I kveld feirer jødene sin aller viktigste høytid, Yom Kippur.
Høytiden begynner i kveld og varer i ca 25 timer.
Navnet på høytiden betyr «soning» og «anger» og er for jødene tiden da mennesket tar ansvar for det man har gjort og gjør seg klar til å gå inn i et nytt år (jfr. Rosh Hashanah) i ydmykhet.
Det er tradisjon å gjøre seg ydmyk ved ikke å vaske seg, bruke parfyme eller gå i skinnsko. Man faster, men små barn og syke eller svake kan spise diskret.
Feiringen av Yom Kippur er grundig beskrevet i Toraen, særlig seremoniene i tempelet (som ikke har eksistert de siste 2000 årene). I synagogen, hvor mye av tiden tilbringes under denne høytiden, nevnes tempelseremoniene.
Man møtes kvelden før Yom Kippur for et festmåltid, i god tid før solnedgang. Etter dette måltidet går man gjerne til synagogen, hvor gudstjenesten er spesiell for denne dagen. Den kalles Kol Nidrei. En del menn går med hvite kjortler, og også noen kvinner. Så faster man til Yom Kippur er slutt.
Ifølge jødisk tradisjon skriver Gud ethvert menneskes skjebne inn i en bok på Rosh Hashanah, og venter til Yom Kippur med å «besegle» dommen. I løpet av «ærefryktens dager» – dagene mellom nyttår og Yom Kippur, prøver jødene å forbedre seg og søke tilgivelse for sin synd mot Gud og mennesker. Mot slutten av høytiden håper og tror man på tilgivelse.
Mange sekulære jøder som ellers ikke feirer høytidene eller går i synagogen, går ofte i synagogen på Yom Kippur, som den eneste dagen i året.
Wikipedia
Det mosaiske trossamfunn, Kbh
