Det er vanskelig å gjøre araberne til lags. Før de pågående samtalene som eventuelt skal føre til fredsforhandlinger startet, het det seg at man ikke kunne forhandle før Israel sluttet å bygge ut i Judea og Samaria. Israel skulle også gi fra seg alt landet hadde okkupert i krigen i 1967, altså tilbake til våpenhvilelinjene fra 1948.
Israelsk bygging i de omstridte områdene har også vært en sak, i 2010 forlangte Abbas at Israel skulle fryse sin utbygging i Samaria og Judea, populært kalt Vestbredden, og i Øst-Jerusalem. Frysing ble innført i ti måneder, og Netanyahu kunne vise til at Israel gjør innrømmelser og er klare til forhandlinger når som helst. Det ble likevel ikke forhandlinger. Da Abbas endelig var klar, hadde den 10 måneders fristen utløpt. Obama likte ikke å presse Israel til enda en frysing, og det ble ikke noen forhandlinger på grunn av kravet fra Abbas om innfrielse av forhåndsbetingelser.
Israel ser kravene som helt urimelige, ettersom landet på sin side oppfyller betingelsene alle internasjonale konvensjoner setter. Samtlige krav fra arabernes side er saker som skal forhandles om. Hva blir igjen til forhandlinger, om araberne får innfridd samtlige krav før forhandlingene?
I rundt 3 år har situasjonen vært låst fordi Israel har forlangt forhandlinger uten forhåndsbetingelser, mens araberne har krevd dette. Innimellom har det også kommet enda et krav, nemlig om flyplass i Ramallah.
Så kom kravet om de 104 fangene som skulle løslates, alle sammen terrorister med lange dommer. De andre kravene var ikke så viktige lenger. Presset om å godta forhåndsbetingelsen, kom fra den amerikanske administrasjonen. Det ville være ærefullt å være den amerikanske president som skapter fred i Midtøsten.
Israel ga etter, og en smertefull avgjørelse ble tatt som opprørte mengder av pårørende etter terroristenes ofre, med demonstrasjoner og avisartikler i mengder.
Nå er PA-arabernes sjefs»forhandler» Saeb Erekat ute igjen med sine krav om nye forhåndsbetingelser. Han hevder at amerikanerne lovet dem at alle deres forhåndsbetingelser skulle oppfylles. Han skal ha benektet at de palestinske selvstyremyndighetene har gått med på fredssamtaler uten at disse kravene blir oppfylt.
Nå vil PA-myndighetene henvende seg til FN for å få en slutt på Israels bygging på det de antar er deres land. – Hvis ikke USA nå vil hjelpe oss, får vi søke hjelp andre steder, sier Hanan Ashrawi, en seniortalsmann for Den palestinske frigjøringsorganisasjon, PLO.
En talsmann for den israelske statsminister, som ønsker å være anonym, sier at PA-araberne har lovet å droppe sin kampanje overfor FN og komme til forhandlinger. Møtene er planlagt å var i opptil ni måneder. Dersom de bryter dette løftet, bryter de betingelsene for forhandlingene.
Israel har bygget boliger for rundt 500.000 mennesker i områdene de vant etter seksdagers-krigen araberne startet. Disse boligene ligger i områder Israel tar for gitt at de kommer til å beholde etter fredsforhandlingene uansett utfall. Årsaken er landets behov for grenser som lar seg forsvare. Øst-Jerusalem blir heller aldri aktuelt å tilby PA-araberne.
Araberne på sin side har truet med rettssak om krigsforbrytelser dersom forhandlingene slår feil.
Det finnes mer enn 200 omdiskuterte territorier i verden. Neppe noen er mer interessante for mediene enn nettopp denne.