Shabbat Shalom alle sammen.
Igjen har Arbeiderpartiet lagt beslag på sendetiden i NRK med en av sine mange rokader i regjeringskabalen. Valgkampen deres er i full gang, og Stoltenbergs regjering skal lappes sammen igjen etter høstens medfart i medier og granskningsrapporter. Det er et symptom på at alt er tilbake der det var i deres verden. For oss jøder og venner av Israel som de siste årene har vært under vedvarende oppmerksomhet fra tidligere utenriksminister Gahr Støre og hans og politiske kollega og forbilde, baronesse Ashton i EU, gir dette kanskje håp om lysere tider uten de stadige sparkene på leggen i form av anklager om «okkupasjon» og «brudd på folkeretten.» Vi oppfordrer hans etterfølger til å være mer måteholden i bruken av nedsettende karakteristikker av en nasjon som er medlem av FN. La oss heller få se at de meningsløst lange sykehuskøene av mennesker som ikke har råd til å kjøpe seg privat behandling kan få nytte av hans energi og talegaver. Han må selv gjerne kjøpe seg og familien ut av køen, ‒ så blir det jo en ledig plass for en av oss andre.
Hans hjertebarn, ”fredsprosessen” og ”tostatsløsningen” i «Palestina,» er uansett erklært døde av hans venner og kolleger i Hamas og PLO. Siste spiker ble slått i fredskisten denne uken av den palestinske forhandlingslederen Saeb Erekat som utalte seg til det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua, om PLOs ønske om formelt å oppheve den 19 år gamle Oslo-avtalen ved å hevde at alle regjeringene i Israel ”gjorde sitt beste for å sløse vekk enhver mulighet som Oslo-avtalene frembrakte for å oppnå permanent fred.” Han husket kanskje såvidt tidligere utenriksminister Abba Ebans ord om at palestinerne ”aldri lar en anledning gå fra seg til å la en anledning gå fra seg.”
Vi vil imidlertid gratulere israelske forskere og gründere med et nytt og omfattende samarbeid med datagiganten Microsoft. Microsofts leder innrømmer at selskapet langt på vei er et israelsk firma som igjen satser sterkt på å stimulere det israelske gründermiljøet for å videreutvikle sin teknologi og sine produkter. Det er noe å tenke på for dem som skal boikotte israelske varer.
Vi må i dag også berømme IDF for at de klarte å berge mange menneskers liv da de stoppet tre terrorister som kom seg inn fra Egypt for å drepe jøder under den kommende høytiden. Vi sørger dypt over den israelske soldaten som mistet livet under aksjonen. Vi kan imidlertid slutte oss til Ben Gurions motto: ”Den som ikke tror på mirakler er ingen realist.”
Shabbat shalom fra oss i SMA – redaksjonen
************
Gjelder ytringsfriheten bare for profeter?
Medienes oppmerksomhet er i disse dager delt mellom Arbeiderpartiets tilstundende valgkamp og islamistenes bekymring over at ytringsfriheten ser ut til å bre seg. Nå demonstreres det også i Oslos gater mot den tøvete filmsnutten om islams profet. Dette føyer seg inn blant de demonstrasjoner og markeringer som har funnet sted mange steder i verden, og hvor de mest voldelige var i Frankrike denne uken. Demonstrantene i Oslo støttet de demonstrasjonene som skjedde andre steder. Det regisserte drapet på den amerikanske ambassadøren i Libya, Christopher Stevens, var bare innledningen til denne globale happening.
Vi kan likevel være tilfreds med at disse demonstrasjonene i Norge ikke har kostet menneskeliv slik vi ser det ellers i verden. Imidlertid betyr det faktum at man går i demonstrasjonstog mot utøvelse av ytringsfrihet, som i vår kultur er grunnlovsfestet og en selvfølgelig forutsetning for ethvert demokrati, at vårt flerkulturelle samfunn bærer i seg verdier som er innbyrdes motstridende og uforenlige.
Denne type voldelig atferd som vi daglig erfarer i den islamske verden, har ingen paralleller i andre kulturer. Filmer som håner religioner og religiøse skikkelser har skapt vrede og fortvilelse hos mange, men vi har ikke sett voldelige reaksjoner eller drap av uskyldige mennesker som følge av blasfemisk spott andre steder enn i den islamske verden hvor det praktiseres en ”fredens og kjærlighetens religion.”
Kravet om at Vesten skal føye seg etter islamske lover fra den arabiske verdens middelalder er så vidt absurd at det i seg selv er nok til å sikre at muslimene i Vesten ikke vil kunne oppnå den respekt og toleranse de forventer fra frie og uavhengige mennesker. De som opptrer på denne måten og marsjerer uniformskledde i våre gater slik Hirden gjorde, med symboler som mest av alt bringer tankene hen på Middelalderens pestflagg, har misforstått ideen om det flerkulturelle samfunn.
Deres monokultur forlanger en eksklusivitet som er uforenlig med tanken om en liberal multikultur. Mens vi andre feirer de universelle menneskerettighetene som gjelder for alle, gjelder deres begrep om ytringsfrihet bare for dem selv og profeten deres, som ikke synes å ha hemninger når det gjelder å krenke annerledes troende.
Gjør vi ikke som de sier, erklærer de seg krenket. Men skal vi bry oss om det? Har tøvet deres mer krav på å bli tatt alvorlig enn den primitive filmen de klager over? Det vi skal ta alvorlig er truslene deres som rettes mot vårt frie samfunn, ‒ ingenting annet, ‒ og til å passe på dette har vi opprettet hensiktsmessige organer.
Når skal Vesten våge å reagere mot denne type voldelig og truende atferd som stadig forsøker å kue oss ved å innskrenke vår kulturelle handlefrihet? Kan vår nye kulturminister si oss noe om det? Og når har man tenkt å ta til motmæle mot den åpenlyse antisemittismen som kommer til uttrykk fra disse menneskene overalt hvor de ferdes?
Vi forventer ikke dramatiske utspill fra nervøse politikere i et valgår, men om man som et første skritt tillot seg å snakke åpent og sant om disse problemene, ville faktisk mye være oppnådd.
