Uimotsagte antisemittiske handlinger vil ramme de av mine muslimske landsmenn som ikke vil noe annet enn å leve i fred med sine naboer.
Willy Silberstein, journalist og mediamann med mange års erfaring, og formann i Svenska kommittén mot antisemitism, skriver om den økende antisemittismen i Sverige. Han la frem sitt syn for the House Foreign Affairs Subcommittee on Human Rights i Washington nylig.
Sverige har rundt 20.000 jøder, altså et mye større samfunn enn Norge har. Men denne gruppen opplever den økende antisemittismen som et økende problem. Jøder som bruker tradisjonelle klær eller har andre, ytre kjennemerker som viser deres identitet, blir utsatt for vold og trusler.
Senteret for det jødiske samfunnet i Malmö ble utsatt for en brannbombe, og gravene ble skjendet.
Silberstein påpeker at dette kommer etter urovekkende politiske signaler. Vi husker Ilmar Reepalus grove uttalelse «vi aksepterer verken antisemittisme eller sionisme i Malmö» og at han helt åpent ba den jødiske befolkningen i landet det råd å ta avstand fra Israel, dersom de ville unngå vold og problemer.

Sammen med andre europeiske jøder, medlemmer i samfunnet vårt som i lang tid har vært patriotiske bidragsytere til landet vårt, føler vi oss nå i økende grad angrepet og sårbare. Og vi ser at det fokus som antisemittismen får blant amerikanske overvåkere, ikke er det samme når det kommer til de europeiske politikerne.

Han uttrykker takknemlighet for de konkrete tiltak noen europeiske ledere har gjort, også i Sverige. Men hvorfor er antisemittismen økende i Sverige?
Silberstein peker på tre faktorer: Han mener europeerne egentlig aldri har akseptert jødene som likeverdige i sine land. Fordi myten om jøder som aliens og noe fremmedartet, gjør at antisemittismen får levekår.
I tillegg mener han at arbeidet som gjøres for å få innført lover for å forby kosher-slaktning og omskjæring får folk til å bli mer fiendtlig innstilt.
Og sist, men ikke minst, er det retorikken og oppførselen til radikale og erklærte antisemittiske islamistledere. Og alle de beroligende uttalelsene som straks kommer når disse åpner munnen, av politisk nødvendige og politisk korrekte grunner. Ofte fra ledere, og ofte fra universitetenes fakultets-enklaver. De vil ha Israel tilintetgjort, det er retorikk som går på sammenligning mellom Israel og Hitler-Tyskland, og det er gjennomtrengende fordømmelser av «sionist-grisene», og det blir likevel glattet over og unnskyldt.
Av denne og andre grunner, skriver han, burde de europeiske lederne absolutt gjort det tydelig at selvsagt skal Midtøsten diskuteres, og Israel er på ingen måte immune for kritikk, men det er likevel klinkende klart at Israel har rett til å eksistere, og hatefull retorikk av landets karakter og folk skal ikke tolereres.
Document.no skriver mer om høringen i Washington, og det er sant, – men det er egentlig uhyre sterke ord – tar vi det innover oss?

Som alle euro­pe­ere vet, men som det er uvel­kom­ment å si høyt, er den nye anti­se­mit­tis­men dre­vet av årelang anti­is­ra­elsk pro­pa­ganda fra hjem­lige poli­ti­kere og mus­limsk innvandring.

Jerusalem Post: The Ugly Face of Swedish Anti-Semittism