Tusenvis av grekere i Tessaloniki deltok lørdag i en stor minnemarkering for de mer enn 50.000 jødene som mistet livet i nazistenes konsentrasjonsleire under den tyske okkupasjonen av nord-Hellas under Den annen verdenskrig.
Marsjen markerte slutten på en hel uke med aktiviteter i denne forbindelse, skriver Times of Israel.
Rundt 3.500-4.000 mennesker stilte opp den klare, kalde lørdagsmorgenen for å være med på marsjen. Dette er den første offentlige minnemarkeringen av dette slaget i Tessaloniki.
Byen huset en gang en levende og fargerik gruppe sefardiske jøder. Den ble til og med kalt for «Balkans Jerusalem» på grunn av den store andelen jøder. Rundt 25% av befolkningen i Tessaloniki, eller Salonika eller Saloniki, som den ble kalt, var jødisk før krigen.
I dag er det ca. 1000 jøder tilbake. Disse er stor sett etterkommere av de overlevende fra dødsleirene, eller de få som klarte å komme seg unna nazistene ved å gjemme seg utenfor byen, eller ved å slå seg sammen med greske motstandsfolk i fjellene rundt byen. I dag er Tessalonikis jøder en tett sammensveiset gruppe med tre synagoger, en barneskole. De har tette bånd til Israel.
De fleste av deltagerne i minnemarsjen var ikke-jøder – grekere i alle aldre. Her stilte også en gruppe anti-fascister, representanter for den gresk-ortodokse kirke, og Tessalonikis ordfører Yiannis Boutaris og flere andre representanter for myndighetene. Også representanter for Verdens jødiske kongress, sammen med jøder fra Tessaloniki og andre steder var til stede. Verdens jødiske kongress støttet arrangementet økonomisk, sammen med den israelske ambassadør til Hellas, Aryeh Mekel. Det var også noen jøder fra Israel som har sine røtter i byen.
I Hellas er situasjonen den at Golden Dawn, et høyreekstremt, nynazistisk og ultranasjonalistisk parti fikk 7 prosent av stemmene i valget i mai i fjor, noe som ga dem 21 plasser i det greske parlamentet.
[pullquote]Men vi er ikke alene. Vi har Israel.[/pullquote]Den greske statsminister, Antonis Samaras, talte om dette i Monasteriotes-synagogen, den eneste av de rundt 50 jødiske religiøse steder som ikke ble ødelagt av nazistene. Han er den første greske statsminister som noen gang offentlig har besøkt en synagoge. Samaras sa at «nynazistene har kommet frem igjen,» men at det er «ingen plass for rasisme og antisemittisme i Hellas.» Som statsminister ville han fortsette å arbeide for en lovgivning som kan begrense antisemittismen og den hatefulle aktiviteten som foregår i Hellas.
«Vi må ikke forholde oss tolerant til dette fenomenet,» sa statsministeren til de fremmøtte i synagogen. Det var fullt av selebriteter og jøder fra byen. «I dag er regjeringen forpliktet til å gjøre alt som behøves for å unngå en repetisjon [av Holocaust.] Mange mennesker er naive og tror at dette bare hendte i de mørke krokene i historien. De tar feil.»
«Vår oppgave er å påminne om at de verdiene som styrer samfunnet ikke er noen selvfølge,» fortsatte han. «Grekerne sloss mot nazistene. Denne seieren er nå truet av isolerte stemmer som håner minnet om våre jødiske brødre og andre som mistet livet.»
Ronald Lauder, president for Verdens jødiske kongress, talte også til de fremmøtte, og etterlyste en gresk lov som «effektivt straffer holocaustfornektelse.» Kongressen brukte arrangementet til å avholde sitt årsmøte. Han sa at Golden Dawn er «representanter for den samme ekstremistiske og fanatiske ideologien som brakte ødeleggelse over Europa for 70 år siden,» og i virkeligheten er det nazister som i dag har «plass i det greske folkestyret.»
Han minnet om da Hitler ble utnevnt til kansler i Weimar-republikken under en økonomisk krise i Tyskland, mye på samme måte som Golden Dawn fikk sin kraft i en tid med økonomisk ustabilitet i Hellas. Men den gang var det «ikke nok demokratiske krefter som var villige til å stå sammen mot fredens og demokratiets fiender.»
Leder for jødene i Hellas, David Saltiel, som bor i Tessaloniki, sa til Times of Israel etter arrangementet, uttrykte stor bekymring for at nynazistene nå hadde kommet tilbake. «Dette er veldig ille for oss,» sa han. Men han roste statsministeren for hans tale, og la til at utdannelse og strenge lover mot holocaust-fornektelse var den beste måten å bekjempe nynazistene på.
«Men vi er ikke alene,» la han til. «Vi har Israel. Hvorfor skulle et lite samfunn være engstelig?»
