret det «i praksis».
Det er en underdrivelse å si at araberne kaster blår i øynene på folk. Etter alle disse årene med «fredsforhandlinger» og heftige tilbud fra Israels side, som i sin tur alle som ett blir forkastet av arabernes ledere, burde enhver med fornuften i behold himle oppgitt med øynene når Abbas og Hamas nå kommer med sine utspill.
Netanyahu viste i sin tale til Abbas’ «fordømmelse» av Holocaust, og kommenterte det ganske enkelt slik: – Abbas kan ikke fordømme Holocaust samtidig som han omfavner Hamas.
– Hamas benekter Holocaust, og går åpenlyst for utryddelse av de seks millioner jødene i Israel.
Han kalte forsoningsprosessen mellom Fatah og Hamas for «et grusomt tilbakeslag for fredsprosessen.» Han gjordet det helt klart at hans regjering ikke vil sitte i forhandlinger dersom den pågående prosessen vinner frem. – De er involvert i terrorisme, og fordømte at USA drepte Bin Laden. – Dette er en terroristorganisasjon. Ingen kan forvente at vi skal sitte ved forhandlingsbordet med terrorister.
Vi får vel se. Verden lot stort sett nazistene holde på med sitt da de utryddet seks millioner jøder i første halvdel av førti-årene. Man har dokumentert at de allierte satt på informasjon om fangetransport i stor stil, en transport de kunne hindret og avverget, eller i det minste gjort ytterst vanskelig for nazistene. Men det gjorde de ikke.
Netanyahu gjør det helt klart at Israel ikke vil snakke med Hamas med mindre de endrer ett av sine helt grunnleggende prinsipper. Han ber Abu Mazen (Abbas) å forlate Hamas,  – eller eventuelt Hamas å endre seg.
I mellomtiden får vi følge med hva NRK formidler – i dag. Vi føler ikke oss helt trygge på at et nytt Holocaust ville blitt stoppet av moralsk høyverdige stater.
Jødene har lært av historien. De vet at de høyst sannsynlig står alene den dagen disse hordene finner det for godt å endre sitt syn igjen – fra «å fordømme Holocaust og anerkjenne Israel som en jødisk stat» til å forsøke seg igjen. Derfor er de forberedt.
Aldri mer!